– Bengt har god forståelse av verdikjedene til de ulike selskapene og til å skjønne hvordan utviklingen i selskapenes verdidrivere påvirker resultatet. Dessuten er Bengt en trivelig kar. Det er moro og givende å sparre med ham, sier forvalteren.
– Hovedrisikoen i 2022
Kapital møter Jonassen på en café i Vikaterrassen, like ved ABGs nye lokaler i Vika, i det som trolig er Norges dyreste kontorbygg. Han er kledd i blådress og har på slips.
De to siste årene har vært helt spesielle med en samlet oppgang på nesten 80 prosent for Hovedindeksen på Oslo Børs målt fra det laveste punktet i mars 2020. Strategen er i utgangspunktet nøytral til markedet i 2022.
– Tar du egenkapitalavkastningen til de 500 viktigste selskapene i verden, S&P 500, må vi tilbake til gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig for å finne tilsvarende avkastning på kapitalen. Det stikker seg ut som en observasjon som man ser hvert 60. eller 70. år, sier han og gestikulerer pedagogisk med hendene.
Hovedbekymringen er inntjeningen.
– Det er vel så sannsynlig at selskapene i 2022 ikke er like flinke til å innfri markedet og analytikernes forventninger. Det er ikke sikkert det betyr så mye for totalmarkedet, men for enkeltselskaper kan det bety veldig mye, sier han.
Det er vel så sannsynlig at selskapene i 2022 ikke er like flinke til å innfri markedet og analytikernes forventninger.
Hvis man ser på forventet inntjening på Oslo Børs ett år frem i tid, er den lavere vurdert enn for ett år siden, og det til tross for at børsen steg over 20 prosent i fjor. Men det betyr også at forventningsbuen er hevet, og høyere forventninger er vanskeligere å innfri enn lave.
– Alltid vanskelig: – Vi sier ofte sier at nå er det vanskelig. Men det er alltid vanskelig. Poenget med en analytikers jobb handler om hva som skal skje i fremtiden, sier Bengt Jonassen, analytiker i ABG Sundal Collier. Foto: Iván Kverme
Sitter og nerder
Analytikeren følger 11 selskaper fordelt på eiendom og industri og materialer. Kapital har skrevet mer om Jonassens tanker om selskapene i egne omtaler av vinnerne.
– Hvor mange selskaper tenker du at en analytiker kan følge?
– Det kommer an på flere faktorer, som størrelse og likviditet. Hvis det er noen ordentlig store selskaper, kanskje seks–syv. Hvis man bare følger én sektor, kan det være mange flere. Eiendomsteamet vårt i Sverige følger lett over 30 selskaper, sier han.
Omfanget av eksterne verdidrivere spiller også inn.
– Mange forvaltere sier til meg at YaraYAR er umulig for dem å følge med på fordi det er så mange eksterne verdidrivere. Men så sier de også at for deg som er analytiker må jo det være fantastisk å kunne sette seg ned og nerde.
– Stemmer det?
– Ja, ja, sier Jonassen og drar et langt resonnement om Yara; utslipp ved å produsere ammoniakk på kull versus gass og potensielle fantasiregnestykker hvis shippingbransjen skifter til brennstoff basert på grønn ammoniakk i sin streben etter å bli avkarbonisert … puh!
– Har du gått litt på NTNU i Trondheim også for å lære deg alt det her?
– Hehe, nei. Det gjelder å lese og høre på virkelig flinke folk som kan det.
– Aldri eid en aksje
Jonassen hadde en klar idé fra ungdomstiden om at han ville jobbe med noe innen finans eller samfunnsøkonomi, og ble blåruss uten at han helt skjønner hvor interessen kom fra.
– Ingen i familien før meg har noe særlig akademisk utdannelse, sier han.
Ingen i familien før meg har noe særlig akademisk utdannelse.
På NHH var Jonassen mest opptatt av å spille håndball, og delte ikke da lidenskapen for aksjer på samme måte som for eksempel kullkamerat Aasulv Tveitereid i Finansgruppen på NHH, som senere ble analytikervinner, men som nå har hoppet av og slått seg opp som storinvestor.
– Jeg har aldri eid aksjer annet enn i ABG Sundal Collier. Jeg sparer i fond, sier Jonassen.
I 2020 hadde han en skattelignet inntekt på fem millioner kroner og 7,6 millioner i formue.
Kortversjonen etter NHH er at han har jobbet som analytiker og vært innom å være analysesjef i Orion Analyse, Norse Securities, Glitnir Securities/RS Platou Markets og Carnegie, før han kom i sin nåværende stilling som analytiker i ABG Sundal Collier.
– De andre hadde rett
– Hvor mye er flaks og tilfeldigheter i analyser?
– For en nyutdannet økonom eller ingeniør er det kanskje fifty-fifty. Det er noe med å trene og gjøre det i 20 år. Det er fortsatt endel flaks, men kanskje litt mindre. Klarer du 70 prosent, er du unik. Da er du verdens beste.
Det er fortsatt endel flaks, men kanskje litt mindre. Klarer du 70 prosent, er du unik.
– Hvordan er din treff-rate?
– Det må du spørre andre om. Jeg har ikke regnet på det. Alle liker å tro de er bedre enn snittet, bare ta mannlige sjåfører. Sånn er det sikkert også med analytikere. Etter hvert lærer man forhåpentligvis av feil og feilvurderinger og skjønner at det er mange ting man ikke klarer å forutse. Da blir man mer diskusjonspartner enn den som alltid har den riktige anbefalingen for investorene.
