Bordeaux-underdogs som gir mye for pengene

Nevner du Bordeaux for en fan, vil vedkommende nikke anerkjennende og betrakte deg som en person med god kunnskap om vin. Spesielt om du samtidig namedropper Château Margaux, Château Latour og Château Haut-Brion. Skulle du imidlertid gjort samme øvelse om vin fra land som Argentina, Libanon og California, vil det etter vår erfaring handle fort om pris og spørsmålet “kommer det god vin derfra da?” 

Hvorfor er det slik?

Det er nokså enkelt, men forklaringen fordrer litt kontekst: Ingen andre regioner har hatt en slik innvirkning på vinverdenen som Bordeaux i Frankrike. Ikke bare økonomisk, men også kvalitetsmessig. Regionen er – enten man liker det eller ikke – blitt en referanse på smak og blitt sin egne, spesielle vinstil. Det er gjort ene og alene basert på et knippe vindruer og vinifikasjonen av disse. Druene cabernet sauvignon, merlot, cabernet franc, petit verdot og malbec dyrkes overalt i Bordeaux. Og de bidrar alle med sin egen unike smak. Blandet sammen fås det man kaller en Bordeaux-blend. På smak er de beste røde vinene herfra vanligvis kraftfulle og tanninrike, med smak av solbær, plommer og urter i aromabildet. Med alderen kommer seder, tobakk, blyantspiss og vanilje. 

Skyhøye priser

Fra 70-tallet til i dag har Bordeaux stått i førersetet etter som vinsalget stadig når nye høyder. Prisene på de beste produsentene har gått i taket og blir stort sett flasker som aldri åpnes, men lever som investeringsobjekter. Dette blir godt hjulpet av en omsetningsform hvor grossister driver prisene oppover i et marked som virker umettelig for de rette merkenavnene. 

Et godt eksempel på investeringsvin er 1982-årgangen av Château Lafite-Rothschild fra Pauillac. Ved lansering en primeur – forhåndssalg fra vinslottet i 1983 – kostet denne 240 kroner pr. flaske. I dag er prisen rundt 40.000 kroner. 

Når prisene på Bordeaux-produkter stadig stiger, åpner det for bedre priser, og dermed også indirekte bedre kvalitet, fra det vi kaller “underdog”-produsenter. De lager vin som ligner på den fra Bordeaux, men som har sin distinkte, stedegne smak. 

Vi har funnet frem til seks kandidater som leverer i samme retning på smak, til gode priser og med bra kvalitet. 

Judgment of Paris – vendepunktet

Først ut som Bordeaux-underdog må være USA. Helt spesifikt snakker vi om vinområdet Napa Valley i California. Til tross for at de tidligere har laget vin med overdreven bruk av eik og høy alkoholprosent, kan dagens flasker ligne mye på rødt fra Frankrike. 

Gjennombruddet og anerkjennelsen kom allerede i 1976. Da organiserte den britiske vinhandleren Steven Spurrer en blindsmaking av nettopp franske og amerikanske viner i Paris. Hendelsen ble senere kjent som “Judgment of Paris”. 73-årgangen fra Stags Leap Wine Cellars Cabernet Sauvignon og Chateau Montelena vant over de franske toppslottene. Smakingen gjorde at de to landene fikk like høy status, hvilket åpnet for økt kvalitet og interesse for amerikanske viner globalt. 

Den første av de to amerikanske suksessvinene, Stags Leap, ble grunnlagt i 1970. Warren Winiarski hadde som visjon om å produsere cabernet sauvignon av verdensklasse i Napa Valley. Det har han klart å bevise i flerfoldige tiår siden de vant i 1976. I området er jordsmonnet rikt på leire og kalkstein, noe som gir druene perfekte vekstbetingelser. 

Der ovennevnte er best på rødvin, stepper Chateau Montelena inn på hvitvinssiden. De har opparbeidet seg et fantastisk renommé. 

