<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Lars Mytting har foreløpig tjent over 30 millioner på bøkene sine

På begynnelsen av 2000-tallet ble Lars Mytting forsørget av kona og hadde 20.000 i skatteinntekt i 2010. Nå har han trolig tjent over 30 millioner kroner på forfatterskapet sitt. Og det stopper ikke der.

Ikke bare god på ved: Kapitals beregninger tilsier at Lars Mytting har tjent over 25 millioner kroner på bøkene han har skrevet etter Hel ved. Her fra presentasjon av boken Søsterklokkene som kom på Gyldendal i 2018.  Foto: Gorm Kallestad/NTB
Næringsliv

Forfatteren ble landskjent da han skrev boken Hel ved, som kom på Kagge Forlag i 2011. Ifølge beregninger Finansavisen gjorde etter braksalget, hadde Mytting tjent hele 6,5 millioner kroner.

Siden er boken både oversatt og solgt i enda flere eksemplarer og var en av det forrige tiårets mest solgte bøker. Etter det Kapital kjenner til, er opplagstallet for Hel ved oppe i en halv million bøker.

Det Mytting tjente på Hel ved har vist seg å bli “småtterier” sammenlignet med hva pennen hans har generert i etterkant på skjønnlitterære bøker.

Kapitals beregninger tilsier at Mytting har tjent over 25 millioner kroner på bøkene han har skrevet etter Hel ved. Det vil si at forfatteren til sammen har innkassert mer enn 30 millioner kroner på bøkene sine, hvis vi plusser på Finansavisens tall. 

Da har vi ikke tatt med salg i utlandet eller mersalg av Hel ved i Norge etter at vår søsterpublikasjon fant frem kalkulatoren. Mytting er helt i tetsjiktet av norske forfattere som tjener grovt på bøkene sine.

Suksess med sagn: Lars Myttings Søsterklokkene, den første boken i en trilogi basert på et sagn i Gudbrandsdalen, har opplag på 103.000 innbundet og 50.000 i pocket, opplyser Gyldendal. Foto: Gyldendal

– Veldig gode tall

I regnestykket har vi lagt til grunn normalkontrakt fra Forfatterforeningen og opplagstall fra Gyldendal, forlaget Mytting nå er tilknyttet.

– Samlet opplag for alle Lars’ bøker på Gyldendal er ca. 500.000, av dette er ca. 175.000 pocket. Dette er veldig gode tall, sier Kirsti Kristoffersen, med tittelen publisist, GL Marked og Informasjon hos Gyldendal.

Samlet opplag for alle Lars’ bøker på Gyldendal er ca. 500.000. Dette er veldig gode tall.
Kirsti Kristoffersen

Sakprosaboken Hel ved var altså ingen one-hit. Han har toppet og ligget høyt på Bokhandlerforeningens bokhandlerliste, som viser salgsstatistikk, i flere omganger med ulike bøker.

Det er særlig de tre skjønnlitterære bøkene Svøm med dem som drukner (2014), Søsterklokkene (2018) og Hekneveven (2020) som har solgt eksepsjonelt bra.

De to siste bøkene inngår i en trilogi med handling i Gudbrandsdalen, omtrent hvor Mytting er vokst opp i Fåvang.

Søsterklokkene har opplag på 103.000 innbundet og 50.000 i pocket, forteller Kristoffersen.

Tilsvarende tall for Hekneveven, som kom på tampen av 2020, er 75.000. Den lå nok under mangt et juletre i fjor. I et nylig intervju i den populære NRK-serien Drivkraft fortalte eksempelvis Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum at han hadde begynt å lese Hekneveven.

Oversatt til 22 språk

Hekneveven kommer i pocket i juni. Det er særlig innbundne bøker norske forfattere tjener godt på, takket være den såkalte, særnorske Bokavtalen, som regulerer at bøker selges til fast bokpris i utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter.

20 uker på topp: Lars Myttings Hekneveven har ligget på topp-15 mest solgte skjønnlitterære bøker på Bokhandlerlisten i 20 uker. I skrivende stund er den på en tredjeplass. Foreløpig opplag er 75.000. Foto: Gyldendal

Dermed blir norske forfatteres honorar pr. bok mye høyere enn i nesten alle land i verden, kanskje til og med samtlige.

