– Vi sitter alle i samme båt

Mens vinden jager folk flest innendørs, tar Ida Lerner et langt steg ombord i elbåten på Aker Brygge. De lange, lyse krøllene er stormsikret med en hårklype bak i nakken. Sesongens siste båttur skal by på 10–12 sekundmeter. Men 47-åringen har håndtert røffe forhold før. Hun er til og med blitt ekspert på å analysere hvor galt ting kan gå. Først som aksjemegler i Stockholm under IT-krasjet tidlig på 2000-tallet, hvor hun så kunder som gikk fra velstand til ruin. Siden ledet hun DNBs avdeling for risikostyring i fire år, pandemi og lockdown-periode inkludert. Derfor var det neppe tilfeldig at toppsjef Kjerstin Braathen for et år siden tilbød henne å erstatte veteranen Ottar Ertzeid som finansdirektør i den norske storbanken. For med Putins krigføring og andre negative faktorer er det mange år siden markedene sist var så stresset og usikkerheten så ekstrem som nå.

– Personlig kjenner jeg meg godt rigget for oppgaven med den erfaringen jeg har, slår Lerner fast.

– Pandemien aktualiserte din kompetanse?

– Ja, det kan man si. Risikostyring er alltid sentralt i bank og finans, men i en krisesituasjon blir det enda viktigere å vite: Hva er nedside-scenarioene og hva er potensialet? Det handler mye om å unngå å havne i en situasjon hvor bankene driver problemene videre. Da gjelder det å tenke i forkant, og da er risikostyring alfa og omega, sier Lerner.

Blant bankanalytikere blir hun omtalt som et ganske ubeskrevet blad, inntil hun i fjor ble finansdirektør i en av Europas ti største banker.

– Ble du overrasket selv da tilbudet kom?

– Man blir alltid overrasket når det kommer en slik forespørsel, det er ikke noe man forventer. Men vi tok 10 milliarder kroner i tap i 2020. I en slik situasjon sitter man som ansvarlig for risikostyring utrolig tett på de strategiske beslutningene, samt jobber nær både finansdirektør og CEO. Så jeg opplever ikke at det var unaturlig at jeg fikk jobben, forteller Lerner, som i fjor fikk en lønnspakke på syv millioner kroner.

– Kjerstin Braathen hadde tilsvarende stilling før hun ble toppsjef, ser du for deg en dag å følge i hennes fotspor?

– DNB har i særklasse den beste CEOen vi kan ønske oss. Jeg er utrolig takknemlig og ydmyk for rollen jeg har i dag, og håper jeg kan fortsette i den fremover. Jeg har aldri lagt en karriereplan, og kommer aldri til å gjøre det heller. Min ambisjon er å levere sterke resultater der jeg er, hva som hender i fremtiden får tiden vise.

– Mitt Saltkråkan

Utenfor Tjuvholmen i Oslos havnebasseng har blåsten gitt bølgene hvite skumtopper. Lerner gir gass med dreven hånd, og den elektriske cruiseren skyter fart. Dette er noe hun liker – å kjøre båt i nordiske farvann, gjerne en med litt fart i. Alle somre tilbringer hun og familien på hytta mellom Lidingö og Vaxholm i Stockholms skjærgård. Etter å ha viet hele sitt yrkesliv til finans, fikk hun råd og mulighet til å kjøpe ut sin bror og overta hytta som har vært i familiens eie siden hun var liten. Det er den beste investeringen hun noensinne har gjort.

– Det er mitt barndoms paradis. Mitt Saltkråkan! Der er vi hele sommeren og kjører mye båt, smiler hun. I tillegg er det godt å ha et ankerfeste i Sverige.

I 2015 brøt familien opp fra en trygg og forutsigbar hverdag i moderlandet. Tilbud om lederjobb i London, etter hvert med ansvar for over 100 personer i tre land, lå på bordet da familien satte seg ned for å diskutere. Ifølge Lerner var det ektemannen som brøt igjennom og sa: Dette gjør vi!

– Min mann jobbet som overlege i kardiologi, så det var ingen selvfølge at han skulle si: Klart at vi flytter til et annet land med tre barn og at jeg tar rollen som hjemmepappa. Men det gjorde han, og han tok hånd om alt på hjemmebane på en formidabel måte, siden tok han en master i public health, forteller Lerner.

Kjøpte på Frogner

London var familiens første felles eventyr, det andre kom da de brøt opp igjen og flyttet til Oslo da nye jobbmuligheter dukket opp for henne. Dermed solgte de leiligheten i Stockholm og kjøpte senere en leilighet på Frogner i Oslo.

– For tiden kan det se ut som vi kjøpte på pristoppen, men i et lengre perspektiv tror jeg at dette er en god investering. Jeg følte meg mer utrygg i perioden da vi var ute av boligmarkedet, mellom salget i Stockholm og kjøpet i Oslo, enn hva jeg gjør nå. Så lenge man er inne på boligmarkedet, og har et langsiktig perspektiv, er det håndterbart at prisene både går opp og ned, sier Lerner, som har gått for flytende rente – som nordmenn flest.

