Ting hjernen driver med bak din rygg

Våre lesere har naturligvis hørt om psykoanalysens grunnlegger Sigmund Freud (1856–1939). Han hevdet at vi mennesker har fortrengte underbevisste seksuelle tanker av “dyrisk” natur, som hos noen mennesker kan bli så sterke at de gir opphav til psykiske problemer. Tolkning av drømmer kan bidra til å løse problemene, mente Freud.

Dagens forskning på underbevisste tanker, som vi i det nedenstående vil kalle ubevisste tanker (unconscious thoughts i fagartiklene), beskjeftiger seg mindre med psykoanalyse og mer med lærings- og problemløsningsprosesser som foregår mens vi holder på med noe annet, som f.eks. trener, sover, vasker gulvet osv.

Neste morgens “eureka”

At løsningen kan komme etter at man “har sovet på det”, er vanlig. Et ferskt, egenopplevd eksempel: Veldig viktig samtale om actionfilmer. Jeg hevder at Jason Bourne-filmene er de beste. Og så kan jeg ikke for mitt bare liv komme på navnet på hovedrolleinnehaveren. Neste morgen: Første bevisste tanke: Matt Damon. Naturligvis.

Jeg regner med at de aller fleste av leserne har opplevd noe lignende. Navn, boktitler osv. osv. Man baler med problemet i en samtale eller over skrivebordet eller når man ligger i sengen om kvelden. Ingen løsning. Men så neste morgen – straks man våkner, eller mens man dusjer etter treningen eller går tur med hunden: Eureka!

Komplekse problemstillinger

Men hva med mer komplekse problemstillinger, som f.eks. hvilken leilighet man skal velge når man har flere alternativer?

Dette har bl.a. den nederlandske forskeren Ap Dijksterhuis studert. Jfr. kilde 1) og 2). I et av hans forskningsprosjekter skulle forsøkspersonene gi fire leiligheter karakterer fra 1 til 10, hvor én leilighet var klart bedre og én klart dårligere enn de andre, men der dette var “kamuflert” ved at en svært lang rekke kvantitative og kvalitative kriterier ved leilighetene ble vist på en skjerm i tilfeldig rekkefølge. Hvert kriterium ble vist på skjermen i noen få sekunder.

Etter presentasjonen av informasjonen ble en tredjedel av forsøkspersonene bedt om umiddelbart å gi leilighetene karakter. Den neste tredjedelen fikk tre minutter til å tenke seg om før de bestemte seg, mens den siste tredjedelen ble distrahert ved at de ble bedt om å jobbe med en helt annen og ikke-relatert oppgave i tre minutter, for straks deretter å bli bedt om å gi karakterer til de fire leilighetene.

Alle tre gruppene ga høyest karakter til den beste og lavest til den dårligste leiligheten. Det interessante var forskjellen i gjennomsnittskarakter mellom høyest og lavest. Høy forskjell ville representere den beste vurderingen. Her var resultatene for gruppen som hadde vært distrahert klart best, mens det var minimal forskjell mellom de to andre gruppene.

Konklusjonen var altså: For å komme til det beste resultatet ved kompliserte problemstillinger, bør man avbryte den strukturerte analysen og la hjernen være distrahert så den får jobbe ubevisst med saken en periode.

Samspillet med det ubevisste

Endel forskere har vært kritiske til noen av Dijksterhuis’ konklusjoner, men det synes å stå seg at man bedre kan løse komplekse problemer om man supplerer den bevisste problemløsningsprosessen med ubevisst tenkning ved hjelp av søvn eller annen distraherende aktivitet.

Dette bidrar bl.a. til å forhindre at tankeprosessen blir sirkulær – dvs. gjentar seg selv, med beslutningsvegring eller stressbeslutninger til følge: “nå må jeg ta en beslutning”.

Det ser ut til at tilrettelagt ubevisst tenkning først og fremst er nyttig der det meste av beslutningsunderlaget er kvalitativt, dvs. ikke basert på tall, slik at hjernen ubevisst kan lage seg en “fortelling”. Men er tallene representert ved figurer, virker det som om de også kan prosesseres i det ubevisste; spesielt for å skille mellom viktig og uviktig.

Forskerne nevner også at ubevisst tenkning kan hjelpe til å avsløre løgner og falske argumenter i en forhandlingssituasjon, for eksempel ved oppkjøp av en bedrift. Da blir man gjerne bombardert med alle typer informasjon, og det blir svært vanskelig å skille vesentlig fra uvesentlig og krevende å detektere falsk eller manglende informasjon. Da gjelder det å ta en pause, gjøre noe helt annet og la det ubevisste få tygge litt på saken.

God automatikk og dårlige vaner

Hva er det som foregår i hjernen når vi tenker ubevisst i forhold til når vi tenker bevisst? Det har bl.a. den israelske forskeren Moshe Bar studert. Jfr. kilde 4). Han har kommet til at ubevisst tenkning trigger de samme hjerneområdene i pannelappen (prefrontal cortex) som brukes ved ansikts- og objektsgjenkjenning, som jo skjer automatisk uten bevisst analyse.

Bar sier videre at vi faktisk bare bevisst legger merke til det som den ubevisste delen av hjernen vår regner som viktig. Det er nok noe vi har arvet fra urmenneskene. Hvis våre fjerne forfedre hele tiden hadde måttet tenke igjennom om slangen var en pinne eller en slange før de skvatt til side, hadde vi nok ikke vært her for å kunne skrive eller lese denne artikkelen.

De samme delene av hjernen aktiveres når en trenet sjåfør ved behov automatisk tråkker på bremsen. Ved innlæringen sendes signaler fra nevnte prefrontal cortex som er involvert i å planlegge komplekse aksjoner, og en annen del av hjernen – striatum – som aktiverer bevegelsen, og bremsing settes i gang.

Ved gjentagelser blir etter hvert inputen fra prefrontal cortex for å trigge bremsingen unødvendig. Den skjer uten bevisst resonnement og analyse ved hjelp av en slags loop mellom striatum og nervesystemet som setter i gang bremsebevegelsen.

Denne ubevisste automatiseringsmekanismen er ikke bare av det gode. Den er nemlig iflg. kilde 5) den samme som også skaper uvaner, som å bite negler eller spise sjokolade mens man jobber. Så det ubevisste har sine sider.

Men tilbake til utgangspunktet: Skal du foreta et vanskelig valg?

Sov på det. 

Kilder: 1) Ap Dijksterhuis og Madelijn Strick, Utrecht University: A case for thinking with- out consciousness. Perspectives on Psychological Science. Jan 2016. 2) Ap Dijksterhujs, Think Different: The Merits of Unconscious Thought in Preference Development and Decision Making. Journal of Personality and Social Psychology. Nov 2004. 3) Brad Bowins, Toronto: Sliding Scale Theory of Attention and Consciousness/Unconsciousness. Behavioral Sciences. Feb 2022. 4) Moshe Bar, Bar-Ilan University: From Objects to Unified Minds. Current Directions in Psychological Sciences. 2021. 5) Ann Graybiel, MIT: Breaking Habits before they start. MIT News. Jun 2013.