<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

På vei mot ny amerikansk resesjon?

Den amerikanske sentralbanken, Fed, har ventet altfor lenge med å trekke tilbake stimulansene, og må nå stramme raskt inn for å gjenvinne kontrollen med inflasjonen.

Foto: Justin Sullivan/Getty Images North America/AFP/NTB / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Gjestekommentar: Knut A. Magnussen i DnB

Sentralbanken har kun hevet en kvart prosent så langt, men signalisert at det blir en halv prosent i mai, og at verdipapirbeholdningen skal reduseres raskt. Historisk har det vist seg som en tilnærmet umulig oppgave å heve renten betydelig uten at økonomien ender i et tilbakeslag preget av økende ledighet. Grunnen er at det er vanskelig å finstyre økonomien med pengepolitikken, og at høy inflasjon krever kraftig brems.

Knut A. Magnussen i DnB. Foto: Lise Åserud/NTB

Rentekurven invertert, et tegn på en ny resesjon

Utviklingen i rentemarkedene peker også i retning av resesjon. Rentekurven, det vil si forskjellen mellom 10-års og 2-års statsrente, har nylig invertert. Dette regnes som et klart tegn på at det kommer en ny resesjon i USA, og har korrekt indikert alle resesjoner fra 1980 og ikke gitt noen falske signaler. Det tar imidlertid ofte relativt lang tid fra signalet kommer før resesjonen materialiserer seg. I snitt tar det et drøyt år, men utfallet varierer fra et halvt år til nesten to år. Det tar normalt endel tid før renteoppgang slår ut en mer negativ realøkonomisk utvikling, og økonomien fremstår fortsatt som sterk.

Noen stusser kanskje over at resesjon er et tema kun to år etter at pandemien førte til et markert, men kortvarig, tilbakeslag i USA og i andre økonomier. Ofte har oppgangsperiodene i USA pågått mye lenger enn to år. Hele 1990-tallet var en eneste lang opptur, og etter finanskrisen i 2007–09 varte oppgangen enda noe lenger og ble ikke avsluttet før pandemien slo inn. Men det er heller ikke uvanlig med korte ekspansjonsfaser. En kort opptur på kun to år startet i 1957, mens oppgangen som begynte i 1980 kun varte i ett år, før sentralbanksjef Paul Volcker knekket både inflasjonen og økonomien.

Pandemien førte til en svært kort resesjon som pågikk i kun to måneder. Nedstengning stoppet mye av tjenesteproduksjonen, men kapital gikk i liten grad tapt, og konkursene glimret med sitt fravær. Husholdninger og bedrifter fikk betydelig støtte, og rentekutt og verdipapirkjøp stimulerte så vel finansmarked som boligmarked. Jobbene kom raskt tilbake, men mange holdt seg unna arbeidsmarkedet. Dermed snudde situasjonen raskt fra høy ledighet til rekordstor knapphet på arbeidskraft.

Kontrasten til perioden etter finanskrisen er slående. I etterkant av krisen hadde amerikanske husholdninger rekordhøy gjeld, mens bolig- og aksjemarkedet var nede for telling. Det tok lang tid å få gjeldsbyrden ned. Samtidig var konkursraten den gang høy, noe som la grunnlag for nye investeringer og en lang periode med gradvis tiltagende lønnsomhet i næringslivet. Det ble derfor en lang og gradvis opptur.

Stor grunn til bekymring 

Selv om oppturen kun har pågått to år, er det likevel stor grunn til bekymring. Historien gir oss lite grunnlag for å tro at Fed greier å temme inflasjonen uten bråbrems i økonomien. Dagens Fed-sjef, Jerome Powell, har vist til enkelte myke landinger, for eksempel i 1994, men de var ikke preget av høy inflasjon og heller ikke av svært lav ledighet, slik situasjonen er nå. I situasjoner der inflasjonen har vært enda høyere enn den er nå, det vil si på 1980-tallet og i etterkant av både første og andre verdenskrig, endte det faktisk med to påfølgende resesjoner; i 1920 og 1923, i 1945 og 1948, samt i 1980 og i 1981.

Et mulig håp er at Fed får betydelig hjelp fra eksterne forhold til å dempe inflasjonen. Slik hjelp vil kunne komme dersom globale flaskehalser løser seg opp raskt, dersom bruktbilprisene i USA fortsetter å falle (slik de gjorde i mars), og ikke minst dersom energi- og matprisene også trekker betydelig ned det kommende året. Dette er ikke umulig, men virker dessverre ikke veldig sannsynlig i lys av at krigen i Ukraina har satt nytt oppadgående press på en rekke viktige råvarer.