<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Selgerne trekker i bremsen

Tilbudssiden driver i stor grad annenhåndsmarkedet for kunst, og den har svekket seg. Det vil fortsette neste år. Kjøperne vil holde mer på pengene. Unntaket er for skikkelige godbiter, men de vil det være langt mellom.

Kvinner i vinden: Kitty Kiellands "Torvmyr", 1880, ble klubbet for 1,75 millioner kroner hos Grev Wedels Plass Auksjoner, omtrent det dobbelte av forhåndsvurderingen.  Foto: Morten Henden Aamot
Investeringsanbefalinger

– På klassisk auksjon er vi ned endel, noe som først og fremst skyldes at selgere har levert inn noe mindre, sier daglig leder Knut Forsberg hos Blomqvist. – Hvis verdenssituasjonen med krig, høye renter og større inflasjon blir gjeldende hele neste år, vil nok noen selgere la være å levere inn de mer kostbare objektene, mener han. 

Hos Christiania Auksjoner forteller Pascal Nyborg at de ligger fem millioner under i omsetning i år: – Men vi har hatt en auksjon mindre. Vi ser litt forsiktighet på både innlevering og bud på gjenstander over 300.000 kroner, sier han og tilføyer: – Auksjonsmarkedet beror mye på hva som kommer på markedet. Kommer det en veldig god samling, våkner samlergenet og kundene byr, sier Nyborg.

Vi ser litt forsiktighet på både innlevering og bud på gjenstander over 300.000 kroner.
Pascal Nyborg

Nylig fikk Kapital høre at selgeren av Harald Sohlberg-maleriet “Midnatt”, 1911, vurdert til 14,8–22,1 millioner kroner via Sotheby's, hadde trukket bildet før auksjonen i London den 7. desember.

Hans Richard Elgheim hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) sier derimot at hovedauksjonene hos dem har vært tilsvarende som i fjor, både priser og andelen usolgt. – Men totalomsetningen vil bli lavere på grunn av at Munch-auksjonen 2021 var uvanlig stor, sier Elgheim. 

Lavere enn i fjor

Et maleri av Christian Skredsvig oppnådde det høyeste tilslaget på auksjon i år. “Djupsjøen”, 1901, ble klubbet for 3,5 millioner kroner hos Blomqvist. Til sammenligning var markedsrekorden i fjor på seks millioner kroner for en “billig” Munch. All-time high i auksjonsmarkedet tilhører fremdeles Theodor Kittelsen-maleriet “Andersnatten”, som ble klubbet for 14 millioner kroner i 2020. Omkostninger kommer i tillegg til disse summene og ligger på 20 eller 25 prosent. 

Kun det beste: Christian Skredsvigs “Djupsjøen”, 1901, ble solgt for 3,5 millioner kroner pluss omkostninger, dvs. 4,4 millioner kroner, hos Blomqvist. Men et annet dyrt bilde av samme kunstner ble ikke solgt hos Christiania Auksjoner. Foto: Blomqvist fotoarkiv

Skredsvig-bildet var priset til 1,5–2 millioner kroner. Kapital vet at flere er overrasket over at det gikk så høyt. Etter det vi erfarer, kjøpte selger bildet hos nå nedlagte Kaare Berntsen for 1,9 millioner kroner i 2007, dvs. tilsvarende ca. 2,6 millioner kroner i dag. Blomqvist beholder også sin andel av 2022-tilslaget, trolig 20 prosent. Likevel sitter selger antagelig igjen med en gevinst i dette tilfellet. Men et Skredsvig-bilde til 700.000–900.000 kroner hos Christiania forble usolgt. 

Et Thorvald Erichsen-bilde, “Fra Gausdal”, ble klubbet for 280.000 kroner i 2006. I høst ble det til slutt solgt for 40.000 kroner pluss omkostninger hos GWPA. – Det er brutalt, kommenterer en kunstsamler. 

“Brutalt”: Thorvald Erichsen-bildet “Fra Gausdal” ble klubbet for 280.000 kroner i 2006. I høst ble det til slutt solgt for 40.000 kroner pluss omkostninger hos GWPA. Foto: Morten Henden Aamot

GWPA klarte å selge “hyllevarmeren” signert Harald Sohlberg – “Havfruen”, fra 1897 – for to millioner kroner. Det var etter å ha kuttet prisen fra seks–syv millioner kroner som Blomqvist opprinnelig prøvde seg med. Men et Peder Balke-maleri til tre millioner kroner med upåklagelig proveniens forble usolgt hos GWPA.

Må være sjeldent og spesielt

Kunst signert kvinnelige kunstnere har i snitt løftet seg prismessig de siste årene. Dette har fortsatt, med rekord for Gudrun Kongelf på 550.000 hos GWPA og nest høyeste tilslag for et Kitty Kielland-maleri samme sted, se oppslagsbilde. 

– Trenden med fokus på våre kvinnelige kunstnere vil fortsette, mener Forsberg. 

Elgheim påpeker: – Det må være sjeldne verker av spesielt høy kvalitet for at de virkelig høye prisene skal kunne oppnås. Dette vil antagelig forsterkes ytterligere i 2023. Det er interessant å merke seg at 1800-tallskunst som oppfyller disse kriteriene oppnår historisk høye priser, men den eldre kunsten generelt har færre kjøpere enn før, poengterer han.

Gode objekter vil det være rift om i 2023, men færre vil trolig selge; de venter til tidene blir bedre. Nesten ingen kjøper kunst med lånte penger. Kjøperne vil holde mer på pengene, både fordi de har mindre å rutte med – følt eller reelt – og fordi mange er “ferdige” med å innrede; dette gjelder primært for den litt billigere kunsten, etter å ha kjøpt mye til hjemmet under pandemien. 

Det blir trist og kjedelig i kunstmarkedet neste år.