Norge etter Covid-19

Eiendom: Christian Ringnes, eiendomsinvestor

– Nullrente og massive finansstimuli demper i betydelig grad skadevirkningene av pandemien, ellers ville det vært ragnarok. Men det blir slitsomt fremover, sier Christian Ringnes.

– Hva er det viktigste du har lært av Covid-19-pandemien?

– Noe jeg egentlig alltid har visst: Etter sol kommer regn. Og da gjelder det å være solid og likvid. Mange har de siste årene vært enige om at det ville komme en krise etter mer enn ti år med oppgang, men ingen visste hva som ville utløse den. Og de færreste forsto at et virus fra Kina var den sorte svanen denne gang. Vi så det illsinte nesehornet, men det var så langt unna at vi ikke tok det på alvor før det braste inn i oss.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– Eiendomsbransjen var allerede sent i syklusen, med all-time high i leier og priser og overbygging stort sett overalt. Coronakrisen akselererer de trender som allerede var synlige i butikk og kontor, med mer nettbasert adferd både i handel og arbeid. I tillegg er hotell- og serveringsvirksomhet hardt rammet av etterspørselmangel som følge av lockdowns og sterkt redusert mobilitet.

Bolig og logistikk er minst berørt på kort sikt, men dersom arbeidsløsheten biter seg fast, hvilket for meg ser sannsynlig ut, vil alle sektorer være skadelidende, og det vil ta flere år før det igjen blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Nullrente og massive finansstimuli demper skadevirkningene i betydelig grad, ellers ville det vært ragnarok. Men det blir slitsomt fremover.

– Hvordan navigerer vi tilbake til den nye normalen i din bransje/på ditt fagfelt?

– Tiden leger alle sår. Etter hvert som corona slipper taket, vil etterspørselen komme tilbake. Den som har finansiell og mental styrke til å stå han av og til å tilpasse sine eiendommer til morgendagens behov, vil gradvis oppleve bedre tider. Men det er en lang og bratt motbakke som skal forseres, og det mener jeg eiendomsbransjen ikke fullt ut har tatt innover seg ennå.

Finans: Olav Chen, porteføljeforvalter i Storebrand

– De ekstreme tiltakene spesielt fra sentralbankene viser at finansmarkedene kan delvis utvikle seg separat fra realøkonomien. Det viser hvor mye makt sentralbankene har, på godt og vondt, sier Olav Chen.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Vi har lært at ting kan gå fort og at aktiviteten kan bråstoppe når myndighetene innfører lockdowns for å begrense smittespredning. Vi har lært at virus, i en globalisert verden, kan spre seg kjapt og hvor sårbar man også er når verdikjedene for produksjon er såpass integrerte. Vi har også lært at enkelte husholdninger og bedrifter har overraskende lite buffer eller krigskasse for uforutsette hendelser. Dessuten har sentralbankene vist hvor langt de er villige til å gå, og ikke minst har politikerne vist hvor kjapt de også kan bevege seg når det gjelder å vedta store redningspakker når det ikke er store politiske dragkamper.

– Hvordan vil pandemien påvirke ditt fagfelt fremover?

– Med tanke på fagfelt: De ekstreme tiltakene spesielt fra sentralbankene viser at finansmarkedene delvis kan utvikle seg separat fra realøkonomien. Det viser hvor mye makt sentralbankene har på godt og vondt, da den ekstreme politikken også gir andre utilsiktede konsekvenser. Enkelte lærebøker om pengepolitikk må nok omskrives, og samspillet mellom penge- og finanspolitikk vil nok være annerledes en god tid fremover. Hvordan pengepolitikk videreføres i en situasjon hvor statsgjelden eksploderer, hvor uavhengig pengepolitikken er og hvordan pengetrykking påvirker dette samspillet, er viktige temaer som vil påvirke fagfeltet og finansmarkedene en god tid fremover.

Med hensyn til vår bransje, og trolig mange andre bransjer, har pandemien også vist hvor kjapt man kan ta i bruk teknologi som Teams, videomøter og mer.

– Hvordan navigerer vi tilbake til “den nye normalen”?

– Det gjelder trolig å gjøre ting gradvis, med tanke på å lette på restriksjonene inntil man enten finner en vaksine eller oppnår flokkimmunitet. Hvor man må ta i bruk teknologi til smittesporing, samtidig som man prøver og feiler. Det er fortsatt altfor dårlig testkapasitet pr. nå i juni etter min erfaring, noe som bør oppskaleres så fort som mulig. Jeg tror fortsatt det er for tidlig å si hvilke tiltak og strategi som er riktige, noe man trolig først i ettertid kan vurdere.

Eiendom: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos

– Vi i Obos skal komme ut av krisen ved å investere milliardbeløp i nye tomter og økt byggeaktivitet, øke bruken av nye boligkjøpsmodeller, og vi skal satse kraftfullt på nødvendig fornyelse innen IT og digitalisering, sier Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Jeg tror det viktigste vi har lært som samfunn og enkeltmennesker er verdien av å stå sammen. Ordet dugnad har fått sin renessanse. Her må alle bidra med sitt i form av oppofrelse, kreativitet, fleksibilitet og handlekraft, men også omsorg og medmenneskelighet.