– Hva tror du om norske boligpriser nå? Blir det et stort fall?

– I september gikk boligprisene ned med 0,6 prosent (sesongjustert), men vi skal ikke glemme at prisene totalt sett har steget med 6,7 prosent målt fra samme periode i fjor og at man i foregående år har hatt en god oppgang. Vi tror at boligprisene kommer til å gå ned i tiden fremover, sier finansdirektøren, som ikke tror fallet blir noe i nærheten av det vi så på 1990-tallet. At banken skal gå på store tap på boliglån, tror hun heller ikke.

– Vår boliglånsportefølje er robust, hvilket vi mener den kommer til å være i fremtiden også.

Verre er det kanskje med næringseiendom, der DNB har lånt ut 229 milliarder kroner. Fem ganger mer enn til oljebransjen. Dertil kommer at konservative aktører har spådd at prisene på næringseiendom vil falle 20–25 prosent, etter mange år med sterk oppgang.

– Urolig for konsekvensene?

– Grunnen til at man gir signaler om næringseiendom er jo at det utgjør en stor del av bankenes eksponering, men også fordi det har medført store tap for bankene under historiske kriser, ikke minst under bankkrisen på 1990-tallet.

– Men nå er det annerledes?

– Det er fundamentale forskjeller på hvor vi står i dag, sammenlignet med hvor vi har stått tidligere. Dels har vi en helt annen grunnleggende økonomisk forutsetning i Norden, og ikke minst i Norge, som gjør at det finnes en robusthet. Det er dessuten betydelig færre høyrisiko-kunder i banklånemarkedet i dag, sier hun og fortsetter:

– Eiendomsselskapene er store, seriøse aktører, som kan bransjen sin. I tillegg er det en god buffer med henblikk på loan-to-value. Vi finansierer i all hovedsak forretningskunder med god sikkerhet og stabil kontantstrøm. Dessuten har mange næringseiendomselskaper hedget sine renter, hvilket gjør dem mindre rentesensitive enn før.

– Så dere frykter ikke store tap i dette segmentet?

– Vi er komfortable med kredittkvaliteten i vår næringseiendomseksponering, lyder det korte svaret.

Om investorene er like trygge på fremtidig suksess er kanskje mer usikkert, DNB-aksjen er i hvert fall ned 12 prosent siden nyttår. DNB-kursen har likevel stått seg bra i sammenlignet med andre nordiske banker.

Kan bli soft landing

Finansdirektørens tilsynelatende ro til tross, for tiden er mediene fulle av ulike krisebeskrivelser og dommedagsprofetier. Det ser ut til å være uvanlig langt mellom lyspunktene. Men Lerner går ikke med på at mediene svartmaler situasjonen.

– Jeg tror ikke man skal undervurdere de økonomiske konsekvensene av den usikkerheten og det utfallsrommet som vi har foran oss nå, så nei, det synes jeg ikke. Det som ligger foran oss, er noe vi ikke har sett på 30 år, men det kan også bli en soft landing. Det kan hende at vi tar oss igjennom dette på en betydelig mildere måte enn hva som potensielt kan skje, beroliger hun og fortsetter:

– For alt er ikke nattsvart. Og sammenlignet med andre land står Norge seg veldig bra. Det er det viktig at vi har med oss. Spiller vi kortene riktig nå, kommer Norge til å komme ut som en vinner på lang sikt.

– Hvordan da?

– Den norske økonomien er grunnleggende god, med sterke statsfinanser og et diversifisert og godt posisjonert næringsliv. I tillegg er arbeidsstyrken høykompetent, og det er tett samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og akademia, hvilket kommer til å bli avgjørende i tiden fremover, sier hun.

– Enkelte sjeføkonomer har sagt at Norges Bank setter landet på en unødvendig hestekur med høye renter, er du enig?

– Vår bedømmelse er at de ikke tar i for mye – der vi står i dag. Men det er utrolig viktig å finne den rette balansen: Når skal man stoppe opp, for ikke å fullstendig drepe økonomien med altfor høy arbeidsledighet og langsiktige økonomiske konsekvenser som resultat?

Som svensk, med 15 års fartstid i Norges dominerende bank, har Lerner også gjort seg noen betraktninger om forskjellene mellom de to nabolandene.

– Nordmenn opplever nok også at svensker er stolte av landet sitt, men svensker snakker ganske ille om Sverige internt. Det finnes ikke den samme utrolige stoltheten over landet sitt der, som jeg opplever at det gjør her i Norge. Den er så fundamentert og solid og skaper en helt utrolig dugnadsånd.

– Hva kan nordmenn bli bedre på?

