<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Grønn avkastningspremie forsvant

Etter flere år med til dels svært gunstig verdiutvikling for ESG-relaterte investeringer, er det nå liten eller ingen meravkastning å spore for bærekraftige fond.

ESG-favoritt: Tesla er et av selskapene hvis aksje har fått stor oppmerksomhet i takt med økt ESG-fokus i markedene. El-bilprodusentens aksjekurs flerdoblet seg i fjor, men er ned så langt i år. Foto: Aly Song/NTB
Næringsliv

Oppmerksomheten rundt ESG (miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring) har fått et voldsomt løft de siste årene. Blant annet skal det brukes enorme summer på å omstille verden i grønnere retning, hvilket har skapt et moment for bærekraftige investeringer og tidvis gjort det til noe av det mest lønnsomme man har kunnet beskjeftige seg med. Da Kapital i fjor gjennomgikk avkastningen i ulike fondstyper, hadde ESG-fond gjort det bedre enn alle andre former for fond både ett, tre og fem år tilbake i tid. 

Dette har imidlertid endret seg, viser fersk statistikk. Fond med ESG-tilknytning har fortsatt gjort det veldig bra det siste året, men mindre bra enn aktivt forvaltede aksjefond generelt. ESG-fondenes gjennomsnittlige avkastning er 34,06 prosent i perioden, mer enn halvannet prosentpoeng lavere enn “vanlige” fond.

Dette til tross for at over to tredjedeler av fondene som har gjort det best så langt det siste året, har ESG-tilknytning. Men her gjelder det altså å være selektiv.

Rotasjon

Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management påpeker at den kanskje største forskjellen mellom vanlige fond og ESG-fond er at sistnevnte typisk er overvektet i teknologi, helse og fornybarsektoren, men undervektet i det man kan kalle skitne sektorer som tung industri, olje, kull og gruvedrift. 

– Som et resultat var ESG-fond en fantastisk investering gjennom mesteparten av 2020. Men en rotasjon ut av vekstaksjer og inn i verdiaksjer, som begynte mot slutten av fjoråret, reverserte mye av dette, og denne utviklingen har fortsatt godt inn i 2021. Da fikk man motvind, og mye av meravkastningen i ESG-fond ble visket ut, sier Hellandsvik.

Han illustrerer ved å vise til kursutviklingen for enkelte av tungvekterne på Oslo Børs, selskaper som ikke passerer utvelgelseskriteriene til endel ESG-fond. Disse har steget mye siden i fjor høst, etter å ha gjort det svakt tidligere på året.

– I norsk kontekst ser man for eksempel at Norsk Hydro steg over 100 prosent fra slutten av oktober til april, mens Equinor er opp 60 prosent siden slutten av oktober, så om man ikke eide sånne typer selskaper i denne perioden, har man gått glipp av mye avkastning. Men til sammenligning falt Equinor-aksjen over 30 prosent fra begynnelsen av 2020 frem til slutten av oktober, sier han.

Lavere svingninger

Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket når Kapital forelegger ham avkastningstallene for ESG-fond.

– Det er nå engang sånn at den gamle tanken om “doing well by doing good”, at man kan gjøre det bra ved å gjøre godt, er en sannhet med store modifikasjoner. I en overgangsperiode der mange investorer skifter til grønne selskaper og fond, vil disse få ekstraordinær oppgang på grunn av trengsel i døren. Men det skyldes ikke at det er noe grunnleggende bedre med aksjen, men manglende likviditet, sier han.

Det er nå engang sånn at den gamle tanken om ‘doing well by doing good’, at man kan gjøre det bra ved å gjøre godt, er en sannhet med store modifikasjoner.
Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole

Et poeng som er verdt å merke seg, er at ESG-fondene har hatt et noe lavere standardavvik enn de vanlige fondene. Et lavere standardavvik indikerer mindre svingninger.

