– Ble bedt om å finne meg en hobby

Hun er daglig leder for rederiet Ervik & Sævik i Fosnavåg, som hun startet med sin eksmann Espen Ervik i 2006. Sævik er daglig leder, mens Ervik er teknisk sjef og skipper på multifartøyet “M/S Chistina E”, som opererer innen fiskeri og offshore.

I 2010 bodde familien i Skagen i Danmark, hvor “M/S Christina E” ble bygget.

Det var hennes daværende ektemann Ervik som “beordret” henne til å finne seg en hobby tilbake i Danmark i 2010.

– Det ble mye venting i Skagen, og vi kjente få. Jeg var byggeleder for skipet. Vi var der uten familie og venner, selv om vi hadde barna og et team fra rederiet. Jeg er adoptert fra Ecuador, er en rastløs og sosial person og liker at det skjer ting. Jeg begynte å jogge og se på kunst. Det var sånn kunstsamlingen min startet, forteller Rita Christina Sævik på telefon fra Fosnavåg, stedet Kapital kåret til Norges Næringsby i både 2008 og 2010.

Omsetter for 100 mill.

Ytterst i havgapet på Nordvestlandet yngler det med både fisk og i næringslivet. Deler av laksegiganten Mowi   har virksomhet i Fosnavåg. De to børsnoterte selskapene Solstad Offshore   og Havila Shipping   holder til her.

Milliardæren Per Rolf Sævik står bak Havila Shipping. Han er fetter til moren til Sævik’en som Kapital har intervjuet.

– Per (Sævik, red. anm.) har vært et forbilde og en jeg har kunnet spørre om råd, forteller Rita Christina Sævik.

Det er også fiskeri og offshore hun og eksmannen Ervik har slått seg opp på. I tillegg til at de har en fot innen næringseiendom og en liten portefølje med investeringer. De to eier 50/50 av businessen.

Fra de startet rederiet har omsetningen vokst til 100 millioner kroner fordelt på de tre bena som ligger i ulike selskaper. På grunn av en omorganisering i fjor er ikke andre tall tilgjengelig.

I rederiet er det særlig multifartøyet “M/S Christina E”, med prislapp på 300 millioner kroner, som genererer inntekter. Det var altså det fartøyet de ventet på året i Skagen og som var starten på kunstsamlingen hennes.

Ante ikke at Furuholmen var musiker

Nå har Sævik alt fra abstrakt kunst til skulpturer og gullaldermalere signert både norske og utenlandske kunstnere i samlingen sin. Rederen har utviklet et nært vennskap til kunstneren Magne Furuholmen, som hun helt utrolig ikke ante at også hadde en megakarriere bak seg i popgruppen a-ha.

– En gang var jeg med på en konsert med Magne. Det var veldig rart for meg å se ham i rollen som musiker, forteller 43-åringen, som altså er i riktig aldersgruppe til å ha hatt a-ha som favorittband i barne- og ungdomsårene.

Furuholmens bilder og verker av andre kunstnere er hun derimot veldig oppdatert på.

– Kunsten gir meg veldig mye. Jeg har ikke tenkt på den som investering. Jeg har hatt et godt liv, men det har vært ups and downs. Da har kunsten vært et sted jeg har fått påfyll av energi og fått trøst. Særlig kunsten jeg har hjemme avspeiler hvem jeg er, sier Sævik, som er en av få kvinnelige kunstsamlere i Norge.

Starten i Skagen

Siden 1800-tallet har kunstnere valfartet til Skagen for å male. Noen av de aller mest kjente bildene i dansk og delvis norsk kunsthistorie er malt her, deriblant Peder S. Krøyers “Hip hip hurra”-motiv fra 1888.

– I Skagen er det mange gallerier, forteller Sævik. – Jeg gikk fra null til å kjøpe bilder til 40.000 kroner for å utsmykke. Det var et stort sprang, sier hun.

En av kunstnerne som fenget rederen var russisk. Sævik oppdaget bildene hennes på det luksuriøse badehotellet Ruths Hotel.

– Hun malte store og abstrakte bilder. Kunstneren, som jeg nå ikke husker navnet på, hadde hatt en forferdelig barndom. Verkene traff meg veldig, sier Sævik om maleriene som kostet 50.000–60.000 kroner.

Hos Galleri7 fant hun også flere kunstnere, deriblant Steen Karlsen, kjent for fargesterke motiver fra Skagen.

Men det var en norsk kunstner som ble aller viktigst for henne: Magne Furuholmen.

– Jeg leste en artikkel om ham i Bonytt og kontaktet galleristen Hugo Opdal, som kjente Magne.

Kontaktet Magne Furuholmen

Opdal driver galleri på en av naboøyene til Fosnavåg. Han satte Sævik i kontakt med Furuholmen.

– Magne tok meg med til Blaafarveværket, hvor det var en stor utstilling med kunsten hans. Der fikk jeg se hele repertoaret fra maleriene han laget for å male bort sorgen etter farens bortgang til helt abstrakte trykk uten bokstaver. Det gikk ikke an å se at det var én og samme kunstner som hadde laget alt sammen, sier Sævik om fascinasjonen for Furuholmens kunst, noe hun blant annet deler med milliardæren Kjell Inge Røkke.

