Picasso markeres 50 år etter sin død

Neste år er det 50 år siden kunstneren Pablo Picasso døde. Det skal markeres ved en rekke museer i Europa og USA. Det er spanske og franske myndigheter som står bak markeringen, som allerede er i gang. Picasso døde 8. april 1973 i huset sitt, Notre Dame de Vie, i Mougins i Sør-Frankrike i en alder av 91 år.

Det var nettopp her i huset i åssiden noen mener at Picasso var på høyden av sin berømmelse – og rikdom. Her bodde han i 12 år med sin andre kone, den 46 år yngre Jacqueline Roque. Historien skal ha det til at ordføreren i Mougins nektet at Picasso skulle begraves i byen og angivelig refererte til ham som “milliardærkommunisten”.  

For i motsetning til eksempelvis van Gogh, opplevde Picasso vanvittig suksess i sin levetid.

Tyvstarter 20. oktober

Ifølge The Art Newspaper skal det arrangeres rundt 50 utstillinger og eventer i forbindelse med markeringen, som har fått navnet Celebration Picasso 1973–2023. Det hele ledes av en komité med representanter fra Musée national Picasso-Paris, Picassos barnebarn Bernard Ruiz-Picasso og presidenten for Almine and Bernard Ruiz-Picasso Foundation for Art.

Den 20. oktober åpner “Cubism and the Trompe L’Oeil Tradition” på Metropolitan Museum of Art i New York. Andre viktige mønstringer er “Picasso 1969–72: the End of the Beginning” på Musée Picasso i Antibes fra april, “Young Picasso in Paris” på Guggenheim Museum i New York fra mai og “Picasso vs Velázquez” i Casa de Velázquez i Madrid fra september neste år.

Kvinner var en viktig inspirasjonskilde i Picassos liv. Flere av dem hadde han et forhold til, også på si’ mens han var gift. Mange mener at relasjonene var kontroversielle, også før #metoo oppsto. På Brooklyn Museum skal dette settes under lupen, og to symposier skal også gå inn i tematikken. 

Ville slå Matisse

Picasso ble født i Málaga sør i Spania i 1881 og ble regnet som et geni allerede som barn. Han tilbragte mer enn halve livet i Frankrike. De to nabolandene har alltid knivet om hvem han egentlig “tilhørte”. Men det er ikke så rart: Han er en av de mest bejublede kunstnerne både innen akademia og i kunstmarkedet. Picasso er sammen med franskmannen George Braque hjernen bak kunstretningen kubismen og har også vært sentral i flere andre “-ismer”.

Ifølge Picasso-biografien til John Richardson skal det ha vært det ren og skjær misunnelse og konkurranseinstinkt som drev ham til å male “Les Demoiselles d’Avignon” i 1907, som siden har blitt et av hans og kunsthistoriens mest kjente motiver. 

Picasso ville overgå suksessen Henri Matisse hadde med verket “Le Bonheur de Vivre”. Han klarte i hvert fall å terge på seg Matisse, som angivelig skal blitt fly forbannet da han så verket og påpekte de fæle horene Picasso hadde malt. I ettertid har bildene til begge kunstnerne fått status som noen av de viktigste fra 1900-tallet.

For folk flest er nok Picassos krigsmotiv “Guernica” fra 1937 det mest kjente. 

Signaturen ble som en valuta

I auksjonsmarkedet har Picasso flere ganger toppet listen over de høyeste noteringene i verden. 

I 2015 ble maleriet “Les femmes d’Alger (Version ‘O’)” fra 1955 klubbet for 160 millioner dollar pluss omkostninger. Bildet er fremdeles et av de dyreste i verden, selv om kunstmarkedet har gått som en kule siden den gang. Nå ligger Leonardo da Vincis “Salvator Mundi” på topp med 450 millioner dollar. 

– Picasso blir ofte omtalt som lokomotivet i kunstmarkedet, sier kunsthandler Morten Zondag. 

– Det er mye kunst på private hender. Da blir det et marked, påpeker Zondag, som har bakgrunn fra Blomqvist og Kaare Berntsen, men nå driver for seg selv i tillegg til å holde i Munch-samlingen til eiendomsinvestor Pål G. Gundersen.

