<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Money talks: Ingen annen nordmann kan matche seneste års formueshopp til hedgefondtoppen Ole Andreas Halvorsen. Oppgangen skyldes blant annet vellykkede investeringer i selskaper som Amazon, Facebook og Tesla. Foto: Getty Images

Tigergutt øker mest

Ingen annen nordmann kan matche hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsens formuesøkning det siste året. 59-åringen, som er en av finansbransjenes aller mektigste forvaltere, har blitt over ni milliarder kroner rikere og er nå god for 43 milliarder.

Nok et år øker formuen til “Tigergutt”. På samme tid i fjor ble formuen til Ole Andreas Halvorsen , grunnlegger av hedgefondet Viking Global Investors, anslått til 33,7 milliarder, en økning på nær tre milliarder målt mot 2018-anslagene. Men i år er han altså øverst på listen over nordmenn med de største formuesøkningene, drevet særlig av de voldsomme gevinstene fondet har sikret seg som følge av tunge eierposisjoner i børsrakettene Tesla, Amazon, Facebook og Netflix med flere. Suksesshistoriene på Wall Street gir også store lønningsposer. Finansavisen har tidligere referert til at Halvorsen i 2019 var en av bransjens aller best betalte hedgefondforvaltere med rundt 470 millioner dollar, vel 4,3 milliarder kroner, i årslønn. 

Fredrikstad-gutten er tidligere marinejeger, har utdannelse fra Stanford – samt erfaring fra hedgefondet Tiger Management, der kallenavnet kommer fra, og fra den mektige amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley.

Kapitalforvaltere høyt på listen

Også andre kapitalforvaltere er høyt på listen over nordmenn med de mest spenstige formueshoppene det siste året. Christian Sinding leder verdens syvende største oppkjøpsfond, det nå børsnoterte EQT, som har en markedsverdi på rundt 155 milliarder kroner – klart høyere enn ved børsintroduksjonstidspunktet høsten 2019. Etter 22 år i EQT er Oslo-gutten, som har bosatt seg i Sveits, sjef for over 700 ansatte og anslått til å være god for ikke mindre enn seks milliarder kroner. Det er en økning på nesten fire milliarder målt mot fjoråret. 

Anders Misund, EQTs Norge-sjef, sitter på en formue anslått til 2,9 milliarder. Det er om lag 160 prosent høyere enn på samme tid i fjor – og Misund er dermed inne på topp 20-listen over de med størst formuesøkning siste året. 

Påtroppende leder av Oljefondet, Nicolai Tangen, har på sin side en formue anslått til 7,3 milliarder, opp 1,8 milliarder fra i fjor. Forskjellen skyldes at mye mer rundt formuen Tangen har skapt gjennom AKO Capital, som han startet opp i 2005, har blitt kjent det siste året, i forbindelse med ansettelsesprosessen.

Hjemmekjære nordmenn

Pandemiutbruddet har skapt rene bonanzatilstander for mer eller mindre alle forretningsdrivende her i landet med virksomheter rettet mot norske forbrukere. Dette spiller seg så til de grader ut også i Orkla Ork, som er en ledende leverandør av merkevarer til så vel dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel og bakerimarkedet, blant annet. Selskapets aksjekurs ligger på nær rekordnivå. På Oslo Børs har Orkla nå en markedsverdi på rundt 90 milliarder – som igjen slår ut i Stein Erik Hagens lommebok, i kraft av rollen som selskapets hovedaksjonær. Det siste året har Orklas styreformann blitt fem milliarder kroner rikere, og han er dermed en av de i landet med aller størst formuessprang siste år. Vi anslår at 64-åringen nå er god for 33 milliarder, også støttet av solid verdiutvikling for andre deler av investeringsporteføljen i familieselskapet Canica.

Mer hjemmeorienterte forbrukere påvirker også dagligvarekongene positivt. Johan Johannson , hovedeier i NorgesGruppen, samt Rema-general Odd Reitan, kan skilte med formuesøkninger på henholdsvis 4 og 2,1 milliarder. De suverent mest innflytelsesrike herrene innenfor dagligvaremarkedet i Norge er også i år helt i formuestoppen samlet sett. Johansson har nå en formue på 44 milliarder, mens Reitan ligger hakket foran med vel 500 millioner kroner mer å rutte med, etter våre beregninger.

Covid-19 har altså medført en litt endret levemåte – noe aksjonærene i Kid   , Norges største og mest lønnsomme tekstil- og interiørkjede, til fulle merker effektene av. Selskapets aksjekurs er opp med over 70 prosent så langt i år, drevet av nordmenns behov for å friske opp stuer og soverom med nytt interiør i takt med skrinlegging av utenlandsreiser. Kids hovedaksjonær, Bjørn Rune Gjelsten, kan skilte med et formueshopp siden i fjor på nesten 20 prosent, og 64-åringen er etter våre beregninger nå god for 13,5 milliarder kroner.

Eiendomsimperier eser ut

Eiendomsmassen til Ivar E. Tollefsen vokser videre. Byggingen av eiendomsimperiet begynte i Norge, men har siden beveget seg utenfor landegrensene, hovedsakelig i Danmark, Sverige og Nederland. De ultra-lave rentene støtter opp under så vel det norske som de europeiske eiendomsmarkedene. Ekspansjonstakten synes på ingen måte å avta – tidligere i år kjøpte 59-åringen en bred portefølje av privatboliger og næringseiendommer i Tsjekkia til en verdi av nesten 13 milliarder kroner. Tollefsen er, kun slått av hegdefondkongen Halvorsen, den nordmannen som har størst formuesøkning på ett år – og har nå en formue på 29 milliarder, en økning på seks milliarder. 

