Investorene flykter til gull
Krigen i Ukraina og Russlands nye rolle som paria i den globale økonomien kan få inflasjonen til å skyte ytterligere fart. Investorer forsøker å sikre seg ved å kjøpe gull. På den måten kan de også beskytte seg mot enda en eurokrise.
Tekst: Frank Doll, Wirtschaftswoche
Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss
– Hvorfor kjøper du minigullbarrer?
– Fordi jeg en gang kanskje kan bruke dem til å skaffe meg et brød, svarer Günther på spørsmålet fra medarbeideren hos den tyske gullforhandleren ProAurum.
Günther er 56 år og jobber for et mellomstort selskap i en by langs Rhinen. Han har kjøpt gull for første gang. Små barrer med en vekt på ett, fem, ti og 20 gram. Barrene på ett gram koster knapt 60 euro. Günther takker for tipset fra ProAurum-medarbeideren om det høye tillegget i prisen på så små barrer, men han gir seg ikke.
For ham handler det ikke om en pengeinvestering. – Jeg vil sikre meg dersom det ikke kommer noe ut av pengeautomatene.
Han har bildene fra Russland i hodet, med køer foran minibankene. For ikke å snakke om bildene fra Ukraina, hvor det er knapt med både penger og matvarer. For bare noen uker siden var det helt utenkelig at man skulle bruke gull og andre edelmetaller for å skaffe seg et brød eller andre dagligvarer.
Kraftig etterspørselsøkning
Men nå har mye endret seg, og forhandlerne av gull melder om en kraftig økning i bestillingene. Hos ProAurum har ordreinngangen de siste ukene vært dobbelt så høy som snittet så langt i år. – Ni av ti kunder var kjøpere, og de investerte i gjennomsnitt 9.000 euro i barrer og mynter, forteller Robert Hartmann, en av gründerne bak ProAurum.
Gullbeholdningene til tilbydere av verdipapirer som er linket til gullprisen, fortsetter også å stige. Xetra-Gold er et eksempel på dette. Bloomberg rapporterer om utviklingen av slike gull-papirer. På én enkelt dag i begynnelsen av mars tilsvarte økningen en vekst på knapt 14 tonn. Fra starten på året har beholdningen økt med nesten 94 tonn til 3.135 tonn.
Gull fungerer som krisemetall, som en forsikring man bør tegne før skaden inntreffer. Men gull kan også brukes til å komme seg gjennom nødssituasjoner. Og sett ovenfra har det sjelden eksistert så mange grunner til å skaffe seg gull – ikke minst når man ser på inflasjonen.
Krig driver inflasjon
Tidligere har gullprisen ofte falt i krisetider. I starten av en krise er det ofte størst behov for kontanter, også for å dekke behov andre steder. Men ikke denne gangen. Gullprisen holder seg stabil over 1.900 dollar pr. unse. Fordi stadig flere investorer kaster seg over gull på grunn av krigen i Ukraina, vil prisen sannsynligvis stige ytterligere.
En av årsakene til dette er at geopolitiske begivenheter ikke finner sted i et vakuum, men i en makroøkonomisk kontekst. – Markedet signaliserer at vi beveger oss i et inflasjonsmiljø, sier Marko Papic, partner og sjefstrateg i Clocktower Group, et selskap som jobber med formuesforvaltning og alternative investeringer i California.
Det som er helt sikkert, et at krigen i Ukraina vil øke inflasjonen ytterligere. Med Russland er en av verdens største leverandører av olje og gass blitt borte, i hvert fall for vestlige land. Landet har også vært en svært viktig leverandør av strategiske metaller som kobber, nikkel eller palladium, hvete, gjødsel – listen bare fortsetter.
Kriger har alltid vært inflasjonsdrivende, og vanligvis reagerer nasjonalbanker med å sette opp styringsrenten. Slik for eksempel forhenværende sentralbanksjef Paul Volcker gjorde for å få kontroll på inflasjonen i USA på 1970-tallet. I juni 1981 økte han styringsrenten til 20 prosent.
Resultatet ble en alvorlig resesjon, men han klarte å beseire inflasjonen. Og gull, selve inflasjonsmetallet par excellence, ble nærmest glemt i mer enn 20 år.
Også i dag ønsker den amerikanske sentralbanken å stramme inn pengepolitikken. Men er det mulig, i lys av den høye gjeldsgraden og den økende faren for økonomisk nedgang og resesjon? Investorer tviler med rette på at den nominelle renten vil stige nok til å begrense inflasjonen.
Det er nettopp dette den økende gullprisen også signaliserer. En høyere realrente, etter fratrekk av inflasjon, vil ikke fange opp tapet av kjøpekraft. Derfor vil investorer fortsette å flykte til sikre havner. Og gull er den ultimate sikre havnen.
Ingen vei tilbake
Euroinvestorer står igjen foran en viktig beslutning. Euroen eksisterer fortsatt takket være den berømte What-ever-it-takes-talen til daværende sjef for den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi, i juli 2012. Da åpnet han for en ubegrenset tilførsel av likviditet fra banken. Han lovte å gjøre alt for å redde euroen: – And believe me, it will be enough.
Men nå, nesten ti år senere, er det ikke eurosonen som står på spill, men et dramatisk fall i eurokursen. Og nå er det inflasjon, ikke deflasjon. – Alt blir jo dyrere, sier gullkjøperen Günther.
Den europeiske sentralbanken befinner seg i en blindvei. Vil ESB ofre sparepengene til innbyggerne – eller oppfylle sitt mandat? Dette mandatet går ut på å opprettholde verdien av euroen. Men hvis banken nå stopper sine kjøp av gjeldspapirer og obligasjoner, kan det komme en ny krise på grunn av høy statsgjeld i mange EU-land. Det vil også skade euroen. Men hvis sentralbanken lar inflasjonen få fritt spillerom, vil kursen på euro også synke.
Gull er da førstevalget. Investorene i gull vet at dersom rentenivået holder seg under inflasjonen, vil gjeld forsvinne langsomt – men det samme vil formuer. Gull derimot holder på verdien og blir dermed en viktig beskyttelse for investorer.
Aksjer i selskaper som jobber med gullgruver har også en spekulativ karakter. Kursen stiger enda raskere når gullprisen stiger. Riktignok blir også gullgruver berørt av stigende kostnader for utrustning, fagarbeidere og drivstoff. Kostnadene for drivstoff til store lastebiler kan utgjøre nærmere 30 prosent av totalkostnadene – men akkurat nå ligger prisen på gull langt over kostnadene i en gullgruve på drøyt 1.000 dollar pr. unse.
Dette sørger for at det er tilstrekkelig med tilførsel av kapital som gullselskapene kan bruke til å betale utbytte, kjøpe tilbake aksjer eller til overtagelser.
Det er ikke noe tegn på at det vil komme en økning i tilbudet, som igjen vil virke dempende på gullprisen. – Det ser vi ikke noe til, sier Jeff Currie. Han er den ledende råvarestrategen i investeringsbanken Goldman Sachs. Dette er også en vesentlig grunn til at råvareprisene selv ved konjunkturnedgang ikke faller kraftig. De siste årene ble det investert altfor lite i leting og utvikling av nye forekomster.
– På grunn av den høye etterspørselen er anskaffelsen av mynter og barrer utfordrende, sier ProAurums Hartmann.
Det vil også Günther snart kunne få merke. I nettbutikken til ProAurum er alle gullbarrene på ett gram for tiden utsolgt.