Sladder er bedre enn sitt rykte … i alle fall litt

Selv om vi hører på det sladrerne måtte ha å fortelle, har vi en tendens til å forakte dem. “Sladrehank skal selv ha bank.” På samme måte som vi ser ned på sladderpressens dyneløfting og kjendisprat, men følger med i smug.

Vi er vel også klar over at sladder kan være motivert av ønsket om å straffe de som bryter Aksel Sandemoses Jantelov: “Du skal ikke tro at du er noe” og “Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss”. Sandemose kaller slik sladder et godt bilde på “menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned” som han mener har preget menneskeheten opp gjennom tidene.

Og usann sladder er nesten umulig å forsvare seg mot eller avsanne. “Ingen røyk uten ild” er for inngrodd.

Forskerne er mer nyanserte

De som har forsket på sladder – og dem er det svært mange av – er imidlertid langt mer nyanserte i sitt syn på sladder enn du og jeg.

De har gjerne en ganske “nøytral” definisjon av sladder, omtrent som denne: Sladder er en samtaleform som foregår som en uformell og tillitsfull prat i en liten gruppe som kjenner hverandre godt, der temaet for praten er fortrolig deling av privat og personlig informasjon om noen som ikke er til stede.

Riktig koselig, altså. Selv om også forskerne er klare på at sladder ikke sjelden benyttes til planting av usann eller ikke-verifiserbar informasjon der motivet gjerne er å isolere eller skade andre, og å fremme seg selv.

Og de sier at sladder er særlig utbredt og har ekstra stor virkning i mindre miljøer som på bygdene og i småbyene der nesten alle kjenner alle, samt i yrkeslivet.

I vår tid benyttes dessuten storskala sladder på sosiale medier til å spre usannheter og desinformasjon om politikere og politiske saker både nasjonalt og internasjonalt for å påvirke velgerne.

Men forskerne sier også at sladderen kan være positiv både i motiv og virkning. Den kan advare folk og straffe normovertredere på en billig måte, styrke moral og troverdighet, pleie sosiale bånd, bygge fellesskap, spre informasjon og hjelpe til å finne en make.

Hjerneforskerne og psykologene mener dessuten å ha konstatert at det å sladre og motta sladderhemmeligheter virker beroligende.

Den anerkjente britiske antropologen og evolusjonspsykologen Robin Dunbar går faktisk i kilde 7) så langt som å hevde at sladder har vært avgjørende for vår slekts overlevelse.

Han mener at sladderen utviklet seg hos våre fjerne forfedre så de kunne kommunisere effektivt med og spre informasjon til alle i gruppen, også når den var blitt så stor (over 75–150 medlemmer) at tilstrekkelig hyppig fysisk kontakt ikke lenger var mulig. Det var viktig å vite hvem man kunne stole på, hvem som var en skurk, og hvem av det annet kjønn man hadde en sjanse hos.

Sladderen er unik for oss mennesker. Ifølge Dunbar er det bare vi i dyreriket som er i stand til å snakke om noen som ikke er til stede. Heldige vi.

Sladderen er dessuten en svært effektiv og billig form for straff som koster lite og benyttes i alle samfunn både før og nå. Latterliggjøring og sosial utstøtelse biter og kan bringe normovertredere over på den rette vei. Mer om dette i kildene 8) og 11).

Hvem sladrer hvor?

“Alle” sladrer. Eller i alle fall omtrent 75 prosent av oss. Men husk: Med forskernes definisjon av ordet er det bare 4–5 prosent av sladderen som er ondsinnet og negativ.

Sladring er omtrent likt fordelt på menn og kvinner. Dette på tross av at “gossip”, det engelske ordet for sladder, stammer fra “god-sibb”, som opprinnelig gjaldt en kvinne som sto en nybakt mor svært nær. Men på 1500-tallet ser betegnelsen ut til å ha utviklet seg fra noe som gjaldt et svært nært kvinnelig vennskap, til unyttig småprat mellom kvinner. Og siden til å omfatte menn også.

Når det gjelder det norske “sladder”, stammer ordet fra tysk “sladdern” som betyr småprat eller pludring. Det er ingen klar “kvinnelig” opprinnelse eller utvikling med “sladder” som med “gossip”.

I dag er det særlig mye sladder på jobben. Mange er kjent med uttrykket KMM – Kos Med Misnøye. Typiske KMM-utsagn er “det går aldri bra”, “ledelsen har beslutningsvegring”, “hun bør ikke forfremmes”, “han kommer alltid for sent”, “det er alltid for varmt her” og “maten i kantina er for fet”.

KMM kan vanskeliggjøre eller umuliggjøre gjennomføring av legitime beslutninger og endringer i virksomheter, og være skadelig for enkeltpersoner og deres trivsel og karriere. Dessuten stjeler ryktespredning verdifull tid, kan bidra til klikkdannelse og gruppemotsetninger, og kan føre til at gode ansatte forlater virksomheten på grunn av dårlig arbeidsmiljø.

Men sladder på jobben kan også ha positive sider. Den kan bygge gode sosiale nettverk, styrke enkeltindividers posisjon, og gi verdifull lærdom om hva som er akseptabel oppførsel og handlemåte, og gi mulighet til å forbedre seg uten reprimande fra overordnet.

Utpressing bedre enn ryktespredning?

Etter straffeloven § 330 er det ulovlig å drive med utpressing, herunder ved å søke å skaffe seg vinning ved å true med å sette frem en skadelig form for opplysning om en annen.

I sin oppsiktsvekkende bok Defending the Undefendable (kilde 9) argumenterer filosofen og økonomiteoretikeren Walter Block for at utpressing i mange henseende er bedre enn ryktespredning.

Han hevder: “Ryktesprederen er mye verre enn utpresseren, for utpresseren har i det minste gitt offeret en sjanse til å unngå at ryktet spres, mens ryktesprederen sprer ryktet uten varsel. Offeret får en mulighet til å komme seg ut av situasjonen med gevinst hvis pengene som utpresseren krever er mindre verdt enn skaden ryktespredningen vil påføre offeret.”

Som eksempler på “temaer” som kan være aktuelle for denne problemstillingen, nevner Block utroskap, seksuell legning, gamle synder og sonet straff i fortiden; alt helt legitime ting, men som kanskje offeret ikke ønsker skal bli kjent. Her mener han at utpresseren faktisk er mer moralsk enn den “vanlige” ryktesprederen.

Når det gjelder ulovlige aktiviteter som for eksempel skattesnyteri, underslag og tyveri, påpeker Block at faren for å bli utsatt for utpressing kan ha preventiv virkning.

Endelig nevner Block at utpressing kan ha helt andre former, eksempelvis av typen: “Hvis ikke Rema 1000 setter ned matvareprisene med 10 prosent, vil vi sørge for at alle våre medlemmer boikotter forretningene.”

Overveier du å deale med en utpresser? Da må du være trygg på at han holder det han lover. Du kan jo true ham med å sladre om det hvis han er uærlig.