– Full innsikt er kontraproduktivt

– Norges Bank har åpenbart hatt et ønske om å tilfredsstille kvalifikasjonsprinsippet, det å få den beste kandidaten til stillingen. For å få til det må de gå inn i gråsonene, og vurdere konsekvensetikk opp mot regeletikk når det gjelder offentlighetsloven, sier Even Bolstad, som leder HR Norge, en medlemsorganisasjon for både virksomheter og folk som jobber med HR.

– Og det er et dilemma. Dette er to høyverdige mål og perspektiver som står i konflikt med hverandre, og som det er vanskelig å oppfylle samtidig. Det å gi full innsikt er kontraproduktivt når det gjelder å få den beste kandidaten, fortsetter Bolstad.

– Så det Norges Bank har gjort er ikke uvanlig når det gjelder topplederstillinger i offentlig sektor?

– Det er på ingen måte uvanlig! svarer Bolstad.

Mer regelen enn unntaket

Det samme budskapet formidles av flere hodejegere Kapital har vært i kontakt med, men som bare uttaler seg anonymt. Det å omgå offentlighetslovens krav til innsyn i søkerlister på toppstillinger i det offentlige er nærmest mer regelen enn unntaket.

De fleste av Kapitals lesere vil ha fått med seg kontroversene rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Et element i dette er at hans navn ble holdt utenfor søkerlisten helt frem til to dager før hans ansettelse ble kunngjort. I tillegg kunne Kapital nylig avsløre at Norges Bank ennå hemmeligholder tre andre søkere som har vært på førstegangsintervjuer, men som aldri er blitt ført opp på søkerlisten, slik offentlighetsloven krever. Sentralbanksjef Øystein Olsens metode består i å benytte rekrutteringsbyrå der mye av prosessen er over alt før søknadsfristen er ute.

Olsens metode: Oppskriften er å bruke rekrutteringsbyrå, kjøre en prosess på siden av søkerlisten, og få silt aktuelle kandidater før søkerfristen går ut. Men ikke gjør tabben med å kalle samtaler med hemmelige kandidater for førstegangsintervjuer. Foto: Ole Berg-Rusten

Lov som er en vits?

– Da må man enten endre offentlighetsloven, en lov som tilsynelatende tvinger offentlige virksomheter til å omgå den, eller så må man stramme inn praksisen kraftig? Man kan ikke ha en lov som er en vits på dette området?

– Det er det den til en viss grad er nå. Poenget er at det er verre enn en vits. Det skumle med den er at den skaper en illusjon om at man har innsikt. Da lener man seg tilbake og tror at intensjonen bak lovverket er effektuert, men sannheten er at det er bare er en fasade, sier Bolstad.

– Men noen kontrollører må ha innsikt, selv om ikke slike som meg får det?

– Absolutt. Men jeg tror det er mulig å designe revisjonssystemer der virksomhetene aktivt deler med kontrollorganer så de får innsikt, svarer HR Norge-sjefen.

Redde pressens makt?

I forbindelse med en evaluering av offentlighetsloven i 2016 foreslo HR Norge, sammen med Virke og arbeidstagerorganisasjonen Lederne å endre offentlighetsloven på punktet om offentlige søkerlister. De viste da til en undersøkelse hvor 65 prosent av de spurte som hadde vært direkte involvert i ansettelse av ledere til offentlig sektor svarte at de hadde mistet dyktige kandidater på grunn av kravet om offentlighet. Og hvor tre av fire av de spurte mente loven ikke virker etter hensikten.

– Vi fikk mange tomler opp, men siden har det ikke skjedd noe. Her er det mye berøringsangst. For dette er en sikker måte å få kritisk pressedekning på, det å utfordre offentlighetsloven og pressens rett til innsikt. Dere har så stor makt til å vinkle negativt på dette at politikere, selv om de ser fornuften i våre argumenter, går i ring rundt problemet, sier Bolstad.

Vil stramme inn loven

Journalist Tron Strand i Bergens Tidende, leder for Pressens Offentlighetsutvalg, har en helt annen innfallsvinkel.

Avhengig av tillit: Offentlige virksomheter er helt avhengige av tillit i befolkningen, hvis ikke svekkes lojaliteten til systemet og demokratiet, påpeker Tron Strand i Pressens Offentlighetsutvalg i et forsvar for innsyn i søkerlister. Foto: Bergens Tidende

– Jeg tror offentlighetsloven brytes fordi det ikke har noen særlige konsekvenser å bryte den. Hovedregelen er at den som søker en offentlig stilling, må akseptere at det er åpenhet rundt prosessen. Åpenhet sikrer tillit til både prosessen og ansettelsen. Det motsatte er tilfelle ved hemmelighold, noe ansettelsen av ny sjef for Oljefondet til fulle viser, sier Strand.

– Jeg kan ikke se ett eneste argument for at hemmelighold skaper mer tillit, så loven bør absolutt ikke endres for å oppnå dette. Pressens offentlighetsutvalg mener loven bør endres, men da for å sikre at den etterleves. Det betyr at det bør innføres sanksjoner mot den som med overlegg bryter den, fortsetter Strand.

– Ser du noen løsning som kan forene kravet til innsyn fra offentligheten med ønsket til de offentlige virksomhetene om å tiltrekke seg de beste søkerne?

– Jeg tror ikke offentlige virksomheter sitter igjen med et b-lag i ledelsen fordi det er åpenhet om søkerlister. Det er attraktivt å lede offentlige virksomheter. Samtidig forvalter de fellesskapets interesser, da skal og må det være åpenhet om både ansettelser og aktiviteten i virksomheten, svarer Strand.