Tysk bad boy-kunstner: – Det gjennomsnittlige er som døden

– I Norge er det mange som finner likheter med Bjarne Melgaard, selv om innholdet er veldig annerledes. De er fra samme generasjon og har krysset hverandre i kunstmiljøet i Berlin på 90-tallet. Jonathan Meese er stor og viktig i Tyskland. Men han er ikke så kjent i Norge, sier Atle Gerhardsen. 

Han driver galleriet Gerhardsen Gerner sammen med Nicolai Gerner-Mathiesen på Tjuvholmen i Oslo. De to hadde også tidligere galleri i Berlin og fikk med seg Meeses gjennombrudd under Berlin Biennale i 1998. Da var Meese fremdeles student. Det ene ledet til det andre, og Meese fikk aldri gjort seg ferdig på kunstakademiet i Hamburg. Til slutt ble han kastet ut av lærestedet og blir av enkelte fremdeles yndet kalt for skole-dropout.

Interessen for kunstnerskapet har holdt seg. 

– Jonathan regnes som en av de store, tyske malerne i sin generasjon. Men han er også kjent for installasjoner, performance og aktivisme. Elmgreen & Dragset og Vibeke Tandberg var i samme miljø som Jonathan på 90-tallet i Berlin, forteller Gerhardsen.

Kjøpt inn av MoMA og Pompidou

Meese har vist kunsten sin verden over og er kjøpt inn av museer som MoMA i New York og Centre George Pompidou i Paris. Han fikk mye medieoppmerksomhet da han ble kastet ut av programmet til Bayreuth Opera Festival i 2014. Da hadde Meese planlagt en lukket performance basert på Wagners opera Parsifal som inneholdt en nazihilsen, og som endte med en rettssak.

Det var omtrent på den tiden at Gerhardsen og Gerner ble mer kjent med Meese i Berlin. Nå arrangerer de den andre utstillingen med kunsten hans i galleriet sitt i Oslo.

Moren opptatt av salget

Kapital møter kunstneren timer før åpningen på Tjuvholmen. Meese kommer mot oss med et stort smil. Utstrålingen er vennlig. Han har langt hår og skjegg. Kledd i sort fra topp til tå.  

– Jeg går alltid i svart. I skapet har jeg 30 like skjorter og bukser. Nå har jeg lagt på meg. Moren min sier jeg ikke må klippe meg, det lange håret skaper balanse, sier 52-åringen og slenger litt på håret.

En eldre kvinne er raskt ute med hånden for å hilse. Det er moren på 92 år. Hun og Meeses storesøster er også med til Norge. De kom kjørende dagen før. Meese har sluttet å fly. 

De to kvinnene trekker seg diskret tilbake.

– Moren min er en av de viktigste personene i livet mitt. Hun har bragt meg til livet med kjærlighet og er sentral i businessen min. Det er også hun som er mest opptatt av hvordan utstillingene mine selger. Hun er født i 1929 og fikk høre at mange i familien døde under første verdenskrig, og hun var barn og ungdom under andre verdenskrig. Nå sier hun: “Har ‘dere’ ikke lært ennå? Voks opp!” sier Meese.

Moren refererer til hat, krig og utnyttelse av naturen og oss selv.

– Så mange kriger 

Nettopp det siste er tema for utstillingen som har fått tittelen “Comical Myths (De Mythen in de Tüten)”. Meese er inspirert av barndom, film og musikk. Mythen in Tüten er for eksempel et band som ble dannet i Hannover i 1979. 

I galleriet på Tjuvholmen vises 22 verk i ulike størrelser, teknikker og materialer – til priser på mellom 145.000 og 960.000 kroner. Det er mest malerier, men også installasjoner og keramikk. Et av fellestrekkene for kunsten er ekspressive malerstrøk og mye bruk av rødt, gult og oransje.

– Det er signalfarger, og der jeg føler verden er nå. Det er så mange kriger som pågår, i Ukraina, mot naturen og i oss selv. Jeg har tatt utgangspunkt i mytologi og leker for å vise hva vi bør være opptatt av nå, de gode ting, sier han.

På og i flere av verkene har Meese festet små lekefigurer han har samlet siden han var liten. Barba, Snoopy og Mummi. Kunstneren samler på mye forskjellig, blant annet bøker. 

– Jeg har tatt med en bok om masker, sier han og tar ut en maske for å posere for fotografen. 

– Jeg kan kjøpe titalls bøker på en dag. De trenger ikke å være dyre, forteller han. 

