Analytikerrebellen fra Solbergelva

Mens mange i finans- og oljekretser snakker om å gjøre sine barna arveløse hvis de gjør hærverk, som å hive maling på kunstverk for å protestere mot oljeutvinning, forteller Haugen uten blygsel at han selv fort kunne vært en av aksjonistene.

– Hadde jeg vært 20 år yngre og gått på Blindern i dag, tipper jeg at jeg hadde havnet i et slikt miljø, sier Haugen, sønn av to sykepleiere.

– Det bor en opprører i deg?

– Skulle vi ikke snakke om markedet?

Han blir stille. Det ser ut som om han tenker han ikke bør si noe.

– Oppvigleri kan være biologisk, men det kan også være filosofisk. Jeg var mer sort-hvitt da jeg var yngre. Når man er i 20-årene, kan man endel og tror man har tilstrekkelig kunnskap til å ha en fundamentalistisk mening om noe. Med de strømningene man har i samfunnet nå på klimasiden, og som minner om studentopprørene på slutten av 60-tallet, har jeg ingen problemer med å se for meg selv i en sånn gul Extinction Rebellion-vest hvis jeg hadde vært ung i dag.

USA nær sagt uovervinnelige

Men så sitter altså 43-åringen der, i dress, som partner i det børsnoterte meglerhuset ABG Sundal Collier og øser av sin kunnskap om frakt, kontrahering, rater. Og prater om oljen, det sorte gullet, som har mistet sin glans hos store deler av verdens befolkning. 

– I 2006 importerte USA 60 prosent av oljeforbruket sitt. Nå produserer de mer enn de selv forbruker og er nettoeksportør. Jeg tror fremdeles det ikke er så godt forstått hvor kraftig forbedret den amerikanske realøkonomiske situasjonen har blitt, sier Haugen.

Selv om oljeprisen har falt fra over 130 dollar fatet i mars i fjor til 80 dollar i skrivende stund, ligger den fremdeles høyt historisk sett. Siden oljepristoppen har dessuten dollaren styrket seg mot de fleste valutaer.

– USA er det landet i OECD som er viktigst for resten av verden, men også det landet som er minst avhengig av resten av verden. Nå som energibalansen deres er snudd, er de nær sagt uovervinnelige. Så nå går dollaren til 20 kroner, nei da. Men jeg tror det er nå at det amerikanske tiåret virkelig begynner, sier analytikeren, som stadig flere forvaltere mener er den beste i sin bransje.

Beste siden 2007

I høst ble nemlig Petter Haugen for første gang kåret til å være den beste shippinganalytikeren i Norge i den årlige rangeringen til Kapital. Det ble gull foran konkurrentene Jørgen Lian i DNB Markets og Eirik Haavaldsen i Pareto.

Haugen ble hedret for å navigere lykkejegere og spekulanter i det han selv omtaler som en “shitty business fordi det kun kreves penger for å bli reder”, og som delvis har blitt enda brunere etter at ESG overtok som den mest populære gutten i klassen.

Allerede i 2016, da Haugen var i DNB Markets, skrev han om mulighetene for en “super-syklus” i 2020. Oppturen ble forskjøvet da coronapandemien brøt ut, men nå har effektene gjort seg gjeldende og mer til – ikke minst har krigen i Ukraina bidratt til et løft i fraktratene innen LNG.

– Godtar ikke premisset

Stadig oftere dukker Haugens professoraktige oppsyn opp i finanspressen. Han konkurrerer kun med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets om å ha mer skjegg og skiller seg ut ved å ha en annen touch på dressene enn blårussgutta i snitt har.

– Er du opptatt av klær?

– Jeg godtar ikke premisset i spørsmålet.

– Du kjører ikke ren blådress?

– Det er ut fra komfort. Min svigermor introduserte meg for ull da jeg var 30 år. Ull er suverent. Jeg kjører ull på alt. Det krever minimal kognitiv innsats å ta på seg dress hver morgen. Det er verre hvis man skal noe annet.

– Da er det vel bare å ta på en Patagonia-vest?

– Nei, det går jeg ikke med. Det er for hedgefond. Men jeg må innrømme at jeg har begynt å gå med dunvest. Det er problematisk for meg å innrømme, men vest har veldig god funksjonalitet.

– Dårlig avkastning siden 2009

Etter rundt et decennium med lite vind i seilene har bransjen Haugen analyserer tatt av.

