Satte konkurrentene sjakk matt

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 1 i 2020.

For i bank er det nemlig mange gode år, men når det smeller, smeller det skikkelig, og da gjelder det å holde seg unna. Grunnen er asymmetri mellom opp- og nedsiden.

– Går det dårlig i bank, går det ordentlig dårlig på grunn av høy gearing, og at man mister all egenkapitalen, sier Astrup og fortsetter: – Men Norge er i en særstilling. Vi har endel virkemidler som gjør at vi ikke like lett havner i den alvorlige situasjonen fordi vi kan spille på pengepolitikken, finanspolitikken og egen valuta. Det så vi under oljekrisen i 2015–2016. Det var en stresstest. Men norske banker klarte seg ganske bra. I tillegg har norske banker mer egenkapital enn land vi pleier å sammenligne oss med, sier Astrup.

Det er slike betraktninger som fyller hverdagen til Astrup og som bragte ham til toppen i kategorien bank og finans i Kapitals analytikerkåring for andre år på rad. Seieren gir kanskje mer i lønns- og bonuspotten til hovedpersonen selv, som hadde en ligningsinntekt på fire millioner kroner i 2018. Investorer har i hvert fall blitt rikere av å følge rådene til DNB Markets’ finansteam. I sommer rådet de til å kjøpe Storebrand   . Siden den gang har aksjen lagt på seg 40 prosent.

– Storebrand er fremdeles top pick på grunn av utbytter og sparing, som er en megatrend. Jeg er positiv til bank og finans i år, selv om 2020 nok ikke blir like godt som 2019.

Fremdeles tro på sparebanker

Vi møter Astrup i DNBs   hovedkontor i Bjørvika en dyster januardag. Astrup kommer oss blidt i møte. Kinnene er like glattbarberte som skjorten er nystrøken.

Dagen før var han i Trondheim for å snakke med ledelsen i SpareBank 1 SMN   . Mye av tiden til en analytiker går med til å møte de som leder selskapene. Landets sparebanker, eller egenkapitalbevis som det kalles, har vært en gullgruve for investorene i mange år. Astrup mener de gode tidene ikke er over, selv om man ikke kan forvente samme avkastning.

– Totalavkastningen vil kanskje ligge på rundt ti prosent på kursoppgang og utbytte. Det er ganske hyggelig, sier han.

Astrup viser vei i det sinnrike heissystemet i Norges største bank, men som ikke alltid virker like optimalt når mange skal opp og ned om morgenen.

– Det hender jeg må stå flere minutter, forteller 32-åringen.

Det til tross for at han nok kommer tidligere enn mange av sine kolleger. I snitt er han på jobb 07.30 for å stille forberedt til morgenmøtet. Analytikeren gjør det han kan for å delta for å være på pulsen på hva som skjer – og ikke minst plukke opp nyttige råd og aksjetips fra kolleger.

Slått Carlsen i sjakk

Håkon Astrup har noe annet enn Kapitals påskjønnelse å være stolt over.

– Jeg har slått Magnus Carlsen i sjakk. Men det er lenge siden. Sjakk var på et helt annet nivå da jeg drev på enn i dag, sier analytikeren, som selv var så god at han kvalifiserte seg til NM-nivå.

Carlsen og den tre år eldre Astrup møttes over brettet igjen for noen år siden. Da jobbet Astrup som finansanalytiker i Arctic Securities, som hadde hyret inn Carlsen i en markedsførings-gimmick.

– Premiene var basert på hvordan Carlsen trodde vi kom til å prestere. Jeg var den som skuffet ham mest og fikk en trøstepremie, en bitteliten champagne. Det var et berettiget stikk. Magnus hadde troen på meg, men det gikk ikke så bra, sier Astrup og ler litt.

Sent på julebord er det ofte noen som utfordrer Astrup til en runde sjakk.

– Da pleier jeg å vinne.

To kjøp og en selg

Det neste trekket for investorer i året som kommer, er ifølge Astrup generelt å følge med på norske banker. I tillegg til å ha Storebrand som favoritt roper han løp og kjøp Sbanken SBANK.

