<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Så - hvordan står det til med kinesisk byggindustri?

Svaret er – ikke så bra. Stikkord er enorm gjeld, sviktende salg, forsinkelser, kanselleringer og et generelt inntrykk av en svekket næringssektor.

Sverre Bjørn Svenning  Fearnley Research  Foto: Iván Kverme

Gjestekommentar: Sverre Bjørn Svenning i Fearnley Research

I “gamle dager” – det vil si inntil for omtrent 20 år siden – kunne man som en tommelfingerregel hevde at dersom den økonomiske utviklingen var god i Japan og Europa samtidig, så fikk man et godt tørrlastmarked. I de siste 20 årene har Kina overtatt den rollen og overskygger alle andre importområder i størrelse og viktighet. Byggeaktiviteten, det være seg boliger, infrastruktur eller kontorer i Kina, er den sentrale næringsvirksomheten, som i stor grad styrer importen av råvarer som jernmalm, mineraler, metaller og øvrige varegrupper som inngår i byggeindustrien.

Så – hvordan står det til med kinesisk byggindustri? Som allerede nevnt innledningsvis – ikke så bra. Stikkord er enorm gjeld, sviktende salg, forsinkelser, kanselleringer og et generelt inntrykk av en svekket næringssektor.

Kraftig svekket capesize-marked 

Bruker man statistikken (China National Bureau of Statistics), er antall kvadratmeter bolig igangsatt falt med hele 36 prosent i årets første syv måneder sammenlignet med i fjor. Salg av eiendom for utvikling har falt med 48 prosent, mens gjennomsnittlig pris er økt med rundt ti prosent. Man kan peke på covid-19 så mye man vil, men tallenes størrelsesorden er så høy at andre, underliggende faktorer påvirker markedet svært negativt. Mye kan tyde på at tilliten til eiendomsmarkedet er sterkt svekket – noe man har sett gjennom at kjøpere nekter å betale for sine boliglån.

På den annen side ser vi at jernmalmimporten har holdt seg godt til tross for dette: en nedgang på kun 3,5 prosent de første syv måneder i år sammenlignet med i fjor. Dette korresponderer greit med nedgangen i den malmbaserte jernproduksjonen (minus 2,7 prosent) og råstålproduksjonen (minus 6,1 prosent). Denne nedgangen skal normalt svekke capesize-markedet, men ikke forårsake den kollapsen vi har sett i år.

Til å belyse tilstanden til den kinesiske byggindustrien kan det være greit å se på produksjonstallene for sement, armeringsjern og vindusglass. Tallene er utvilsomt påvirket av covid-19 og nedstengninger, men når sementproduksjonen første syv måneder er ned 190 millioner tonn, tilsvarende minus 14 prosent, er det et tall som er såpass voldsomt at det peker mot mer grunnleggende problemer enn pandemi og noen måneders nedstengning. Nedgangen støttes dessuten av et fall på 13 prosent i produksjonen av armeringsjern og et fall i produksjonen av vindusglass på ni prosent. 

Stimulanser iscenesettes 

Det ser i utgangspunktet litt mørkt ut. I det minste på kort sikt. På den annen side har kinesiske myndigheter igangsatt nye stimulanspakker med fokus på infrastrukturprosjekter. Totalt er det allokert nærmere 600 milliarder dollar til sektoren. Nå skal det bemerkes at en del av stimulansepakken kommer i form av “local government special-purpose bonds”. Da kineserne brukte samme verktøy i kjølvannet av finanskrisen, medførte dette en oppblåsing av skyggebank-finansiering og refinansiering av eksisterende banklån. Slik sett er det grunn til å være litt tålmodig knyttet til forventningene rundt stimulanspakkene.

Det ser i utgangspunktet litt mørkt ut. I det minste på kort sikt. På den annen side har kinesiske myndigheter igangsatt nye stimulanspakker med fokus på infrastrukturprosjekter. Totalt er det allokert nærmere 600 milliarder dollar til sektoren.

På den annen side har vi en tilbudsside som ser meget bra ut. Ordreboken for tørrlast ligger på rundt 7,5 prosent av eksisterende flåte. EEXI/CII (dekarbonisering innen shipping, red.anm.) trer i kraft ved årsskiftet, og etter alle solemerker blir skipsfarten inkludert i EU ETS. Resultatet er noe redusert flåteeffektivitet og økte kostnader. Slik sett ligger det til rette for meget lav netto flåtevekst.

Kombinasjonen av den magre ordreboken, redusert flåteeffektivitet og etter hvert effekt av stimulanspakkene gir grunn til å forvente en oppgang i markedet – dog tror vi dette vil la vente på seg til 2024.

På den annen side har vi en tilbudsside som ser meget bra ut. Ordreboken for tørrlast ligger på rundt 7.5 prosent av eksisterende flåte. Kombinasjonen av den magre ordreboken, redusert flåteeffektivitet og etter hvert effekt av stimulansepakkene gir grunn til å forvente en oppgang i markedet – dog tror vi dette vil la vente på seg til 2024.