– I snitt har ratene aldri vært bedre. Jevnt over har shippingmarkedene hatt veldig dårlig avkastning siden 2009. Under pandemien i 2021 var det særlig containermarkedet som var spinnvilt, men også tørrbulk var bra det året, sier han.

Og pengene fosser inn for de som fremdeles tør å være eksponert i den lite politisk korrekte karbontette delen av økonomien, som store deler av shipping fremdeles er, selv om det skjer mye på den fronten.

Et lite utvalg overskrifter trukket ut fra Haugens godt betalte hode – han hevder å ikke vite helt hva han vil få utbetalt etter å ha blitt partner for et år siden – vitner om både opptur og en stor, og i fremtiden enda større, amerikansk innflytelse: “Vi kjøper LPG med begge hender”, “Grobunn for en lang shippingopptur”, “Det er ganske spinnvilt der ute nå”, “Tankrater drives av amerikansk skifer” og “USA vil sitte i førersetet”.

Regner på Grandiosa-stykker

Kapital tyvstartet møtet med Haugen på Finansavisens 30-årsjubileum på Grand Hotel i november. Intervjuet foregår senere i ABG Sundal Colliers   påkostede lokaler i Via Vika i Oslo.

Haugen er sjeleglad for at tiden med hjemmekontor er over. Da sønnen tegnet ham grønn i ansiktet sittende i kjelleren, mens kona fra Odda og de to døtrene pludret ved kjøkkenbordet, bestilte han en hagebod fra Sverige. Den er nå plassert i et hjørne i hagen på Hovseter vest i Oslo. Der får barna komme på besøk, men absolutt ikke oppholde seg lenge de gangene han fremdeles tar en arbeidsøkt der.

– Det er rart å ha passert 40. Tiden går fortere hvert år. Men så blir man bare noen prosenter eldre hvert år. Fra man er to til tre, har man blitt 50 prosent eldre. Da føles det jo som om tiden går saktere.

– Setter du opp mattestykker for alt mulig rart?

– Matematikk er et veldig presist språk. Det kan være matnyttig også. En Grandiosa er altfor varm når man tar den ut av ovnen, og så blir den for kald på slutten. Trikset er å begynne med små stykker, som får avkjølt seg, og slutte med store som holder lengst mulig på varmen. Jeg lærte det av en studiekamerat i Trondheim.

Ble siv.ing. i affekt

Grunnen til at han havnet i Trondheim henger sammen med Haugens temperament. Da han studerte litteraturvitenskap på Blindern i Oslo, kom han opp i muntlig.

– Jeg hadde lest veldig lite. Jeg var også uenig med sensor i det lille jeg hadde lest og kom opp i. Jeg blei så sinna. Jeg satt ganske drita på festen etterpå. Der lå det en søknadsblankett fra Samordna opptak. Jeg krysset av på det studiet som lignet minst. Det var sivilingeniør i matte og fysikk.

– Gjør du fremdeles så raske skifter og beslutninger?

– Nei, stort sett ikke. Hageboden ble bestilt litt i affekt. Det jeg er aller mest oppmerksom på nå, er ikke å være unødvendig kverulant.

– Hva er trikset?

– Jeg holder kjeft, lar være å krangle for å krangle. Men det kan være vanskelig. Jeg er dessuten en som sprekker, og så blir jeg blid like etter. Det er litt vanskelig i barneoppdragelsen.

– Likhetstrekk med 60-tallet

Nå er skjønnlitterære bøker byttet med fagstoff. For å danne seg et så godt fundamentert bilde av verden som mulig, og som han kan stå inne for overfor kunder, leser han bredt.

– Pressen har blitt mer politisert. Man må hente info fra mange kilder.

Analytikeren abonnerer på alt fra Klassekampen og Morgenbladet til Finansavisen og utenlandske aviser som Financial Times, Wall Street Journal og New York Times. Noe av det han funderer mest på om dagen er om 70-tallet nå kommer tilbake, også økonomisk.

– Det er tallrike likhetstrekk med 60-tallet, med studentopprøret og mange som har en oppfatning av global urettferdighet i verden. Strømningene dukker opp og er over raskere nå enn tidligere. Det er et voldsomt fokus på karbon. Kapitaltilførselen til olje og shipping er mye lavere enn den var. Man er ikke interessert i å investere noe. Det å bestille et tankskip som har 100 prosent karbontetthet, er en veldig mye vanskeligere beslutning nå enn for bare ett eller to år siden.

– Betyr det at det blir mye mer å tjene for de få som tross alt investerer i f.eks. tankskip?

