Ni hjerner, men null ryggrad

Den 16. mars kunne BBC melde at fremtredende forskere i flere land har protestert mot planene til spanske Nueva Pescanova om å etablere en blekksprutfarm på Kanariøyene.

Selskapet, som har 12.000 ansatte og 10 milliarder kroner i omsetning, sier at de etter et vitenskapelig gjennombrudd nå som de første i verden vil kunne ale opp blekksprut i fangenskap for matkonsum. Planen er at oppdrettet skal skje i store tanker på land. Når blekksprutene har nådd passende vekt, skal de slaktes ved at vannet kjøles ned til minus tre grader.

Forskerne har bedt myndighetene på Kanariøyene stoppe planene. De hevder at blekksprutene i farmen vil bli utsatt for ulovlig dyreplageri, både fordi de tvinges til å være lenge sammen med andre blekkspruter – noe de blir svært stresset av – og dessuten vil bli utsatt for skrekkelige lidelser under slaktingen med langpining før døden inntreffer.

Den blekksprutarten som er tenkt brukt i oppdrettet på Kanariøyene, er Octopus vulgaris. Den blir inntil 1,3 meter lang inkludert armer, kan veie opp til 9 kg og er blant de vanligste av verdens ca. 300 arter åttearmede blekkspruter (Octopodiformes). Den trives riktignok ikke på våre breddegrader, men er utbredt lenger syd. Den eneste representanten for åttearmede blekkspruter som er å finne langs norskekysten, er den såkalte vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa).

I tillegg til de åttearmete finnes det ca. 600 arter tiarmete blekkspruter (Decapodiformes). De har to ekstra lange armer i tillegg til de åtte. Akkaren, som er meget vanlig langs norskekysten i perioder, er en slik tiarmet blekksprut. Den kan bli inntil 60 cm lang og veie opp til 5 kg. Foruten akkaren er det observert 25–30 andre arter tiarmete blekkspruter i våre farvann.

Også kjempeblekksprutene har ti armer. De kan bli opp til 20 meter lange og har øyne med diameter på inntil 25 cm. De lever normalt på dypt vann, men minst 15 døde kjempeblekkspruter er funnet på norske strender i løpet av de siste 100 år.

Blant dyrerikets mest intelligente

Som forskerne anfører når de kritiserer oppdrettsplanene på Kanariøyene, er blekksprutene blant dyrerikets aller mest intelligente og følsomme skapninger. Dette er konstatert gjennom mange år med observasjoner og forsøk. Blant annet kan Octopus vulgaris lære seg å:

• finne frem og bruke verktøy
• tenke fremover i steg, for eksempel skru av lokket på en krukke for å få tak i mat
• skjelne mellom geometriske figurer som selv mennesker har vansker med
• systematisk analysere rømningsmulighetene og unnslippe fangenskap
• lære av å se på hvordan andre (eksempelvis forskerne) løser oppgaver
• bygge noe av smådeler, til eksempel “hus” av stein eller knuste krukker.

Det er ekstra bemerkelsesverdig at en Octopus vulgaris kan klare dette, ettersom den ikke lever mer enn 2–3 år. Den utvikler altså tenkeevnen helt ubegripelig fort.

Blekksprutens intelligens er så oppsiktsvekkende at dens genetiske arvemateriale (genomet) var blant de aller første som ble kartlagt. Den har ca. 2,7 milliarder basepar, det vil si omtrent som en katt, mot menneskets ca. 3,2 milliarder, men har flere gener enn mennesket (33.000 mot 20–25.000). Derav er mange helt spesielle.

Blekksprutene har for eksempel gener som gjør at de kan “smake” med sugeskålene på fangarmene, og gener som gjør at de kan bestemme og forandre farge på kropp og armer på brøkdelen av et sekund.

Forskerne har også funnet transposoner – “hoppende gener” – i blekksprutenes genom. De er evolusjonsmessig nødvendige for at en art skal utvikle avansert læreevne. Funnet var ekstra forbausende fordi forskerne ikke trodde at transposoner kunne dannes på denne måten i en dyregruppe som har utviklet seg nærmest isolert i 500 millioner år.

Dessuten ser det ut til at blekksprutene har en enestående evne til selv å kunne redigere sitt RNA, en del av arvematerialet, noe som gjør at de tilpasser seg mye fortere enn om de må basere seg på mutasjoner for RNA-endringer, slik vi må.

Ni hjerner og tre hjerter

På tross av det avanserte genomet har forskerne hatt problemer med å forstå hvordan blekksprutene kan være i stand til å løse intellektuelle oppgaver som krever høy intelligens og på samme tid kontrollere den ytterst kompliserte kroppen.

Hver fangarm kan bøyes, vris, stives av, strekkes og trekkes sammen helt uavhengig av de andre armene, og uten kollisjoner. På toppen av det skal blekkspruten tolke signalene fra de mange millioner følercellene som sitter ved sugekoppene på hver arm og reagerer på trykk, smak og lukt.

Meget krevende. Man skulle ikke tro det ville være mulig for blekkspruten å drive med intellektuelle sysler samtidig. Men det er det.

Det hjelper at en åttearmet blekksprut har hele ni hjerner; én i hver av fangarmene pluss sentralhjernen i hodet, og at alle hjernene jobber selvstendig og effektivt.

Der signaler fra vår lukte- og smaksans går til hjernen og analyseres før det gis bevegelsesordre til musklene, analyserer hjernen i hver blekksprutfangarm signalene fra sine følere uavhengig av sentralhjernen, slik at en arm eksempelvis kan holde et bytte og samtidig på selvstendig basis vurdere om fangsten kan godtas som mat uten å behøve å bry sentralhjernen. 

En annen stor fordel ved at hver arm har sin egen hjerne, er at blekkspruten kan reagere lynraskt om en arm blir angrepet. Vi mennesker kjenner ikke smerte før det har gått flere tiendedels sekunder, fordi smertesignalene må gå langs nervebanene til hodet for å bli tolket av hjernen. Først da kan det gis beskjed tilbake til musklene om å reagere.

Hvis smertesignalene fra en flere meter lang blekksprutarm måtte gå helt til hovedhjernen og tilbake igjen før unnvikelsesbevegelsen kunne starte, kunne det ha vært fatalt. Så en lokal hjerne i fangarmen kan være livreddende.

Ofte behøves mer enn én arm for å holde et bytte, og i desember 2022 kunne Current Biology fortelle at Melina Hale i spissen for et forskerteam fra University of Chicago hadde oppdaget hvordan nervetråder fra én blekksprutarm går videre til en arm én eller to armer lenger bort, slik at den kan aktiveres direkte og raskt for samarbeid. Det er smart, for det er naturligvis rent geometrisk sett mye lettere for arm 1 og 3 sammen å gripe og holde et bytte effektivt enn for arm 1 og 2. Meget snedig.

Ikke bare har den utrolige blekkspruten ni hjerner. Den har også tre hjerter. Og de avanserte øynene kan være så store som en fjerdedel av kroppen. Til gjengjeld har den null ryggrad.

Aliens blant oss.