Den største utfordringen er faktisk å kontrollere egne tanker og preprogrammerte urinstinkter. For det er faktisk slik at hjernen min “lurer” meg til å gjøre valg og beslutninger som ikke alltid er rasjonelle og verdiskapende – hver eneste dag.
Jeg er heldigvis ikke alene. Det kan jeg umulig være, siden vi alle er mennesker. Vi er dessverre ikke rasjonelle nyttemaksimerende roboter som alltid gjør vurderinger med perfekt resultat. Kahneman og Tversky er blitt kjent for å dokumentere dette gjennom utallige eksperimenter, og for jobben de har gjort ved å knytte psykologi og adferd inn mot tradisjonell finans. Vi er instinktivt programmert til å bruke den delen av hjernen som fungerer greit til dagligdagse gjøremål, men som dessverre tar noen “mentale snarveier” hvis vi blir stilt overfor komplekse problemstillinger. Den dårlige nyheten er at slike tankefeller gjelder alle. Den gode nyheten er du kan gjøre noe for å motvirke dem. La meg først gå igjennom noen av de mest kjente.
Bekreftelsesfellen
Bekreftelsesfellen er tendensen vi har til å søke informasjon som bekrefter det vi selv tror på. Helt ubevisst vil vi “overvekte” bevis som støtter opp om egen oppfatning, og motsatt “undervekte” fakta som motstrider det. Forskere har vist at bekreftelsesfellen også gjelder selv om numeriske kalde faktastørrelser er motbeviset. Kjenner du deg igjen? Det gjør jeg. Jeg søker ofte etter informasjon som bekrefter mitt eget syn og hypoteser, også innenfor aksjeinvesteringer. Det fornuftige og rasjonelle er å søke motstridende syn, forstå disse argumentene, veie for og imot og deretter konkludere. Den polariserte debatten om kryptovaluta er et godt eksempel på dette.
Overoptimisme
Overoptimisme er en tendens til å overvurdere egne evner. Det er en “felle” der vi systematisk overvurderer vår verdi, mening, oppfatning og ikke minst våre evner. Det var ingen som trodde at Titanic kunne synke, eller at reaktorene i Tsjernobyl kunne eksplodere. Studier viser at brorparten av mannlige sjåfører mener de er bedre enn snittet til å kjøre bil. En studie av fondsforvaltere i USA viste at 75 prosent av utvalget mente de var bedre enn gjennomsnittet. Ingen mente de var dårligere. Foruten å være matematisk umulig er dette et sterkt bevis på et høyt selvtillitsnivå hos både sjåfører og i finansbransjen. Det kan være lurt å tenke på konsekvensene av en avgjørelse, ha et åpent sinn og ikke minst reflektere over egne tabber (slik at de ikke gjentas). Ikke sats alt på ett kort, selv om du har en aldri så sterk overbevisning.
Disposisjonseffekten
Disposisjonseffekten er tendensen til å selge vinneraksjer for tidlig og bli sittende med taperaksjer. Vi vurderer gevinst og tap forskjellig (til og med papirgevinst/tap og realisert gevinst/tap). Faktisk viser forskning at vi opplever smerten ved et tap omtrent dobbelt så sterkt som gleden ved en gevinst. Derfor realiserer vi gevinster tidlig og blir sittende med våre taperaksjer, som er forankret i en historisk kostpris, i håp om å ta igjen det tapte. Klarer man å “nullstille” og ta beslutningen om kjøp/salg/hold basert på et fremtidig avkastningsperspektiv, er mye gjort. “Cut your losses short, and let your profits run” er et gammelt Wall Street-ordtak. Egentlig et konkret og smart råd.
Interessant, tenker du, men betyr det noe da? Jeg vil argumentere for at vi mennesker og vår adferd er med på å forklare krakk og kriser i markedene. Vi overreagerer og hausser opp stemningen i “bullmarkeder” og blir motsatt dypt deprimerte i nedgangstider. Resultatet er at vi skyves godt unna en teoretisk trendlinje (for eksempel økonomisk vekst) både på opp- og nedsiden. Skal du forstå markedene, så må du analysere fundamentale forhold, men glem ikke å gå i deg selv først.
