<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Tilpasning under høytrykk

Europeiske naturgasspriser har vært under hardt press den siste tiden. Den usedvanlig milde vinteren på kontinentet har vært en nøkkelfaktor, men andre faktorer spiller også inn. Likevel mener vi det meste taler for at gassprisene snart skal opp.

Viktigere: Europa må importere langt mer flytende naturgass for å kompensere for bortfallet av russisk eksport. Det gir utslag i prisene i gassmarkedet. Foto: Reuters/NTB
Gjestekommentar

Gjestekommentar: Ole R. Hvalbye, analytiker i SEB med råvarer

Gjennom 2022 ble russisk gasseksport til Europa nærmest strupet og falt med rundt 65 prosent sammenlignet med året i forveien. Prisene på både europeisk naturgass og kraft skjøt i været. Europa nådde toppen av galskap sommeren 2022, da spotkontrakter for europeisk naturgass på den nederlandske gasshuben TTF nådde astronomiske 340 euro pr. megawattime, tilsvarende 580 dollar pr. oljeekvivalent.

Marginalkostnaden for kraft i Europa blir satt av den dyreste kraftproduserende teknologien, som normalt er – og har vært – gasskraftverk. Det vil si at europeisk gasspris setter føringen for de europeiske kraftprisene og marginene for annen kraftproduksjon. 

Da gassprisen gikk til himmels, smittet det dermed de europeiske kraftprisene. Tysk kraft for levering i 2023 eksploderte til 1.025 euro pr. megawattime, 2.200 prosent over den historiske normalen. Dette trigget naturligvis finansiell panikk, og myndigheter på kontinentet iverksatte umiddelbare tiltak for å dempe gassetterspørselen, berge energiselskaper og gi statsgarantier for å redusere motpartsrisiko.

Perfekt storm

Ole R. Hvalbye er analytiker i SEB med råvarer, spesielt naturgass, som fagområde. Han har tidligere jobbet i blant annet Rystad Energy og Hydro. Foto: Moment Studio/SEB

Nordøst-Asia, og Kina spesielt, har i lang tid styrt pulsen i det europeiske kraftmarkedet. I Europa har vi ikke vært vitne til “normale” gasspriser siden august/september 2021. Allerede da så vi oppbyggingen til et stramt gassmarked som en konsekvens av gradvis reduksjon av russisk gass gjennom rørledninger, og mer viktig økende etterspørsel etter flytende naturgass (LNG) i Kina. Kinesisk kraftbehov gikk i taket som følge av stimulanspakken som ble utdelt i 2020, og hvis formål var å motvirke de negative økonomiske konsekvensene av covid-19. Ekspansjonen i kinesisk kreditt i 2020 var på hele 36 prosent år for år, den høyeste siden finanskrisen.

En perfekt storm fikk vi da vi la til vinterrisiko, videre reduksjon av russiske volumer og et kinesisk ønske om “blue skies” under OL. Stormen spredde seg til europeisk LNG-import og dermed prisen på russisk gass til Europa. Med andre ord, det europeiske gassmarkedet var strukket til bristepunktet allerede i desember 2021, i god tid før invasjonen av Ukrainia.

Status quo

Gassprisene i Europa er nå vesentlig lavere enn i starten av 2022, men fortsatt 3,5 ganger høyere enn den historiske normalen. Det mest overraskende prisfallet for TTF erfarte vi i begynnelsen av desember 2022, da vi så store og uvanlige sesongmessige bevegelser til nedsiden. Et krakk på omtrent 55 prosent ble forårsaket av kraftig nedgang i forbruket, en konsekvens av unormalt høye temperaturer kombinert med strupet etterspørsel. På nyttårsaften var gjennomsnittstemperaturen i Frankfurt hele 15 grader høyere enn normalt.