Ifølge episoden om Picasso i BBC-podcastserien Great Lives ble Picassos signatur nærmest til en egen valuta. Han hadde en enorm produksjon. Prisdatabasen Artprice har over 80.000 auksjonsnoteringer for Picasso. Mens Matisse “bare” står oppført med ca. 14.000. Edvard Munch er eksempelvis notert med knappe 4.000. 

Picasso i Norge

Zondag forteller at Picasso tidlig fikk oppmerksomhet i Norge. 

– Det er en sterk tradisjon for Picasso i Nasjonalmuseet. Nasjonalgalleriet var tidlig ute med å skaffe seg kunsten hans. Det har ført til en bevissthet rundt Picasso i Norge, sier han. 

På museets nettside er det i samlingen listet opp mange verk signert Picasso. Allerede i 1917 sørget Nasjonalgalleriets Venner for å kjøpe “De fattiges måltid", malt i 1903. Noen år senere kjøpte Nasjonalgalleriet både "Gitar og glass", 1911, og "Gitaren" fra 1912. 

– I tillegg har det vært markante samlere som har kjøpt Picasso: Rolf E. Stenersen, Ragnar Moltzau, Arild Wahlstrøm og ekteparet Onstad, forteller Zondag. 

– Det var særlig etter krigen at de kjøpte Picasso. Wahlstrøm konsentrerte seg om grafikken. De andre kjøpte også malerier, sier han.

Tidligere i år skrev Kapital om Stenersen-samlingen, som først ble vist i en stor mønstring på Munchmuseet og siden har vandret til Kode i Bergen. Juvelen i samlingen er Picasso-maleriet "Yvette" som har en anslått markedsverdi på mellon 250 og 300 millioner kroner. 

I Stenersen-biografien til Espen Søbye står det at Stenersen på slutten av 1950-tallet kjøpte 26 Picasso-bilder i USA av ulike samlere og videresolgte ti av dem for samme beløp som han til sammen betalte for alle bildene. 

Haaken åpnet med Picasso

Magister Haaken Christensen var en legende i det norske kunstmarkedet i mange år og bragte mye internasjonal kunst hit via sitt Galleri Haaken, som åpnet i Oslo i 1961. 

– Haaken åpnet galleriet med en utstilling med Picasso-trykk. Han og Stenersen skaffet mye god Picasso-grafikk til Norge, forteller Zondag. 

– Under jappetiden tok prisene på Picasso-grafikk av. Det var særlig i Japan og USA. Mange av de prisene har ikke kommet tilbake.

– Selges det noe Picasso-kunst i Norge?

– Det er ikke så mye, men det hender det dukker opp grafikk, særlig fra den viktige og sentrale "Vollard Suite"’en og fargelinosnittene, men meg bekjent aldri hovedverker, som "Minotauromachy"- og "Weeping Woman"-motiver, sier han om disse motivene som har blitt auksjonert for opptil fire millioner dollar pluss omkostninger.

– Kan bli oppsving

– Man sier ofte at Picasso er en blue chip-kunstner. Er det mer å gå på?

– Jeg pleier å si at det er som med diamanter og hummer. Prisene tikker jevnt og trutt oppover. Man kan ikke forvente seg de voldsomme hoppene. Picasso har en stor produksjon. Nå med markeringen neste år av at det er 50 år siden han døde, vil det trolig føre til økt oppmerksomhet for kunsten hans. Dermed kan det bli et oppsving i prisene.

– Du må også få med Picassos arbeider i Regjeringskvartalet, i både Y-blokka og i Høyblokka, avslutter Zondag. 

Dette var et samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar og pågikk i mange år. Det begynte i Høyblokka. De fleste har nok fått med seg motivet "Fiskerne" som ble sandblåst i fasaden av Y-blokka. Det var Nesjar som utførte jobben etter Picassos tegninger. Y-blokka ble revet i 2020, til tross for sterke protester. "Veggen" med "Fiskerne" er beholdt og kan sees i Akersgaten.