Utsikter for myk landing eller resesjon
Håpet om en myk landing i USA har økt med en mer positiv inflasjonsdynamikk og et fortsatt robust arbeidsmarked. Dette gir næring til et positivt risikosentiment. Dette scenarioet fikk imidlertid juling etter mistenkelig sterke amerikanske arbeidsmarkedsdata i januar kombinert med en langsommere temming av inflasjonen. Kommunikasjonen fra ulike Fed-medlemmer har igjen blitt mer haukeaktig, og et scenario der Fed nok en gang trapper opp tempoet i renteøkningene kan ikke utelukkes. Videre er fremtidsrettede indikatorer fortsatt negative og peker mot resesjon fremover. Sentimentet i den rentesensitive byggesektoren, som ofte gir tidlige indikasjoner gjennom aktivitetsdata, peker mot en mer betydelig nedgang i sysselsettingen fra sensommeren, noe som vil øke markedenes frykt for resesjon. Derfor er det tre sannsynlige veier fremover med svært forskjellige implikasjoner for finansmarkedene: en gjenopprettingsfase med myk landing, en resesjonsfase eller en fortsatt moden sensyklusfase, der Feds renteøkninger hindrer økt økonomisk aktivitet.
Markedsregimene er viktige
De er viktige, ettersom de gir en historisk pekepinn om hvilken avkastning du kan forvente av verdipapirer og valutaer. Utsiktene er imidlertid svært vanskelige å spå. De sterke sysselsettingsdataene i januar bør være forbigående, noe som betyr at Fed vil holde seg til planen om 25 basispunktøkninger. Markedet bør da gå tilbake til myklandings-narrativet inntil arbeidsmarkedet snur nedover, og resesjonsprising vil dominere etter sommeren. For valutaer viser historien at dette vil innebære en svakere dollar og at sykliske valutaer som norske kroner vil styrke seg frem mot sommeren, med en korreksjon til høsten.
Aksjer styrer valutautviklingen
Ser vi på ulike faktorer som driver G10-valutaene, har aksjer for tiden den høyeste forklaringsfaktoren. Myklandings-narrativet støttet risikoappetitten ved årsskiftet, mens den i februar reduserte frykten for haukete sentralbanker. Kronen ser imidlertid ikke ut til å ha fulgt det normale mønsteret og har underprestert betydelig så langt i 2023. Forklaringen kan delvis finnes i en omveltning i aksjemarkedet, der verdiaksjer og aksjer i fremvoksende markeder (EM) har gitt bedre avkastning enn vekstaksjer. Dette illustreres ved at euroen har hatt et sterkt løp målt mot dollar på bakgrunn av verdi- og EM-utvikling, mens forholdet euro/kroner er på vei opp ettersom kroner har en høy korrelasjon til vekst.
Kronen – også avhengig av støtte fra råvarepriser
Nøkkelen til en varig gjenoppretting av norske kroner er dermed et miljø hvor aksjemarkedet utvikler seg positivt uavhengig av aksjetyper. En retur til forhåpninger om en myk landing kan gi en sterkere krone denne våren og forsommeren. Når det er sagt, er kronen også avhengig av støtte fra råvareprisene, og risikoen er at det vil ta tid før Kinas gjenåpning resulterer i høyere oljepriser, på grunn av store lagre. Gassprisene kan forbli lave til vi nærmer oss vinteren 2023/24. Innen den tid kan resesjonsfortellingen ha slått rot i markedet, noe som vil plassere kronen “between a rock and a hard place”.