En værdrevet etterspørselsreduksjon har bidratt til en helomvending i det europeiske gassmarkedet. Gasslagrene er velfylte, faren for ekstrempriser i inneværende kvartal er nærmest visket ut, og EUs posisjon inn i neste vinter er vesentlig bedret. Europa har vært heldig med den så langt unormalt milde vinteren. Men kontinentet har også vært eksepsjonelt effektive til å tilpasse seg de ekstreme forholdene skapt av det kraftige fallet i russisk gasseksport.

Til tross for høye gass- og kraftpriser over lengre tid har eurosonen opprettholdt en kvartalsvis positiv utvikling i brutto nasjonalprodukt BNP siden tredje kvartal 2021. I 2022 så vi imidlertid gradvis avtagende vekst i kjølvannet av klatrende energipriser og økende inflasjon. Dette var spesielt tydelig i Tyskland og Frankrike.

Rask omstilling med bismak

Som følge av Russlands invasjon av Ukrainia har en rekke europeiske land gjenopptatt planlegging og utvikling av tidligere forkastede LNG-prosjekter, i tillegg til å igangsette nye. De nyeste prognosene for LNG-importkapasitet i EU og Storbritannia peker mot en økning på 35 prosent i løpet av 2024, sammenlignet med 2021. Den raske kapasitetsøkningen er muliggjort ved å etablere flytende importterminaler (FSRU) – en langt mer fleksibel løsning enn konvensjonelle landbaserte terminaler. I 2022 ble nye importterminaler ferdigstilt i Nederland, Polen, Finland, Italia og Tyskland. Mest kjent er Wilhelmshaven (Höegh Esperanza FSRU), Tysklands første importterminal, som alene kan dekke omkring ti prosent av landets gassbehov i år.

Energikrisen har også presse europeiske myndigheter til å fremskynde overgangen til fornybar energi. Ett år inn i omstillingen ser vi at fornybare kraftinstallasjoner blomstrer, delvis på grunn av en økt tilrettelegging fra myndigheter, men også grunnet høye fossilpriser som bidrar til robuste marginer.

I den pågående omstillingen er det behov for å fylle et energigap, noe som dessverre tilsidesetter miljøet i en kortere periode. En rekke land er avhengige av forurensende kullkraft for å dekke behovet på kort sikt. I løpet av 2022 har vi vært vitne til et omfattende skifte i markedet – miljø er ikke lenger i høysetet, og nå er søkelyset på forsyningssikkerhet og uavhengighet fra et totalitært styre, koste hva det koste vil. Utbygging av alternativer er nå en del av “forsvarsbudsjettet”, men storskala omstilling tar tid, og gass vil fortsatt være en viktig brobygger mellom kullkraft og fornybar energi. Løsningen ut av energikrisen for EU er akselerert utbygging av fornybar energi, økt salg av elbiler, energieffektivisering som isolasjon og varmepumper samt mer kjernekraft for endel land. I en mellomperiode må vi imidlertid brenne mer kull og olje og importere mye mer LNG for å kompensere for bortfallet av russisk gass.

Gasspriser vil holde seg høye lenge

LNG har vært den marginale leverandøren av naturgass til Europa i mer enn fem år, og dermed satt prisen på gass i Europa. Det blir imidlertid nå mye viktigere enn før. I kjølvannet av russisk eksport-stopp har LNG vært en avgjørende del av redningen, og importen økte med 57 prosent over normalen fra 2019–21. Dette var muliggjort ettersom TTF handlet med en gjennomsnittlig premie på omtrent 25 euro pr. megawattime til den japanske LNG-prisen (JKM) i 2022. 

Situasjonen har nå snudd: Europeisk naturgass handles til en rabatt på 26 euro pr. megawattime til JKM. Ingen bærekraftig rabatt, ettersom Europa skal fortsette å støvsuge markedet for LNG i 2023. Med dette som bakteppe mener vi europeisk gasspris vil reversere og bli handlet på minimum paritet med JKM. Vi forventer en gjennomsnittlig TTF-spotpris for 2023 på 105 euro pr. megawattime, etterfulgt av 75 euro pr. megawattime i 2024 – henholdsvis 37 og syv euro over de eksisterende markedsprisene.