– Aktive fond tar ofte større risiko, mens grønne fond gjennomgående har lavere risiko enn det som er vanlig i markedet. Det betyr ikke at den underliggende risikoen er lavere, men at de har en tendens til å bevege seg mindre i rykk og napp. Det er viktig, man kan ikke bare se på avkastningen, påpeker Johnsen.

Han mener at det mest aktuelle alternativet for en investor som ønsker å være litt grønnere enn andre, ville vært relativt passive fond. Og målt mot avkastningen til indeksfond ligger ESG-fondene fortsatt et godt stykke foran. 

Vil være aktive eiere

Fremover tror Knut Hellandsvik i DNB at det fortsatt vil gå mye penger inn i bærekraftige investeringer. Eksempelvis er storbankens nyeste fond, DNB Future Waves, et ESG-fond de har vinklet mot hav og vann.

– Dette gjør vi fordi vi tror det er et enormt avkastningspotensial. For å nå målene i Paris-avtalen skal det investeres ett til to oljefond i året i det grønne skiftet, så det er enorme muligheter. Men vi har mange ulike typer fond, og kundene har ulike behov og interesser. Vår jobb er å tilfredsstille disse med konkurransedyktige produkter som skaper god avkastning over tid, sier han.

For å nå målene i Paris-avtalen skal det investeres ett til to oljefond i året i det grønne skiftet, så det er enorme muligheter.
Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management

Ifølge Hellandsvik er tankegangen rundt ESG-investeringer i ferd med å endre seg. Det å kun fokusere på å ekskludere selskaper tror han er i ferd med å bli historie.

– Jeg tror fokus fremover heller vil være på aktivt eierskap som hjelper selskapene til å ta de rette beslutningene for å bli bedre, både på E-en, S-en og G-en, sier han.

Overprising

Martin Mølsæter, forvalteren som har lykkes best av alle med sine fond det siste året, mener at mange grønne selskaper i dag er “ekstremt overpriset”.

– Når altfor mange vil investere i et selskap, blir det overprising. Jeg tror mange investorer føler at de er med på å redde verden når de investerer i grønne selskaper. Det gir en “feel-good-effekt” når man sitter i middagsselskaper og forteller om ESG-aksjene sine, men det koster i form av lavere avkastning, sier han.

Det gir en ‘feel-good-effekt’ når man sitter i middagsselskaper og forteller om ESG-aksjene sine, men det koster i form av lavere avkastning.
Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

Mener du at det er en grønn boble?

– Ja, det har vært altfor mye penger som har blitt puttet i ESG-aksjer, og det gir bobleprising. Likevel tror jeg det er flere selskaper som kan tjene mye på det grønne skiftet, sier Mølsæter, og trekker frem Norske Skogs miljøsatsing Circa Group og gründerselskapet GreenCap Solutions.

– Jeg tror Circa kan tidoble seg i løpet av fem år. Selskapet ligger langt foran konkurrentene og kan bli en ordentlig vinner. GreenCap er også et veldig spennende case, med sin grønne CO2-teknologi. Jeg tror det også kan bli en tidoblingskandidat på 12 måneder. De har fått mange kontrakter, og jeg tror det kommer til å eksplodere når de går på børs til neste år.

Jeg tror Circa kan tidoble seg i løpet av fem år. Selskapet ligger langt foran konkurrentene og kan bli en ordentlig vinner. GreenCap er også et veldig spennende case.
Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

Tidoblingskandidat: Circa Group er en favoritt hos flere forvaltere, deriblant Martin Mølsæter, som mener selskapet ligger langt foran sine konkurrenter. Foto: Circa Group

Generelt er Mølsæter langt på vei enig med Knut Hellandsvik i at det største potensialet ligger i å se til selskaper som kan bli grønne, snarere enn de som allerede har fem av fem ESG-stjerner hos Morningstar.

– Investorer bør se etter selskaper som vil forbedre ESG-scoren sin, det er der pengene ligger. Alle skal kjøpe de som allerede er blitt flinkest, og da blir aksjene overpriset. Kjøp heller aksjer som har to stjerner med potensial til å bli flinkere – det er bedre for avkastningen og for verden, sier han.