Til grunn for den opphetede debatten om grunnrenteskatt på havbruk ligger mange år med superprofitt, drevet av stadig høyere etterspørsel over tid. Flere forbrukere i store markeder har fått smaken på oppdrettsfisk. Eksportverdien av norsk laks og ørret har allerede toppet 100 milliarder kroner i år, og ligger med det an til en økning på rundt 200 prosent over det siste tiåret.
Nå har det imidlertid funnet sted et taktskifte, fra jazz til blues, i flere av de store eksportmarkedene. Økende levekostnader gjør at folk i hele Europa får mindre å rutte med. Enkelte vil nok dermed velge å kjøpe rimeligere proteiner enn norsk laks, samtidig som lavere aktivitet i restaurantnæringen er sannsynlig. Noe krakk på etterspørselssiden blir det neppe – laksesalget har vist seg relativt robust i både gode og mindre gode tider – men man kan se for seg lavere vekst enn de foregående årene.
Fortsatt solide priser
I motsatt retning trekker det at tilbudssiden ser stram ut. Ekspertene Kapital har snakket med venter null eller kun svak tilbudsvekst neste år, og dette er i tråd med hva flere bransjeaktører har sagt forbindelse med sin seneste finansielle rapportering. Tilbudet er gjerne mer forutsigbart enn etterspørselen – man kan lettere forutse hvor mye som vil bli slaktet enn hva folk ønsker å spise i fremtiden, og i både Norge og Chile snakkes det om ensifrede økninger.
I sum kan dette resultere i relativt flat prisutvikling året sett under ett. Spotprisen på laks har i snitt ligget på 80 kroner pr. kilo i år, mens forward-prisen hos Fishpool er seks kroner høyere for neste år. For oppdretterne er det uansett nivåer der de fortsatt vil tjene godt med penger. Riktignok har kostnadene også kommet opp, men hvis man legger til grunn et kostnadssnitt på rundt 50 kroner pr. kilo, gir det fortsatt rom for svært gode marginer.
Børsfallet unnagjort?
De endelige detaljene rundt grunnrenteskatten – og dermed effektene av denne – er fortsatt ikke klare, og det kan drøye til neste år før man vet helt sikkert. Det preger naturlig nok næringen og markedet og skaper generell usikkerhet. Som et eksempel kan det nevnes at det at nå knapt inngås fastpriskontrakter.
Men i aksjeverdiene er uansett mye av dette inndiskontert. Lakseaksjene falt som kjent brått da skatteforslaget kom på bordet, og har fortsatt ikke hentet seg inn – sjømatindeksen på Oslo Børs er i skrivende stund ned over 26 prosent sammenlignet med nivået i midten av september. Dersom grunnrenten blir på 40 prosent, bør egentlig nedsiderisikoen være tatt ut.
Alt i alt tror vi 2023 blir et godt år for den norske oppdrettsnæringen, dog ikke nødvendigvis et av de beste. Det kan kanskje karakteriseres som et “hvileår”, hvor folk skal tilpasse forbruksmønsteret til en ny økonomisk hverdag. Ser man noe lenger frem i tid, er bildet et annet: En analytiker påpeker at tilbudssiden i markedet ser ut til å nærme seg en naturlig topp, og i et scenario der etterspørselen for alvor kommer tilbake, kan det være duket for ny laksefest.