Magne Furuholmen har spesiallaget tre store krukker som skal representere Rita Christina Sævik og foreldrene hennes.

– Jeg laget en beskrivelse om oss. Magne har tatt ut ordene som definerer hver og en. Krukkene står i hagen til foreldrene mine, sier Sævik.

Til sammen har hun og eksmannen nesten 20 arbeider av Furuholmen. De utgjør godt over en tredjedel av samlingen.

Starter galleri

I likhet med de fleste kunstsamlere sliter Sævik med plassen. Hun har fylt opp kontoret og multifartøyet MS Christina E. med kunst. Hjemme er veggene tapetsert med både Biri-tapet og kunst.

– Det er ikke noe ledig plass, sier hun.

I en næringspark Ervik & Sævik Eiendom står bak, og som bygges i Fosnavåg og skal hete Horisont, skal det også være galleri og spisested.

Det er inspirert av kultursatsningen til Reitan-familien på Britannia Hotel i Trondheim. Den første kunstneren som skal vises er Magne Furuholmen, trolig i april neste år som er planlagt åpning, og deretter følger Nico Widerberg.

Kunstmiljøet har hun også helt bevisst brukt for å prestere bedre i business.

– Jeg tok et kurs i forhandlingsteknikk før vi skulle starte byggingen av "M/S Christina E". CoachTeam utfordret meg til å bevege meg i et helt nytt miljø for å trene på hvordan jeg skulle agere i andre miljøer enn dem jeg er vant til. Det har vært lærerikt.

Kjøpte Eckersberg

– Hvordan har samlingen utviklet seg?

– Det er med kunst som med mat. Jo mer man smaker, eller altså ser, jo mer liker man, sier hun.

På Blomqvists jubileumsauksjon i fjor høst, som fikk mest oppmerksomhet for 14-millionersrekorden for et Kittelsen-maleri, vant Sævik en annen budkamp.

Hun stakk av med Eckersberg-maleriet “Landskap med Romsdalshorn”, 1868, etter å ha gått mer enn 65 prosent over utropsprisen.

– Jeg handler kunst med hjertet. Eckersberg-bildet falt jeg for med en gang jeg så det. Man maler ikke sånn lenger. Jeg bare hang på i budrunden, sier Sævik om summen på 510.000 kroner.

– Fikk du angst etterpå for at du hadde gått så høyt?

– Nei. Hvis det hadde hadde vært så knapt økonomisk, kunne jeg ikke vært med i budkampen, sier hun.

Inkludert omkostninger måtte Sævik ut med knappe 640.000 kroner for motivet, som finnes i flere versjoner. Det er blant annet også i samlingene til Trondheim Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum og sågar Nationalmuseum i Stockholm.

– Nix i Broslo

I 2019 stod Sævik oppført med en formue på 37 millioner kroner, ifølge skatteligningen. Det året var inntekten hennes 1,4 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2018 var 42 millioner kroner i formue og tre millioner kroner i skattelignet inntekt.

– Hva var det siste kunstverket du kjøpte?

– Tre verk av Nix i Broslo. Jeg har så vidt fått pakket dem ut, sier hun.

Et av bildene er tredelt med en TV, et øye og en dinosaur.

– Vi mennesker får utrolig mye søppel via TV. Øyet symboliserer at det passer på. Mennesker er en truet art, derfor har de malt dinosauren. Det fengslet meg. Det er tredimensjonalt. Med lyssetting tror jeg dette kommer til å bli veldig fint.

– Fiskerjente og styrmann

– Hvorfor tror du det er så få kvinner som samler på kunst?

– Det har jeg aldri tenkt over, sier Sævik.

– Jeg har alltid beveget meg i mannsdominerte miljøer uten kvinnfolk. Jeg er fiskerjente og har vært styrmann. Det er få damer i topplederstillinger. I bygg og offshore er det nesten bare menn. Kanskje det er sånn fremdeles at når man blir skilt, blir mange kvinner satt tilbake økonomisk fordi de har kjøpt mat og klær til barna og ikke har kvitteringer på dette.

Fikk vurdert samlingen sin

I vinter hadde rederen besøk av kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen fra Blomqvist.

– Hva ble den økonomiske dommen?

– Det jeg har på kontoret og som er kjøpt via selskapene, har gått noenlunde greit. Det var hyggelig å høre. Det var ikke like bra det jeg har kjøpt på privaten. Der var det mer på minussiden. Jeg har aldri kjøpt kunst for at den skulle gå i pluss. Men nå har jeg lært ett og annet når jeg skal kjøpe kunst fremover. Jeg skal fortsette å være tro mot hjertet, men kanskje ha hjernen litt mer med.

– Det vil si?

– Å være bevisst på hvilke gallerier jeg handler hos, hvem som har kjøpt bilder av kunstnerne og hvor de har stilt ut, sier hun.

Krohg-Hansen sier til Kapital at han så en rød tråd i det Sævik har kjøpt.

– Hun kjøper viktige navn fra den norske kunstscenen de siste 15 år. Det er kunstnere som har markert seg nasjonalt og internasjonalt og som kommuniserer godt med publikum i et offentlig miljø. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Det er en samling underveis, mener eksperten.