Meese anslår at han har rundt 40.000 bøker.

– Elsker gull

Et av de mellomstore maleriene på utstillingen har Meese gitt tittelen “My Home is my Castle! (Struppi Langstrumpf)” og med prislapp 53.000 euro. Det står Pippi skrevet med blå skrift over en figur i oransje. 

Meese lurer på hva Pippi heter på norsk. 

– Pippi klarer alt og hamler opp med det gode og det onde. Se på gullet jeg har malt på dette bildet. Det er en referanse til faren hennes, sydhavsøykongen. Alle barn er fascinert av gull. Jeg elsker fremdeles gull.

– Hva er det du elsker med gull? Verdien eller noe annet?

– Drømmen, sier Meese. 

– Jeg forholder meg mer til drømmen enn til virkeligheten, drømmen med respekt for hverandre. Mummiene lever det perfekte liv. De respekterer naturen og hverandre og har ingen politikk, proklamerer han.

Andre referanser i verkene er ett øye, som viser til kyklopene, giganter i gresk mytologi. 

– Her har jeg malt en god voodoo-figur og en god djevel.

– En god djevel? Det må du forklare. 

– Den er baby. Det finnes ikke noe ondt i babyer. Alt det onde kommer siden. Djevelbabyer er bare gode, mener kunstneren.

– Begynte å studere økonomi

Meeses foreldre møttes i Japan. Faren var britisk, moren tysk og dro til Japan fordi hun ville besøke sin eldre søster, som var lege og hadde bosatt seg i landet med familie. Kunstneren er yngst av tre søsken. Han bodde et par år i Japan – hvor han også har stilt ut – før de flyttet til Tyskland. 

– Moren min ville at jeg skulle bli businessmann, forteller Meese. 

– Jeg begynte å studere økonomi, men tok aldri noen eksamener. Jeg visste ikke at det fantes steder man kunne studere kunst før jeg var over 20 år, forteller han. 

Det var mens han gikk på kunstakademiet i Hamburg at han fikk antatt en installasjon på den da nyoppstartede Berlin Biennale. I dag er dette en av de mest sentrale samtidskunstutstillinger i verden, og foregår ulike steder i Tyskland.

Det var spesielt på slutten av 90-tallet at kunstmiljøet sydet i Berlin. Noe annet som var ekstraordinært var at de tre kuratorene som valgte ut verkene det året, også hadde stor innflytelse på kunstmarkedet. Først og fremst var det sveitseren Hans-Ulrich Obrist. Han har blant annet blitt rangert blant de 100 mest innflytelsesrike menneskene i i kunstverdenen.

Kastet ut av kunstakademiet 

Meeses karriere tok av etter biennalen. Kunsten hans ble vist i gallerier i Tyskland og siden i St. Gallen, Milano, Wien, New York, Paris og London. Alt på kun få år. I 2001 tok rektor ved kunstakademiet i Hamburg kontakt og sa: “Nå må du gjøre deg ferdig, ellers må vi kaste deg ut.”

– Det var en ren formalitet. Jeg hadde ikke gjort noe galt, men jeg hadde ikke tid til å studere mer. Jeg spøkte med at tapet var størst for dem, sier Meese. 

– Hva er milepæler for deg?

– Berlin Biennale, selvfølgelig. Men også at jeg kom inn på kunstakademiet. Da jeg fikk brevet, begynte moren min og jeg å danse, forteller han.

Ellers trekker han frem galleristene sine, som han omtaler som beskyttere, og flere performancer, og tilføyer:

– Det er så mye å velge mellom.

Rettssak pga. nazihilsen

Meese går over til å snakke om den tyske komponisten Richard Wagner (1813–1883).

– Jeg er en stor fan av Wagner. Han har inspirert meg mye.

– Ja, hva skjedde egentlig i 2014? Du ble kastet ut av Wagner-operafestivalen i Bayreuth, og så ble det også rettssak? 

– Jeg hadde planlagt en performance, en ny produksjon av Wagners opera Parsifal. Det var et kjempeopplegg. En liten del av det var en nazihilsen. Fordi det var gjort i en performance, var det kunst. Jeg ble lei meg for at det ble slik. Bayreuth turte ikke å satse på meg. Jeg møtte i retten. Dommeren var ung. Hun frikjente meg. Det handlet om kunstnerisk ytringsfrihet, sier Meese. 

Til det tyske businessmagasinet Der Spiegel konkluderte Meese i kjølvannet av episoden: “Art has no place in Bayreuth. Meese didn’t fail with Wagner, Bayreuth failed with Meese.”