Som leder har jeg lært enda mer om viktigheten av å være tett på medarbeidernes hverdag og å ta et tydelig hovedansvar for å skape trygghet for over 2.600 ansatte i en tid der mange kjenner på stor uro, både for helse og arbeid. Vi handlet raskt og kontant med særlig fokus på en smittefri arbeidsplass. I tillegg har vi vektlagt hyppig, ærlig og tydelig kommunikasjon. Tilbakemeldingen så langt er at de ansatte har opplevd at de er godt ivaretatt.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– Den største delen av omsetningen til Obos kommer fra boligbygging. Her merket vi effekten nesten umiddelbart med kraftig fall i nyboligsalget. Mange planlagte salgs- og byggestarter er utsatt som følge av dette. Selv om nyboligsalget i Norge har tatt seg opp de siste ukene, primært drevet av lave renter, så er det for tidlig å friskmelde boligmarkedet. Makroøkonomisk uro, lav oljepris og en forventet jobbkrise i mange sektorer utover høsten vil påvirke.

I Obos forventer vi et kraftig omsetningsfall for året som helhet som følge av lavere boligsalg og boligproduksjon enn planlagt. Som en solid bedrift med god likviditet klarer Obos seg godt igjennom en slik situasjon selv om vi også har måttet permittere og nedbemanne. Men vi vet samtidig at denne situasjonen rammer mange andre i næringen mye hardere med fare for at mange tusen arbeidsplasser i byggenæringen går tapt.

– Hvordan navigerer vi tilbake til den nye normalen i din bransje?

– Først av alt må vi alle opprettholde dugnadsånden og ikke senke guarden. Dette er ikke over ennå. Byggebransjen må jobbe enda mer med sin produktivitet og benytte anledningen til å se på nye forretningsmodeller. Godt kapitaliserte bedrifter i bransjen må også evne å balansere effektivisering og kostnadskutt, med å ta rett risiko og investere for fremtiden.

Vi i Obos har for egen del bestemt oss for at vi skal investere milliardbeløp i nye tomter og økt byggeaktivitet, øke bruken av nye boligkjøpsmodeller som gjør kjøp av ny bolig enklere og tryggere for kunden, og vi skal satse kraftfullt på nødvendig fornyelse innenfor IT og digitalisering. Slik kommer vi styrket ut av krisen, bidrar til økt aktivitet i økosystemet rundt oss og tar samfunnsansvar.

Finans: Kjertin Braathen, konsernsjef i DNB

– DNB er godt rustet til å håndtere både økte tap og endrede behov hos kunder. Likevel må myndigheter og næringsliv gjøre det de kan for å legge til rette for at vi kommer tilbake til normalen så raskt som mulig, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

– Hva er det viktigste vi har lært av Covid-19-pandemien?

– Vi har lært mye om de økonomiske og samfunnsmessige effektene av en pandemi. Kostnadene for samfunnet, og ikke minst de bedriftene og arbeidstakerne som er berørt, er veldig store. Vi i Norge er heldige som har økonomiske muskler og et svært godt samarbeid mellom det offentlige og det private. Det gjør oss i bedre stand til å takle situasjonen enn mange andre land. Likevel vil vi merke konsekvensene av coronatiltakene lenge.

På den andre siden har vi også lært mye om nye og mer effektive måter å jobbe på. I DNB har vi holdt butikken åpen hele tiden. Vi har klart å hjelpe titusener av kunder som kom i en vanskelig situasjon, selv om de aller fleste kollegene våre har jobbet fra kjøkken og stuer over hele Norge. Norsk næringsliv, og norske banker, har vist stor evne til omstilling. Rundt en fjerdedel av bedriftene hos oss retter seg inn mot nye markeder eller kundegrupper som følge av coronakrisen. Det er viktig læring og imponerende omstillingsevne.

– Hvordan vil pandemien påvirke din bransje fremover?

– De økonomiske konsekvensene av lavere fart i norsk økonomi, flere arbeidsledige og flere konkurser påvirker åpenbart bankene negativt. Men vi er godt rustet til å håndtere både økte tap og endrede behov hos kundene våre.

DNB gikk inn i året som en av de mest solide bankene i verden, og har stor kapasitet til å fylle den samfunnsrollen vi har. Vårt aller viktigste fokus nå er å hjelpe kundene våre gjennom denne situasjonen så godt vi kan. Vi ser også heldigvis en god del positive signaler for mange bransjer nå.

– Hvordan navigerer vi tilbake til “den nye normalen”?

– Det er veldig viktig å få fart i økonomien igjen og få folk tilbake i arbeid. Til tross for Norges sterke økonomi er coronatiltakene veldig kostbare, og det er også tungt for mange å stå uten arbeid. Her må myndigheter og næringsliv gjøre det de kan for å legge til rette for at vi kommer tilbake til normalen så raskt som mulig.

I tillegg er det viktig at vi tar med oss all læringen fra disse månedene om nye arbeidsformer, digitalt samarbeid og nødvendige prioriteringer.

• Les svarene til Gunnar Bøyum, Håkon Haugli og Hilde Bjørnland om hvordan næringseiendom, innovasjon og samfunnsøkonomien vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19: Norge etter Covid-19
• Les svarene til Jon André Løkke, Thomas Hylland Eriksen, Thina Saltvedt og Erling Dokk Holm her om hvordan ny energi, byutvikling og globalisering vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19
• Les svarene til: Petter Stordalen, Kimberly Lein-Mathisen og Trond Riiber Knutsen, Hans Geelmuyden og Håkon Haugli om hvordan reiseliv, teknologi og kommunikasjon vil bli påvirket her: Norge etter Covid-19