– Aksjen har blitt straffet endel. Sbanken har de mest fornøyde kundene i Norge. Nesten 95 prosent av bankens totale utlån er boliglån som har lavere belåningsgrad enn bransjegjennomsnittet, sier han.

Men svenske banker advarer han mot, og særlig Handelsbanken, som han kjører en klar salgsanbefaling på.

– Handelsbanken har fremdeles en haug med filialer og høye kostnader. Det er også mer press på boliglånsmarginer i det svenske markedet. Likevel handles Handelsbanken på noen av de høyeste multiplene i bransjen.

Kan ikke dekke DNB

Sammen med Niclas Gehin og Mats Gabrielsen utgjør Astrup teamet som dekker nordiske finansaksjer for DNB Markets, til sammen 26 selskaper. DNB Markets er en del av DNB, som er det totalt dominerende selskapet i finansindeksen. DNB har en markedsverdi på hele 256 milliarder kroner. Astrup kan ikke komme med anbefalinger, kursmål eller noe som ligner på råd den ene eller den andre veien av habilitetshensyn.

– Det høres problematisk ut ikke å kunne komme med anbefalinger på bransjens største selskap?

– Investorene ser på argumentasjonen også. Vi kan lage egne estimater for inntjeningen.

– Du mener det skinner gjennom hva dere mener likevel?

– Man trenger nok ikke å ha 140 i IQ for å skjønne det, nei, sier han.

Bommet på Gjensidige

Nummer to på listen i finansindeksen er Gjensidige Forsikring   med en børsverdi på 92 milliarder kroner. Før dominerte DNB enda mer. Gjensidige Forsikringsaksjen steg med hele 40 prosent i 2019, noe Astrup & Co ikke hadde tro på. 

– Den største bommen vår i fjor var Gjensidige Forsikring, som vi hadde en hold-anbefaling på. Vi syntes den var dyr da den ble handlet på 20 ganger inntjeningen, men aksjen har bare blitt dyrere. Jeg tror den faller inn under aksjekategorien TINA, there is no alternative. Siden rentene er så lave, er investorene villige til å betale mye for aksjer som minner om obligasjoner. Dette gjelder typisk for de store skadeforsikringsselskapene.

– Flere av konkurrentene dine har tatt ned anbefalingen etter brannen i parkeringshuset på Sola. Hva tenker du om Gjensidige-aksjen nå?

– Isolert kan nok Q1-tallene bli dårligere enn vanlig. Forsikringsselskapene er smarte. De forsikrer seg igjen. Gjensidige taper for eksempel kun 100 millioner kroner på enkelthendelser. Vi tør ikke å si selg på et så godt selskap som Gjensidige, og kjører hold.

Skille på bjellesauer

Forbruksbankene har vært omstridt og foraktet av venstresiden og elsket av bjellesauer, som har håvet inn papirgevinster i mange år før det smalt for flere av aksjene.

– Bank Norwegian NOFI har tidvis vært en jo-jo. Nå som veksten i bransjen avtar, er det bare de beste som klarer seg. Vi tror Bank Norwegian er et av selskapene som vil gjøre det.

– Hvordan forholder du deg til bjellesauer?

– De påvirker kursen. Det har vi sett med Spetalen i Pareto Bank   nå. Det gjelder å få greie på om de har som hensikt å innta en passiv eller aktiv rolle, for eksempel ved å få styreplass og påvirke strategien. Vi er langsiktige og ser mer enn ett år frem i tid. Som regel er bjellesauer bare støy. Det er spennende at det skjer noe, ellers blir en aksje som en obligasjon, og da blir ikke vår rolle så relevant.

– Mange har reagert på at bankene ikke setter opp renten på innskudd nå. Hva tenker du om det?

– Det er viktig å se innskuddsmarginene i sammenheng med utlånsmarginene. Det stemmer at innskuddsmarginene er på det høyeste nivået på mange år. Samtidig er utlånsmarginene på boliglån på det laveste nivået på over fem år. Det er vanlig at innskuddsmarginene øker og utlånsmarginene faller når Norges Bank setter opp renten.