– Nå er jeg mest opptatt av små show, sier Meese til Kapital.

– Hvilket forhold har du til kjøpere og samlere? Pleier du tid med dem?

– Ja, alle som driver med kunst er mine venner. Det er så mange fantastiske folk i kunstverdenen, sier han.

– Blodrommet

– Skal vi gå inn i blodrommet? sier kunstneren så og peker mot det halvlukkede rommet hos Gerhardsen Gerner på Tjuvholmen. 

– Blodrommet?

– Ja, her har jeg brukt mye rødt. Rødt er for eksempel hjertet, men også blod og krig, sier han.

På den ene veggen henger hovedverket på utstillingen. Det har tittelen “Dr. ‘Motherdance’ (!)”, 2022 og er priset til 99.000 euro. Meese sier han har malt seg selv i tre stadier i livet. 

– Hvor er du nå?

– Jeg føler jeg er den yngste til høyre, men jeg befinner meg nok mer i midten, sier han og tar på seg en keramikkmaske han også har laget. 

Meese forteller at han er opptatt av gesamtkunstwerk. Enkelt forklart brukes det for å beskrive “helhetlige” kunstverk. Det vil si alle former for estetiske uttrykk. 

– Vil føle på alt!

Tidligere på dagen har Meese vært på Nasjonalmuseet. Munch-rommet har gjort inntrykk. 

– Kunstnerne på slutten av 1800-tallet kunne virkelig sette fingeren på det! Vi har ikke lært noe. De forholdt seg til realitetene på en helt annen måte den gangen, mener Meese. 

– De aksepterte at man var sliten, syk og at det fantes hat og krig, sier han. 

– Man trenger alt i livet, de store oppturer og de store nedturer. Jeg vil føle på alt! sier han og slår ut med armene.

– Det gjennomsnittlige er som døden. Men det eneste vi trenger er kjærlighet og respekt til naturen, familien og kunsten. Bare se tilbake i verden. Det er bare kunsten som blir stående igjen, hevder han.

Ett av Meeses verk på utstillingen er direkte inspirert av Munchs ikonbilde “Skrik”. Meese har kalt det “Kriech-Halloween”. Kunstneren er også opptatt av Warhol, Picasso og Jorn.

– Svart og gjennomsiktig er yndlingsfargene mine, sier Meese.

– Er det? skyter Stephan Kallage inn. 

Han er produksjonsmanager for kunstneren og styrer “entouraget” i Berlin. 

– Det visste jeg ikke, sier han. 

De to har jobbet sammen i rundt 15 år.

– Jeg ble så opptatt av det lille portrettet av van Gogh på Nasjonalmuseet, svarer Meese. 

– Nå skal jeg begynne å bruke mer grønt og blått, sier kunstneren og gir oss et kyss på hvert kinn til avskjed.

– Den forrige gikk ok

Kapital blir stående og prate med galleristen Gerhardsen. 

– Jonathan har endel som jobber for seg, men det er mest med det praktiske. Det er ikke sånn at assistentene har laget kunstverkene. Han har en stor produksjon og holder til i et gammelt vannverk i Berlin, sier han og fortsetter:

– Jonathan har for eksempel ikke mobiltelefon og forholder seg ikke så mye til priser. Den forrige utstillingen hos oss i 2018 gikk ok salgsmessig. Meese er overraskende lite kjent i Norge. Vi vet at noen av de yngre, norske kunstnerne er opptatt av kunstnerskapet hans, melder Gerhardsen.

Syvganger'n

Før sommeren skrev Kapital om kunstneren Andrea Scholze (født i 1988), som jobber mye med keramikk, og hvis kunstnerskap flere mener har investeringspotensial. Scholze fortalte til Kapital at hun i studietiden var inspirert av nettopp den tyske multikunstneren.

– Jeg var i Berlin da jeg var student og så et Meese-maleri jeg hadde lyst på. Det kostet 30.000 kroner. Jeg hadde ikke råd. Nå er det sikkert verdt 200.000 kroner. Jeg har kjøpt et trykk på eBay av Meese, fortalte hun til Kapital den gangen. 

Rekorden for Meeses arbeider i auksjonsmarkedet ligger på rundt 1,7 millioner kroner, ifølge prisdatabasetjenesten Artprice. Mange av de høyeste tilslagene ble satt for 10–15 år siden eller mer. 

Det er over tusen av kunstverkene hans som er lagt ut på auksjon. Det er et høyt antall uansett, og enda mer for en levende kunstner.