– Jeg skulle ønske jeg så enda mer stolthet over næringslivet. Der skiller Norge seg litt om man sammenligner med Sverige. Ser man på verdiskapningen fra norsk næringsliv, kraften, kompetansen og hjernekapitalen som finnes i Norge, er det alle muligheter for et enda mer blomstrende næringsliv enn hva vi ser i dag. Det finnes en innovasjonskraft og et entreprenørskap som gir Norge et potensial langt utover det vi har nyttiggjort så langt.

Ikke risikosport

Som proff risikoanalytiker holder Lerner naturligvis ganske moderat risiko privat. Hun er ingen adrenalinjunkie som presser fysiske grenser, men drives av å teste ut og prøve nye ting. Som barn var hun imidlertid ganske så fryktløs og en typisk “guttejente”. Hun klatret så høyt hun bare kunne i trær og hoppet fra de høyeste avsatsene på badeplassen. Tøff, uredd – og en av gutta.

– Jeg passet ikke inn i forestillingen om hva en jente skulle være – ren, pen og velkledd. Nei, prinsessemodellen var ikke for meg, medgir hun.

I et tappert forsøk på å vise at også hun kunne være prinsesseaktig, begynte hun på ballett, og trodde at alt skulle ordne seg.

– Men det endte med at jeg ble kastet ut av ballettleksjonene, fordi de ikke syntes jeg tok det seriøst nok, og fordi jeg ikke var tilstrekkelig grasiøs. Det var åpenbart at jeg ikke skulle gå der, ler hun.

Full klaff ble det først da hun ble introdusert for hest og livet i stallen. Sprangridning passet henne veldig mye bedre, både fordi hun er høy, 185 cm, og hadde bra lengde allerede i ung alder.

– Ponny funket ikke for meg, så jeg red store hester allerede som 8–9-åring. Det passet meg perfekt, og jeg syntes samholdet i stallen var veldig spennende og kult.

Fikk IT-krasj i fleisen

Senere i livet begynte hun å studere samfunnsøkonomi, statsvitenskap og statistikk på Universitetet i Stockholm. Hennes dragning mot analyser medførte at hun lenge siktet mot en jobb i den svenske sentralbanken, Riksbanken. Men tilfeldigheter ville det annerledes. Etter at hun tok en jobb i Nordea (daværende Nordbanken) oppdaget en sjef hennes talent og lot nye muligheter og utfordringer strømme på. Plutselig satt hun som aksjemegler med 20 formuende privatkunder. Det endte – for mange av kundene – med et brak da IT-boblen sprakk.

– Det var en utrolig interessant, men også veldig krevende periode, som jeg bærer med meg fortsatt, ikke minst i den fasen vi er inne i nå. Jeg hadde privatkunder som hadde kjøpt mye aksjer gjennom en lang oppgang, noen hadde også lånt penger for å kunne fortsette å kjøpe. Så kom krasjet – og det var brutalt. I takt med at verdiene falt fortsatte endel kunder å kjøpe, hvilket jo på ett vis er riktig, for en gang snur det jo.

– Men denne gangen snudde det aldri.

– Nei, det gjorde jo ikke det. Flere av disse selskapene manglet robusthet og overlevde ikke. Det var mange privatpersoner som hadde det utrolig tøft og tapte mange, mange penger.

For megleren Lerner var det vondt å se kundene lide store tap, men det lærte henne noe viktig om hvordan man driver bank og samfunnsansvaret det fører med seg.

– Derfor sier jeg: Det våre kunder kjøper, skal de vite hva er. Vi skal ikke få våre kunder til å kjøpe noe som de faktisk ikke forstår!

Føler med kundene

Men det kan bli mer smerte fremover – særlig for norske bankkunder med store lån som opplever at rentene stiger bratt, i tillegg til at andre kostnader løper løpsk.

– Føler du med dem, eller har de seg selv å takke som har tatt på seg for mye gjeld?

– Absolutt ikke, vi ser vårt ansvar for våre kunder og tar nå store, aktive grep for å gi dem råd, også i tøffe tider. Vi ønsker å være der for dem før noe skjer, og prøver å forutsi hvor sensitiv hver persons økonomi er, og hvilke grep man kan og bør ta. Alle kommer til å merke at vi har mindre penger, men noen har større buffer enn andre. Men i denne situasjonen sitter vi alle i samme båt.

– Opplever du at krigen i Ukraina har endret forutsetningene for jobben din og gjort den vanskeligere?

– Vi kom fra et scenario med pandemi, som vi trodde at vi i hvert fall midlertidig hadde kontroll på, og så kommer krigen med alt hva det medfører av nye utfordringer. Én usikkerhet tok over for en annen og det ble en ny virkelighet, som kanskje er den nye virkeligheten på lang sikt. Steady state – en stasjonærtilstand – finnes kanskje ikke på samme vis som det har gjort tidligere.