<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Nektes fradrag på 118 mill.

Den Telemark-baserte investoren Børre Nordheim-Larsens konsern ligger i strid med staten om et skattefradrag på 118 millioner kroner.

Anonym investor: Børre Nordheim-Larsens Ard Group holder til i Tollbugata i Drammen, mens investoren selv har base i Rauland. Foto: Anders Horntvedt
Skatt

Saken til den mediesky investoren, som senest i 2017 figurerte på listen over Norges 400 rikeste med en formue på 750 millioner kroner, er berammet til å komme opp i Oslo tingrett i midten av mai.

Striden gjelder et vedtak i Skatteklagenemnda fra i fjor som omhandlet inntektsårene 2010 og 2011 for selskapet Dyranut (tidligere Bjønnuri), ifølge sluttinnlegg til retten. Holdingselskapet Dyranut har i likhet med Nordheim-Larsen adresse i Rauland, mens hovedvirksomheten skjer via datterselskapet Ard Group i Drammen.

I vedtaket i Skatteklagenemnda ble det opprettholdt at et tap på 118 millioner på et konserninternt lån mellom Bjønnuri og et annet selskap i konsernet, Ambra, ikke var fradragsberettiget. Begrunnelsen til skattemyndighetene var at tapet ikke oppfylte kravet til “særlig og nær” tilknytning til Bjønnuris skattepliktige virksomhet.

– Gav kundegrunnlag

Advokat Jan B. Jansen i Bahr, som representerer Dyranut, skriver i sitt sluttinnlegg at lånet til konsernselskapene inngikk i finansering av handelsprosjekter som skapte kundegrunnlag for Bjønnuris egen virksomhet, utvikling og salg av ferdig utleide næringseiendommer.

Statens advokat, Amund Noss i Kluge, skriver på sin side at det ikke er konkrete holdepunkter for at hovedformålet med lånet var å styrke Bjønnuris egen virksomhet.

“Staten fastholder at låneforholdet fremstår som et ordinært låneforhold etablert med sikte på å finansiere Ambra-konsernet,” anfører han.

Staten har dessuten en alternativ begrunnelse for å opprettholde skattevedtaket, nemlig at den mener vilkårene for å fremføre underskuddet til fradrag falt bort etter at Bjønnuri senere ble fusjonert med et annet selskap. Grunnen er, ifølge staten, at det var utnyttelse av underskuddet som var hovedmotivet bak fusjonen. Da er det i så fall grunnlag for såkalt gjennomskjæring.

Dyranut hevder at fusjonen dreide seg om å sikre driften og etablere en hensiktsmessig eierstruktur.

Velkjent tema

De senere årene har skattemyndighetene satt større fokus på vilkårene for fradragsrett for tap på fordringer, og det har også vært flere rettsavgjørelser knyttet til dette. Kapital har tidligere skrevet om ulike saker som har involvert Erik Solér, Ernst Ravnaas, Petter Olsen, Stein Erik Hagen, Inger Ellen Nicolaisen og Jens Ulltveit-Moe.

Et grunnvilkår for å kunne få skattemessig fradrag for tap på fordring etter skatteloven § 6-2 er at tapet er lidt i virksomhet. I tillegg må to andre krav være oppfylt: at tapet er endelig konstatert og at det er en nødvendig tilknytning mellom virksomheten og det lidte tap. Paragraf 6–2 fikk dessuten, med virkning fra 6. oktober 2011, et nytt tredje ledd som omhandler avskjæring av tap på fordringer i virksomhet mellom “nærstående”, typisk i samme konsern.

Børre Nordheim-Larsens konsern hadde 451 millioner kroner i egenkapital ved utgangen av 2019, etter tap på nesten 120 millioner dette året. Tallene for 2020 er ikke rapportert ennå.