Til helvete på 1. klasse

De siste årene har vi stadig fått spørsmål fra norske journalister om vi kjenner oss igjen i virkeligheten fra norsk finansbransje, slik den er gjengitt i Exit. Svaret har hele tiden vært nei.

I løpet av et langt liv innen finans har vi aldri møtt figurer som Henrik, Jeppe, Adam og William, hverken i kundemøter hos DNB, på middagene til Norges Bank, årsmiddagen til NHO, under Pareto-konferansene eller på kostymefestene til Stordalen.

Vi har aldri blitt tilbudt whiskey på et forretningsmøte, ei heller blitt invitert på sexorgie med prostituerte, deltatt på organisert innsidehandel eller sett noen sniffe kokain.

Siden vi sjelden holder ut lenger enn til midnatt de få gangene vi deltar på festlige arrangementer, kan vi ikke utelukke at slikt skjer eller har skjedd. Men det er ikke vanlig.

Det vanlige i finansbransjen, enten det er i DNB, Nordea, Storebrand, Oljefondet, Folketrygdfondet, KLP eller Skagen, er at de ansatte har lang og god økonomiutdannelse, gjerne er blant de beste på kullet, og jobber hardt og systematisk for å sikre finansiering til norske bedrifter, utvikle gründervirksomheter, reise kapital til selskaper i pengenød eller å forvalte det norske folks sparepenger. Mange i finansbransjen jobber mye mer enn det som er vanlig ellers i samfunnet, og i all hovedsak består finansbransjen av lovlydige borgere som hver dag forholder seg til verdens mest omfattende og kompliserte regelverk.

Det er derfor trist hvis det norske folket, etter å ha sett serien (det er cirka 1,4 millioner), blir forledet til å tro at dette er hverdagen innen norsk finans.

Tilliten til finansbransjen har lenge vært tynnslitt. Selv opplevde vi på 1990-tallet å bli stevnet i en injuriesak med krav mot oss på ti millioner kroner etter å ha kalt advokat Niels A.B. Bugge for finansmann, og brukt ham som eksempel på en person som bidrar til å gi tittelen dårlig klang.

Oslo byrett avviste heldigvis at en språklig fortolkning av ordbruken gav grunnlag for å trekke slutningen at Bugge hadde gjort noe ulovlig, slik han hevdet.

– En alminnelig, fornuftig leser vil ikke oppfatte artikkelen slik at Bugge har begått straffbare handlinger. Utsagnene er etter rettens syn ikke egnet til å skade Bugges gode navn og rykte, het det i dommen som Kapital altså kom seirende ut av.

Dette sagt, vi er ikke så naive og uerfarne at vi ikke tror det eksisterer kjeltringer i den norske finansbransjen. Snarere har vi her i Kapital nå 50 års erfaring med å identifisere og omtale mange av de verste hvitsnippforbryterne i landet.

I artikkelen “Virkelighetens Exit” på s. 84 kan leserne finne fire finansakrobater som har hatt en livsstil og måte å gjøre forretninger på,som på mange måter minner om de vi ser i Exit. Ja, de hadde kanskje noe å gjøre med finansbransjen til å begynne med, men de ble tuppet ut eller valgte å slutte enten rett før, eller rett etter, at de faktiske forhold ble avslørt i Kapital. Finansmenn er de derfor ikke, til nød finansakrobaten.

Selv om flere av forholdene vi omtaler ligger en stund tilbake i tid, er det relevant å trekke dem frem nå, fordi de viser at disse tilsynelatende usannsynlige hendelsene i TV-serien faktisk er en del av virkeligheten vår. I hvert fall den vi skriver om her i bladet.

Flere av virkelighetens karakterer er dessuten i gang med ny, og til dels omstridt virksomhet, noe som gjør at det kan være verdt å følge litt ekstra med på dem i tiden som kommer.

Fortsettelsen følger. Til helvete på 1. klasse kunne vært en passende undertittel på sesong 3.

I all hovedsak består finansbransjen av lovlydige borgere som hver dag forholder seg til verdens mest omfattende og kompliserte regelverk.