Vingården ble etablert så tidlig som i 1882. I 1972 tok James Barret over eierskapet, en annen person som også fokuserte på å produsere vin i verdensklasse. Gården ligger i Calistoga – også i Napa Valley – med vinmarker plantet langs skråninger langs Mayacamas-fjellene. Dagens Chateau Montelena vil vi våge å påstå er langt bedre enn vinen som vant i 1976. Mindre eik, mer balansert alkohol og eldre vinstokker er nøkkelordene for kvaliteten nå.  

Til Libanon

Bordeaux-vibber får man også andre steder enn i USA. Eksempelvis fra Libanon. Her er Château Musar den mest kjente – og i våre øyne den beste – vinmakeren. I dag produserer de strålende og særlig lagringsdyktige viner. Flere av de eldre årgangene er tilgjengelige på Vinmonopolet. Som en miks av Bordeaux – og til dels Sør-Rhône – er absolutt dette viner man kan bli godt kjent med. 

Selv om Libanon er et av de første stedene i verden hvor det ble dyrket vin, er den moderne historien ikke gammel. Så sent som i 1990 fantes kun fire produsenter her, i tillegg til Musar: Châteaux Ksara, Kefraya, Domaine des Tourelles og Nakad. 

Mest kjent

Det er ingen tvil om at Chateau Musar er stjernen på laget i Libanon. Chateau Musar ble grunnlagt i 1930 i ly av dårlige tider i Europa av forretningsmannen Gaston Hochar. Han var en stolt libaneser som mente at også Libanon kunne dyrke gode viner. Med hjelp av sin gode venn major Ronald Barton fra Château Langoa-Barton i Bordeaux, som var utplassert i Libanon under andre verdenskrig, kom mer kunnskap om å lage gode viner frem. Det nære tilknytningen til Bordeaux skinner igjennom ennå, og mang en vinekspert har tippet Bordeaux når libanesiske Château Musar har vært i glasset. 

Når det er sagt, vil man kjenne igjen en moderne Musar som en egen stil. Mye takket være Hochars sønn Serge, som tok over som vinmaker i 1959. Sønnen satte i sin levetid et umiskjennelig preg på omgivelsene og vinene. Farens tilnærming til produksjonen, alltid sammenlignet med Bordeaux, ble tilført noe helt eget. Gjennom 17 årganger perfeksjonerte Serge sin filosofi og sine blandinger. Ferdig følte han seg først i 1977, og Musars store gjennombrudd kom under Bristol Wine Fair to år senere. Der ble 67-årgangen kåret til “årets oppdagelse” av den kjente engelske vinskribenten Michael Broadbent. Det sies at en vinlegende ble skapt denne dagen, og anerkjennelsen løftet Libanon frem i lyset. 

Argentina og Robert Parkers husvin

Sist ut som utfordrer til Bordeaux er Argentina. 

Produsenten Cavas de Weinert har mye å takke den amerikanske og kjente vinjournalisten Robert Parker for. I 1977 var han på besøk i vindistriktet Mendoza, og nærmest ved en tilfeldighet fikk Parker smake en årgang av deres Estrella. Vel hjemme omtalte journalisten den som sin personlige husvin i magasinet Wine Advocate. Det amerikanske markedet reagerte umiddelbart. 

Cavas de Weinerts telefon og telefaks brøt sammen. Salget og pengene flommet inn. Det gjorde drømmen til brasilianske Bernardo Weinert mulig. Ambisjonen var her også å lage en vin i verdensklasse. Inspirasjonen kom ikke overraskende fra Bordeaux og deres berømte vinslott. Weinert renoverte en forlatt eiendom, og i dag har vinen kultstatus. 

Utviklingen har fortsatt, spesielt etter at den sveitiske vinmakeren Hubert Weber ble ansatt på 90-tallet. Han har ikke endret oppskriften på deres toppviner, og kjennetegnene er fortsatt flott struktur og tanniner – svært likt de aller beste i Bordeaux, men til en langt lavere pris.