Pål Georg Gundersen har over flere år, gjennom selskapet Merkantilbygg, utviklet et eiendomsimperium med over 2.000 utleieenheter, blant annet. 68-åringen har i dag en formue på 8,4 milliarder, en verdiøkning på nær 10 prosent. 

Selvaag Bolig   gjør det mye bedre enn selskapene ellers på Oslo Børs, og boligutviklingsselskapets aksjekurs er siden årsskiftet opp med ti prosent. Sammen med sine sønner eier Ole Gunnar Selvaag holdingselskapet Selvaag Gruppen. 74-åringen har på årets liste en formue på 6,7 milliarder, mot seks milliarder i 2019. 

Rir rentebølgen: Eiendomskongen Ivar Erik Tollefsen fortsetter å kjøpe eiendom med begge hender. Konsekvensene blir en formue som bare blir større og større. Foto: Bendiksby, Terje

Treffer bransjevinnerne

Gjennom sitt eget investeringsselskap, Kistefos, er Christen Sveaas eksponert mot en rekke bransjer. I år bykser formuen til 8,9 milliarder, en økning på 3,3 milliarder målt mot året før. Veksten henger særlig sammen med høyere verdianslag på Advanzia Bank, lokalisert i Luxembourg, der Christen Sveaas og Kistefos kontrollerer 60 prosent. I andre kvartal endte bankens resultat før skatt på nesten 300 millioner kroner, en økning på over 30 prosent målt mot samme periode i fjor. 

I likhet med Sveaas har også investor Johan H. Andresen – gjennom Ferd – bygget opp et diversifisert investeringsselskap. Ferd er blant annet en av de største eierne i det svenske netthandelsselskapet Boozt, der selskapets aksjekurs er opp med nesten 130 prosent så langt i år. Sånt bidrar positivt på formuesutviklingen – og Andresen er dermed fortsatt en av landets aller rikeste, med en anslått formue på 35 milliarder. Det er to milliarder mer enn på samme tid i fjor. 

Listen over formuesvinnere inkluderer også i år flere kjente aksjeinvestorer, som Jan Haudemann-Andersen. 62-åringen har en bemerkelsesverdig teft med sine aksjeplasseringer. I år er det særlig det voldsomme kurshoppet i teknologiselskapet Kahoot!, der Haudemann-Andersen er en av selskapets største aksjonærer, som bidrar til at formuen hans når 4,8 milliarder, en økning på 2,6 milliarder siden i fjor. 

Kremmere med listebyks

Kapital vurderer nå Sector Alarm-gründer Jørgen Dahls formue til 7,6 milliarder kroner, en økning på over 50 prosent målt mot fjoråret. Det voldsomme løftet fra året før er knyttet til det amerikanske oppkjøpsfondet KKRs kjøp av 30 prosent av aksjene i Sector Alarm i fjor. Tidligere i år ble det kjent at Dahl var kjøper av Bygdøy-villaen til hedgefondforvalter Thor Johan Furuholmen og hans kone Kristine Furuholmen, til en verdi av rundt 220 millioner kroner – noe som gjorde det til Norges dyreste eneboligsalg noensinne. 

– Vi har hatt mye stang inn, og 2020 blir uten tvil tidenes år for oss, hvor vi allerede ligger nesten 50 prosent opp fra i fjor, uttalte nylig eier og daglig leder i nettbutikkene Netthandel.no og Blivakker.no, Einar Øgrey Brandsdal , til Finansavisen. Pandemiutbruddet får mange forbrukere til heller å handle over nettet, en utvikling som til de grader slår positivt ut for 44-åringen fra Kristiansand. Netthandelsgründeren er i år god for 2,9 milliarder, en økning på nesten 200 prosent målt mot fjoråret, basert på en kombinasjon av den sterke veksten og høyere prising av slike selskaper.

Flere sjømatvinnere – som i fjor

En rekke av landets største oppdrettsselskaper har i 2020 ikke levert de bunnlinjer man før har sett, drevet av mer avdempede laksepriser, jevnt over høy kostnadsvekst – og tøffere eksportmarkeder i ly av pandemiutbruddet. Salmar-gründer Gustav Witzøe er fortsatt den klart største enkeltaksjonæren i Salmar    – men i motsetning til mange av sine konkurrenter har selskapet i 2020 generert god lønnsomhet tross mer utfordrende markeder. Salmars aksjekurs er således opp rundt 20 prosent det siste året. Witzøe kan dermed plusse på sin allerede enorme formue med 3,7 milliarder kroner, og sitter nå på en formue anslått til 33,5 milliarder. 

Gerhard Meidell Alsaker kontrollerer i dag en formue anslått til 6,8 milliarder kroner, over 10 prosent høyere enn i fjor. Gerhard er eier av konsernet Meidell, som fortsetter å levere solide resultater. Datterselskapet Alsaker Fjordbruk er en av de ledende produsentene av oppdrettslaks i Norge. 

Ola Helge Holmøy har en formue på tett opp mot fem milliarder, en økning på 25 prosent fra 2019. Familien Holmøy eier gjennom Holmøy Invest havbruksselskapet Eidsfjord Sjøfarm og rederiet Prestfjord, virksomheter preget av god lønnsomhet.

Reportasjer
Næringsliv