Hele 43 prosent av medlemsmassen i Fundraising Norge fortalte i en spørreundersøkelse før jul at de opplevde en nedgang i innsamlede midler så langt i 2022. Denne organisasjonen representerer 137 frivillige organisasjoner og stiftelser.
– Vi var nysgjerrige på effekten av at nordmenn har fått tynnere lommebøker, sier generalsekretær Siri Nodland i Fundraising Norge. – En av tre organisasjoner oppga også at de hadde opplevd en nedgang i beløp pr. gave.
De frivillige organisasjonene har utsatt regnskapsplikt, og derfor vil de endelige tallene ikke komme før til høsten. – Men vi er engstelige for at 2022-tallene vil vise nedgang.
Men det var ikke bare nordmenns økte daglige utgifter som gjorde at organisasjonen ville vite om det ble mindre til veldedige og humanitære formål. – På toppen av alt dette har myndighetene valgt å halvere skattefradraget fra 50.000 til 25.000 kroner for gaver til organisasjonene, sier Nodland.
Ikke bare de rike
– Dette skjedde helt plutselig et par måneder inn i det første året til den sittende regjeringen og var gyldig fra og med skatteåret 2022. Det var null involvering, ingen ble hørt i forkant av hvordan dette faktisk kom til å slå ut. Det eneste de gjorde, var å få med SV slik at det ble vedtatt.
– Hva var begrunnelsen?
– Finansministeren mente at det bare er de rike som fyller opp grensen helt, at det bare er de velstående som utnytter muligheten. Men det stemmer ikke. De som gir mest, er de som tjener mellom 300.000 og 500.000 kroner, sier Nodland.
– Gir mest i forhold til lønnen eller i rene kroner?
– Det er de som gir mest, punktum. Det er disse som er mest opptatt av at for eksempel kreftforskning ikke dekkes av det offentlige. Der må det plusses på med private midler.
Hva sier de frivillige organisasjonene?
Hvordan er situasjonen for de frivillige organisasjonene? Har økte utgifter redusert givergleden? Her er svarene vi fikk:
– Det er generelt store endringer på gang blant giverne. Muligheten til å drive innsamling på sosiale medier har endret seg raskt, og det at mange givere foretrekker å gi flere engangsdonasjoner fremfor å gi fast til samme organisasjon er eksempler på disse endringene.
Kommunikasjonssjef Anders Sætra, Plan Norge
– Gjennomsnittlig beløp for hver gave har gått ned med 1,9 prosent i 2023 sammenlignet med 2022. Mange gir uttrykk for at det er like viktig for dem som tidligere å støtte opp om sine hjertesaker, men de har ikke anledning til å gi så store beløp.
Kommunikasjonssjef Mia Jacobsen, Norges Blindeforbund
– Vi merker ingen nedgang i givergleden, men har derimot fått økt støtte fra våre støttespillere i året som har gått. For dem som tar kontakt er vi selvfølgelig åpne for å finne andre løsninger en periode, men vi opplever ikke at dette gjelder flere enn tidligere.
Kommunikasjonsrådgiver Kristine Eid, Kirkens Nødhjelp
– Vi ser en økning spesielt innenfor engangsgaver og nødhjelpsinnsamlinger. I tillegg har de faste giverne til Røde Kors har økt sine bidrag. Der vi ser en liten nedgang er rekruttering av nye givere. Dette arbeidet går tregere enn tidligere, men totalen fra private givere er stabil.
Markedsdirektør Cecilie R. Thuv, Røde Kors
– Vi har fulgt nøye med på utviklingen i hvor mange faste givere vi har, for å se om de trange tidene påvirker for eksempel hvor stort frafallet av givere er. Pr. nå er vi veldig glade for å se at det ikke virker som det er flere som stopper støtten sin nå enn tidligere.
Markeds- og innsamlingssjef Christian Sørensen, Leger Uten Grenser
– Vi ser ikke stort frafall av givere hos oss, men har tvert imot hatt vekst de siste månedene. Enkelte velger å pause eller stanse støtten på grunn av tøffere økonomi, men CARE har fått flere faste givere de siste månedene enn på samme tid i fjor.
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
– Vi har fått dette spørsmålet med jevne mellomrom det siste halve året og derfor sjekket ganske jevnlig. Vi opplever snarere at givergleden har økt. Vi sammenlignet januar 2022 med januar 2023, og da ser vi en økning på over 70 prosent fra norske givere.
Helene Sandbu Ryeng, Flyktninghjelpen
– Givere støtter fortsatt ved katastrofer og andre ekstraordinære hendelser med engangsbeløp. Vi ser imidlertid en markant nedgang blant våre faste givere. Mange gir fast til flere organisasjoner, og vi opplever at de velger å kutte ned på antallet organisasjoner de støtter.
Markedsdirektør Ingrid Svendsen, Redd Barna
– Vi har giverinntekter for første kvartal på samme nivå som i fjor, som var et år hvor giverne var spesielt rause. Det er inspirerende å se, for vi vet jo at også mange av våre givere har fått det trangere.
Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg, Frelsesarmeen
Ingen bevegelse
Nodland forteller også at det finnes tall hos skattemyndighetene som viser at når den skattefrie grensen går opp, har også givergleden økt. – Ja, det er dokumentert.
– Vi har også lagt frem tallene og forklart at det er mottakerne av tjenesten som vil lide fordi det kommer inn mindre til alle de organisasjonene som kommer i tillegg til velferdstjenestene vi har her i landet. Derfor trodde vi at regjeringen ville forstå frivillig sektor bedre enn de har evnet frem til nå.
– Det er ingen bevegelse i saken?
– Nei, det eneste vi har fått bevegelse i, er at fem andre partier har tatt inn i sine alternative statsbudsjetter at de ønsker å endre dette, sier Nodland. – Disse vil på sikt kanskje til og med øke grensene for skattefradrag. Grensen gjelder ikke bare for privatpersoner, den er lik for bedrifter.
– Lar folk seg påvirke av det skattefrie beløpet?
– Ja, absolutt. Tidligere har vi sett at når satsene går opp, så øker også givergleden, konkluderer Nodland.
Tallene til Fundraising Norge viser at de frivillige og ideelle organisasjonene i 2021 hadde inntekter på 45,2 milliarder kroner. Satellittregnskapet til SSB viser at 45 prosent er gaver fra privatpersoner, 12 prosent kommer fra næringslivet, salg av produkter og tjenester fra for eksempel en nettbutikk, mens resten er offentlig støtte.