– Hva har du lært av?
– I 2007 og 2008 var stort sett alle mye flinkere enn meg til å identifisere ubalansen i amerikansk bolig og ubalansene i islandske banker. Jeg jobbet selv i en islandsk bank, Glitnir. Da bankene gikk konkurs, kjente jeg på det i ettertid: De andre hadde rett. Jeg har kanskje blitt mer skeptisk.
I 2007 og 2008 var stort sett alle mye flinkere enn meg til å identifisere ubalansen i amerikansk bolig og ubalansene i islandske banker.
Fikk aller flest stemmer: Bengt Jonassen fikk aller flest stemmer totalt. F.v.: Pål Ringholm (tidligere SP1M), Bengt Jonassen (ABG), Harald Magnus Andreassen (SPM1), Martin Husebye Karlsen (DNB), Ole Martin Westgaard (DNB), Håkon Astrup (DNB), Helge André Martinsen (DNB), Tom Christian Jandal (DNB), Jørgen Lian (DNB), Alexander Aukner (DNB), Anders Rosenlund (SEB) og Petter Kongslie (SP1M). Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Om alle kjøpsanbefalingene
– Finansavisen har hatt en artikkelserie om at analyser i snitt er altfor positive på Euronext Growth. Hva tenker du om det?
Jonassen begynner med en utførlig forklaring om at før kom hovedvekten av inntjeningen hos meglerhusene fra megling, mens det nå er corporate finance og investment banking.
– Analytikerne er viktige distribusjonarmer når nye prosjekter kommer til markedet, og vår oppgave er investoropplæring. Hvis du i den fasen har tenkt at et selskap er verdt x, og børsnoteringsprisen settes til en rabatt på 20 prosent av det, skal du da initiere med hold eller med kjøp? Da initierer du med kjøp. Du mener jo at det er verdt x. I en periode som nå på halvannet år med veldig mange nynoteringer vil du få en overvekt av selskaper med kjøpsanbefaling. Jeg mener dette er en helt naturlig utvikling nettopp fordi bransjen har vært igjennom en så stor strukturell endring i inntektsgrunnlaget.
I en periode som nå på halvannet år med veldig mange nynoteringer vil du få en overvekt av selskaper med kjøpsanbefaling.
– Betyr det at i gode tider er kjøp egentlig hold på nynoterte selskaper?
– Nei, det betyr det ikke! Hva om aksjen noteres, stiger 25 prosent til hva du mente var fair verdi i investoropplæringen? Da kan man jo initiere med hold og ikke kjøp, som var argumentasjonen over.
– Kjefter på værmeldere
– Er det lettere eller vanskeligere å være analytiker når det er så store svingninger i markedet som det har vært de to siste årene?
– Vi sier ofte sier at nå er det vanskelig. Men det er alltid vanskelig. Poenget med en analytikers jobb handler om hva som skal skje i fremtiden. Vi kjefter ofte på værmeldere fordi de bommer på været og snakker om været i tre dager frem i tiden, og så står du på fjellet og er dritsur fordi de har bommet.
– Du også, selv om du driver i samme “bransje”?
– Ja, hehe. Analytikere snakker om ting som kanskje skal skje om tre og fire og fem år. Med all respekt, det er en umulighet. Det er ikke vanskeligere nå enn det var før. Men ting skjer mye raskere, både hos selskaper, adopsjon, konsulenter, pengepolitikk og finanspolitikk fordi vi nå har en helt annen tilgang på realtidsdata enn før, noe som gjør at du nesten vet hvordan ting er dag for dag.
Analytikere snakker om ting som kanskje skal skje om tre og fire og fem år. Med all respekt, det er en umulighet.
– Hva tenker du om utviklingen i pandemien?
– Det er så mye usikkerhet. Man kan bruke erfaring fra spanskesyken, som varte tre–fire år. Vi spurte en som kan mye om virus om hva som skjedde med Sars. Det visste de ikke. Sars ble bare borte. Det vi vet er at corona er et levende virus som muterer, og at det er helt sikkert at vaksiner hjelper oss mot alvorlig sykdom, sier han.
Sars ble bare borte.
– Er alenepappa
– Hvordan tror du analytikerrollen vil endre seg? Vil det alltid være behov for dere?
– Det er ingen grunn til at et menneske skal sitte og analysere den vanvittige tilgangen på realtidsdata. Men jeg liker å tro at vi mennesker kan bringe verdi til selve tolkningen av dataen.
– Hva er ditt beste tips til unge, lovende NHH-studenter som vil bli stjerneanalytikere som deg?
– Eller NTNU-studenter? Tipset er å være tålmodig. Det er ikke så lett å sette grenser når man er ung. Jeg er alenepappa, har ansvaret for en datter på 16 og er trener for hennes håndballag. Starter treningen seks, må jeg gå lenge før det for å komme hjem, lage middag og være i hallen på Korsvoll klokken seks.
Jeg er alenepappa, har ansvaret for en datter på 16 og er trener for hennes håndballag.
– I analytikersammenheng er du nå blant de “eldre”. Mange går over til forvaltersiden eller starter som investorer på egen hånd. Hva er dine tanker?
– Det handler om egen motivasjon. Jeg pleier å si at den dagen det slutter å kile i magen når selskapene kommer med tall, da skal jeg slutte.