Ifølge VG var Myttings bøker allerede i 2019 oversatt til 22 språk. Da lå det totale salgstallet på 1,2 millioner kroner bøker. Salg i utlandet har Kapital ikke tatt med i regnestykket. Inntjening pr. solgte bok i andre land er mye lavere enn i Norge. Men med så høye salgstall blir det likevel snakk om langt mer enn knapper og glansbilder fra salg utenfor Norge.

“Utenkelig å kommentere bankbøker”

Kapital kontaktet Mytting for å få en kommentar og intervjue ham både om hva han har brukt pengene på, og hva de vanvittige beløpene har å si for skrivemotivasjonen hans.

Forespørselen må gå via forlaget.

“Signe dagen! Det er utenkelig for en gentleman fra Gudbrandsdalen å kommentere egen eller andres bankbøker, hverken til periodika som Kapital eller til andre. Vennlig hilsen Lars M,” skriver han.

Det er utenkelig for en gentleman fra Gudbrandsdalen å kommentere egen eller andres bankbøker.
Lars Mytting

Kanskje er Mytting inspirert av sognepresten Kai Schweigaard, en av hovedpersonene i det som skal bli en trilogi og har startet med Søsterklokkene og Hekneveven . Handlingen i bøkene er lagt til miljøet rundt stavkirken på Ringebu, ca. en mil nord for det populære skistedet Kvitfjell, hvor hytteprisene stadig stiger med et rekordsalg i fjor på 35 millioner kroner.

Sølvtøy og sølvdaler

Det var et sagn fra dalen som forfatteren Mytting tok tak i da begynte på Søsterklokkene. En gang skal det ha blitt støpt to kirkeklokker til minne om to søstre som var siamesiske tvillinger og døde i ungdomsårene. Faren til jentene gav bort mye av sølvtøyet og sølvdaler til klokkene. Den ene klokken skal ha sunket til bunns i Mjøsa på vei til Oslo rådhus.

Mytting har gitt stedet et fiktivt navn, Butangen, men det er stavkirken på Ringebu oppe i lia på østsiden av E6 han har tatt utgangspunkt i, og hvor Jakob Weidemanns kunst er stilt ut ved siden av i Ringebu Prestegard.

En tegning av gullaldermaleren I.C. Dahl, hvis verk er blant de best betalte på auksjon, er gjort sentral i boken for en tysk arkitektstudent. I likhet med presten faller han for en av etterkommerne etter de to søstrene, Astrid Hekne, idet handlingen starter i andre halvdel av 1800-tallet.

Inntekten økte fra 20.000 til 3,4 mill.

Mytting jobbet tidligere som journalist og i forlag. På begynnelsen av 2000-tallet sluttet han i jobben som forlagsredaktør for å prøve å livnære seg på bøker. Det gikk tregt i starten med en tittel som solgte dårlig. Mytting har fortalt at han levde på konas lønn. Men så kom Hel ved, som endret det hele da forfatteren var i begynnelsen av 40-årene.

I forbindelse med at skatteoppgjøret for 2011 ble offentlig, sa Mytting til avisen Østlendingen at han “lo hele veien til kemneren”. Fra 2010 til 2011 økte nemlig inntekten hans fra ca. 20.000 til 3,4 millioner kroner, mens formuen gikk fra null til 2,1 millioner kroner.

På tidligere spørsmål fra ulike medier om hva han skulle bruke pengene på, har han svart en fin kompostkvern og ferier. Forfatteren, som nå bor på Elverum, har også innrømmet en svakhet for britiske biler som Jaguar og Range Rover.

Hvis vi slår sammen inntektene i skattelistene de tre siste årene, er summen 7,2 millioner kroner. I samme periode har Myttings formue økt fra 5,6 til 8,7 millioner kroner. Disse tallene vil nok være høyere når 2020-ligningen er klar og mye av inntektene fra de to siste bøkene også kommer med. Søsterklokkene fra 2018 selger fremdeles bra.

Mytting trumfet Obama

Myttings bøker har ofte blitt nevnt i DNs bokspalte På nattbordet. En gang administrerende direktør Tone Lunde Bakker i Swedbank ble intervjuet, fortalte hun at hun leste Myttings bok Svøm med dem som drukner.

– Jeg har ikke lest ham før, denne er fantastisk spennende. Jeg begynte også på boken til Michelle Obama, men den ble litt kjedelig, sa hun til DN.

I tillegg til Hel ved er også Søsterklokkene og Svøm med dem som drukner gjort tilgjengelige for utlendinger. Det er særlig i Tyskland og England Mytting har høstet ros og fått mange lesere.