– Ja, jeg tror jo det. Nå er ordreboken av nye tankskip rekordlav. Allerede i fjor høst så vi høye rater som burde medført at flere skip ble bestilt, men det skjedde ikke. Jeg tror lønnsomheten vil stige kraftig i 2023–2025. Men det kommer nok fremdeles til å være vanskeligere enn tidligere å gjeldsfinansiere skipsinvesteringer, særlig i oljefrakt.

Kjøpsanbefaling falt 20 prosent

Analytikeren dekker oppimot 20 aksjer. De spenner fra tørrlastrederiet Golden Ocean   til tankrederiet Frontline   , bilfraktrederiet Höegh Autoliners   , LPG-selskaper og den danske giganten AP Møller-Maersk. For tiden har han kjøpsanbefalinger på alle unntatt Flex LNG   og Cool CompanyCOOL, som meglerhuset kjører hold på.

Noen dager før jul kom overskriften “Klokkeklare kjøpsanbefalinger” i Finansavisen. Da var det Avance Gas   og BW LPG   han snakket varmt om, til tross for at selskapene på det tidspunktet allerede hadde steget med hhv. 70 og 93 prosent i 2022.

“Med dagens om lag 30 prosent rabatt på underliggende verdier kan man egentlig velge selv om man vil eie BW LPG eller Avance Gas,” uttalte han.

I skrivende stund har BW LPG falt med rundt 15 prosent, mens Avance Gas er ned ca. 20 prosent.

– Markedet som tar feil

– Hvordan forholder du deg til fall i kursen på selskaper du har kjøpsanbefaling på? 

– Enn så lenge mener jeg det er markedet som tar feil i verdsettelsen av BW LPG og Avance Gas. Begge handles nå på nesten 50 prosent rabatt til de underliggende skipsverdiene i selskapene. Og med tiltagende bedre underliggende vekst i amerikansk LPG-produksjon, som bør medføre god eksportvekst i 2023, kommer ikke flåteveksten på ti prosent til å bli et stort problem, tror han. 

Deretter følger en lengre utlegning om aksjer som er volatile i sitt vesen, som gjør det vanskelig å si bastant at man har hatt rett eller tatt feil på kort sikt. Men over tid er det opplagt relevant å se på avkastningen implisert av anbefalingene. 

– Som analytiker gjør man ofte opp status først når man endrer anbefaling. Har aksjen steget og man har hatt kjøp, føles det nesten alltid enklere å nedgradere til hold eller salg enn det er å endre anbefaling når aksjen har beveget seg i motsatt retning av anbefalingen. 

– Hva er din verste bom?

– Tidlig i 2015 nedgraderte vi LPG-shipping til salg fordi vi mente 2016 og 2017 skulle bli to dårlige år for sektoren. Selv om det til sist viste seg som en god analyse, var den veldig dårlig timet. I første kvartal 2015, mens vi sa selg, steg aksjene kraftig. Så mistet vi selvtilliten og oppgraderte i juni 2015. Men da falt aksjene like etterpå. Heldigvis steg aksjene igjen, og vi klarte å nedgradere, dog da bare til hold, før aksjene falt kraftig sammen med ratene i 2016. Vinglingen gjennom 2015 var ikke bra, og jeg lærte at man skal være forsiktig med å se for langt frem i analysene. Mye kan skje på kort tid i shipping.

Regner ikke på treffrater

– Regner du på treffraten på spådommene dine?

– Nei, det er vanskelig. Det er mye måleusikkerhet fordi det kommer an på hva du vil måle. Sammenlignet med fra det tidspunktet jeg først kom med en kjøpsanbefaling på Golden Ocean er vel avkastningen nå på omtrent null. Men i perioden har vi nok vært opp 50 prosent og nå noe ned igjen, forklarer han.

Haugen sier at han prøver å være tydelig på hvilke underliggende variabler som er viktige for en eksponering.

– I tank nå har jeg vært veldig tydelig på at jeg tror den amerikanske råoljeeksporten kommer til å være den viktigste etterspørselsdriveren for det positive markedet jeg forventer fremover. Hvis det kommer et eksportforbud, så kommer ikke eksporten til å vokse videre. Men da har jeg tatt feil for the right reasons. Men hvis det nå blir helt bonanza, for eksempel som følge av Russlands sanksjoner, så synes jeg ikke det skal telle så positivt for min del, sier han.

Uansett tror han det vil være veldig lav flåtevekst i hvert fall i to år til, med dagens lave ordrebøker. Det kan bli overkontrahering i 2025, men det er et mer sannsynlig scenario at det ikke blir det, og at ratene vil holde seg på veldig høye nivåer.