Astrup-treet

Med Astrup som etternavn kommer man ikke unna å måtte forklare forbindelser til både rikmannsfolk, politikere og billedkunstneren Nicolai Astrup.

– Det er mange Astrup’er. Det hender jeg blir spurt om min relasjon til statsmannen Hans Rasmus Astrup. Jeg mener å huske det var broren til min tippoldefar, forteller analytikeren.

Den Hans Rasmus Astrup ble født på Bolsøy ved Molde i 1831, døde i Kristiania i 1898 og opparbeidet seg en stor formue i utlandet. Han engasjerte seg siden i politikken og satt i regjeringen Sverdrup. Hans navnebror, skipsreder og kunstsamler Hans Rasmus Astrup, er oldebarn av ham. Maleren Nicolai Astrup tilhører en annen gren i familien. Det gjør også Høyrepolitiker og digitaliseringminister Nicolai Astrup og hans bror, investoren Morten Astrup.

– Jeg ville gjette vi er seks- eller syvmenninger, forteller Håkon Astrup.

Vinderen, NHH, London

I likhet med mange i storfamilien har Håkon Astrup vokst opp på Oslo vest, på Vinderen, med to yngre søsken. Moren jobbet i Statens pensjonskasse. Faren holder fremdeles koken i Lånekassen. Astrup gikk på Oslo handelsgymnasium i Oslo og siden på NHH i Bergen.

– Jeg har alltid vært glad i aksjer og kvantitative fag. Man stod litt på vippen på handelsgym mellom NTNU og NHH. Det ble så enkelt at man akkurat ikke hadde gode nok karakterer til å begynne på ind.øk. på NTNU, sier Astrup, som underveis i intervjuet ofte snakker om seg selv i tredjeperson.

NHH-miljøet ble en slags forlengelse av Oslo vest. Astrup er glad for at han også fikk treffe andre mennesker da han gikk på London Business School og få mer praktisk tilnærming til faget enn på NHH. De hadde stadig vekk besøk av eksterne foredragsholdere fra City. Da hadde Astrup også jobbet noen år som analytiker i meglerhuset Arctic Securities og hadde mer velfylt bankkonto enn da han var student i første omgang.

– Det er fint å kjenne folk over hele verden. Så har jeg noen å spise middag med når jeg er i Boston med jobb, sier han idet det snart er ti år siden han begynte som analytiker.

Skeis med Oceanteam

Allerede som ungdom sparte Astrup noe i fond. Sine første aksjer kjøpte han som 18-åring i Aker Yards. Selskapet ble kjøpt opp, så den reisen gikk greit, noe han mener var ren flaks. Men seilasen med Oceanteam   noen år senere gikk skikkelig skeis. Selskapet skulle revolusjonere norsk sokkel, men slik gikk det aldri.

– Etter den smellen skjønte jeg at jeg ville lære mer, sier han.

På NHH var han med i Børsklubben og fikk enda mer blod på tann.

– Det gikk veldig bra. Jeg studerte på NHH fra 2007 til 2010. Vi hadde masse cash da finanskrisen inntraff, ca. 50 prosent, og kunne kjøpe mye billig.

– Aksjer er veldig gøy

– Er DNB og andre banker og forsikringsselskaper i ferd med å bli it-selskaper, og er det bruk for deg da?

– Det er et godt spørsmål. Man trenger et mellomledd mellom finans- og realøkonomi. Det må være aktører som tilbyr finansiering, forsikring og sparing. De trenger regulering. Det er ikke sikkert at selskaper som Google og Apple vil være interessert i det. Landskapet vil definitivt endre seg.

– Mange analytikere går over på forvaltersiden etter hvert. Er det også din plan?

– Jeg er av den oppfatning at for å gjøre en god jobb, må man fokusere på den. Jeg synes det er veldig spennende å være analytiker. Men jeg vil ikke lukke døren til å bli forvalter med tid og stunder. Aksjer er veldig gøy.