“Rasshøl i blå skjorter”

Haugen snakker videre om en kjepphest han har. Han trodde at det bare var rasshøl i blå skjorter i finans. 

– Det er fremdeles dårlig kommunisert at denne industrien allokerer ressurser. Den allokerer oppspart kapital riktig, sier han.

Han setter i gang med et filosofisk resonnement om den fallerte kryptokongen Sam Bankman-Fried og hans kryptovalutabørs FTX, før han tar seg i det.

– Nå skal vi ikke ha tre sider med filosofiske betraktninger fra han analytikeren. Men ideen om at bare konsekvenser spiller en rolle er for grunn for min del. Jeg er tilhenger av Kant og hans kategoriske imperativ. Det synes jeg det er veldig mange gode grunner til å følge. Av og til er det slik at du handler på en måte som gjør at alt går til helvete. Og da vil en utilitarist kalle deg umoralsk, mens jeg forbeholder meg retten til å påberope meg i hvert fall moralske intensjoner.

– Hadde du noen befatning med båtliv eller noe annet maritimt i oppveksten?

– Jeg ante ikke hva hverken shipping eller finans var før jeg var kjønnsmoden, eller sikkert mye senere enn det. Shipping er jo en av de bransjene som Norge virkelig er store i. Det tror jeg mange i den oppvoksende generasjonen ikke har fått med seg, påpeker analytikeren.

Spilte bort sparepengene

– Du dekker en bransje med mye risiko. Hva er ditt forhold til sjansespill?

– Jeg er ganske risikoelskende, sier han, og tar oss tilbake til 90-tallet.

Petter Haugen 15 år oppdaget at han hadde disposisjonsrett til sine egne sparepenger. På Solberg Senter var det spillehall. Vips, var nesten hele beløpet på 40.000 kroner borte vekk. 

– Foreldrene mine ble skikkelig overrasket da de oppdaget det. Jeg var mest overrasket over at jeg ikke fikk kjeft. De så himmelfalne på meg. Det var out of character.

– Fordi du var skoleflink?

– Nei, og det er jeg fortsatt ikke.

– Du kom inn i Trondheim?

– Det var ikke så vanskelig den gangen. Jeg har alle karakterer på alle studier, og det er jeg ganske stolt av. Jeg tror spillehallen på senteret handlet mer om drømmen om at det skulle skje noe fantastisk, som i diktet til Olav H. Hauge, sier han, og siterer: “Det er den draumen me ber på, at noko vedunderleg skal skje.” 

– Det var drømmen om at maskinen skulle spytte ut alle pengene til meg. På sett og vis var det mer et dårlig fundert håp om at noe vidunderlig skulle skje. Jeg gjør bedre risikovurderinger nå enn før.

– Har du “spekulert” i andre prosjekter med høy risiko siden?

– Ettersom jeg eier litt aksjer og fond, og har godt med huslån, har jeg implisitt en 100 prosent belånt aksjeportefølje. Jeg støtter meg til at avkastning på veldiversifisert egenkapital har forventet høyere avkastning enn hva man betaler i bankrenter.

– Voldsomt kulturelt kræsj

“Åpær”, som analytikeren uttaler det, har familien aldri hatt. Med unntak av da “Åpætter” var i pappaperm og livet gikk i barn og husvask, som han selv forteller. Kona er siviløkonom og jobber i Statkraft.

Mellom grafer, regneark og selskapspresentasjoner er Haugen klassekontakt og bandytrener i Ready.

– Det er kanskje den største omstillingen i livet mitt, det å si heia Ready, med min bakgrunn som bandyspillende Solberg-gutt.

– Hvordan er det å komme fra Solbergelva og jobbe i en bransje med stort innslag av Oslo vest?

– Det går bra. I Solbergelva blir man fortalt at alle øst for Brakerøya ikke er til å stole på. Nei da. I det konvensjonelle middelklasse-Norge er det en oppfatning om at både shipping og finans er elitistisk. Og på sett og vis er det riktig når du ser på allokert rikdom og de mer enkle, målbare pekuniære statistikkene. Men realiteten er at det finnes alle typer folk der.

– Du har ikke tørkle i jakkelommen?

– Nei, det er deilig å kunne forklare for alle at jeg ikke er bedre oppdratt. De kan ikke forvente mer av deg, sier han og smiler før han legger til:

– Det er bare en floskel at det er et så voldsomt kulturelt kræsj her. Men den er selvfølgelig ikke helt uten substans.