Er Assad selve narkobaronen?

Tekst: Jörg Diehl, Mohannad al-Naijar, Christoph Reuter, Der Spiegel

Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss

Som så ofte før startet også denne saken med en tilfeldighet. Containeren ARKU 837499-1 var lastet med kjøleaggregater av merket Thermo King, men i april 2020 oppdaget rumenske tollere noe helt annet enn det fraktdokumentene tydet på. Skjult i apparatene fant de 2,1 millioner captagon-tabletter, en form for amfetamin med en gatepris på 43,5 millioner euro. Men hvem sto bak sendingen?

Leveransen kom fra Syria og skulle sendes videre fra Romania til Saudi-Arabia. Papirene som fulgte med var til god hjelp. Telefoner ble overvåket, mistenkelige samtaler avlyttet, og det ble avdekket en gruppe der “Abu Fouad” så ut til å være lederen. Etterforskerne var svært interesserte i å vite hva “Abu Fouad” og hans kumpaner snakket om. 

Når de snakket om “melk”, mente de sannsynligvis kokain. “Biler” eller “saker” var annen narkotika. Det var ikke helt enkelt å følge deltagerne i samtalene, de snakket også svært sjelden sammen på telefon. Men helt umulig var det ikke. 

Langsomt ble det også klart at “Abu Fouad”, organisatoren bak narkotikahandelen, var den 55 år gamle Iyad C. Han kom opprinnelig fra den syriske havnebyen Latakia og drev der med import- og eksporthandel inntil Assad-regimets 4. divisjon i 2017 overtok businessen hans. Etter dette har han bodd utenlands, i Tyrkia og i Libanon, og han kom stadig oftere til den tyske byen Speyer. Hans familie flyktet dit allerede i november 2015. 

Der skal han ha overtatt kontrollen av den risikable lasten med en gang skipene med containere seilte ut fra Latakia. Og han hadde mektige herrer i ryggen. 

Det kan skrives tysk kriminalhistorie dersom alt etterforskere skal ha avslørt i løpet av flere år også kan bevises i retten. I begynnelsen så det ut som enda en vanlig narkotikasak, men den har vokst til en politisk krim der den syriske Assad-klanen står i sentrum. 

Millioner av piller

Mistanken går ut på at regimet i Damaskus i stor grad blir finansiert av internasjonal handel med det sentralstimulerende middelet captagon – et stoff som er svært populært i de arabiske landene. I Tyskland er også to andre syrere og en algerier anklaget i tillegg til Iyad C.  I retten kan man forvente at saken vil rette søkelyset på den kraftig voksende narkotikahandelen til den syriske diktatoren og hans klan. 

De siste årene har sikkerhetsmyndigheter klart å avsløre flere gigantiske captagon-leveranser. I juli 2020 var fangsten 84 millioner piller i havnen til den lille italienske byen Salerno – med en gateverdi på omlag en milliard euro. I juli et år tidligere kunne greske tollere beslaglegge 5,25 tonn med captagon. 

I april 2020 fant egyptiske tollere både captagon og hasj i havnebyen Port Said, pakket inn i 19.000 Tetra-Pak-kartonger. Sendingen kom fra det syriske selskapet Milkman, som på den tiden tilhørte Rami Makhlouf. Han er den rikeste fetteren til diktatoren, men har senere kommet på kant med sin slektning.  Makhlouf hevdet at pakningene skal ha blitt misbrukt for smuglingen. 

I november 2021 oppdaget egypterne igjen 11 millioner piller. I slutten av mars 2021 var det så malaysiske etterforskere som fant intet mindre enn 94,8 millioner captagon-piller i havnen i byen Klang. Ytterligere funn er blitt gjort i Libanon, Hongkong og i Nigeria. På toppen av dette kommer en rekke saker i havnene i Saudi-Arabia og Dubai. 

Syria har blitt narko-landet langs Middelhavet. Joel Rayburn er en tidligere amerikansk spesialutsending i Syria, og han mener at captagon-businessen er blitt den viktigste eksportvaren for det økonomisk ruinerte landet som Bashar al-Assad fortsatt regjerer. – Jeg tror at uten captagon-inntektene vil Assads regime ikke overleve. 

Det er ikke slik at den syriske ledelsen bare overvåker produksjonen og eksporten av narkotikaen. – De er selve kartellet, sier Rayburn. 

Regimet beskytter handelen

Produsentene i Syria må også ha klart å tåle tilbakeslagene. De har tydeligvis produsert så mye at de enorme tapene ikke har spilt noen stor rolle. Så langt har det heller ikke vært mulig å knytte bakmennene til noen av de konkrete leveransene. Men dette vil saken i den tyske retten i Essen kunne forandre. 

For statsadvokaten og kriminalpolitiet står Iyad C. i sentrum av banden. Sammen med sine medhjelpere skal han være ansvarlig for smugling av over et tonn captagon og like mye hasj. Verdien skal ligge på omlag 130 millioner euro. 

Etterforskerne er også blitt kjent med strukturen på handelen, der bakmennene fra Syria kontrollerer captagon-handelen ved hjelp av logistikkansvarlige som har flyktet til Europa. – De pøser ut den ene lasten etter den andre, sier en av etterforskerne. 

En av de antatte medhjelpere til Iyad C. skal være hans landsmann Mohamad B, en kjempe på nesten to meter som bor i Ruhr-området. Allerede før flukten til Tyskland skal han ha smuglet narkotika i Syria. Ifølge anklagene skal han der ha hatt så tette forbindelser til Assad-klanen at han kunne bo i et av de beste kvartalene i Damaskus. Men det var før han kom på kant med sine forretningspartnere og måtte flykte. Forsvarerne til den anklagede vil ikke uttale seg om beskyldningene. 

Banden som knyttes til Iyad C. skal ha fungert som en forlenget arm av det syriske regimet. Mistanken skyldes at to av de fire mennene tidligere skal ha hatt innflytelsesrike posisjoner i havnen i Latakia. Og den bekreftes av at alle leveransene til gruppen kom fra denne havnen. Til tross for tapene kunne det hele tiden skipes ut nye sendinger, og dette tyder i tillegg på at produksjonskapasiteten er betydelig. I tillegg skrøt Iyad Cs antatt medskyldige Mohamad B. i en telefonsamtale at han hadde gode forbindelser til mennene i Assad-klanen. De skal være hans venner. 

Etterforskerne er da også sikre på at all narkotikahandel i Syria foregår under beskyttelse av regimet til Bashar al-Assad. De har funnet bevis for at landets 4. armédivisjon, som står under kommando av presidentens bror Maher al-Assad, også skal ha tjent på transportene. For hver eneste container som forlater Latakia skal divisjonen ha mottatt 300.000 dollar. I tillegg skal soldater som ikke er så nøye med kontrollen av varene ha mottatt 60.000 dollar. Maher al-Assad har ikke svart på flere forespørsler. 

Lojaliteten har sin pris

For transporten blir pillene skjult i lovlige varer. Noen ganger er det bildekk, det kan være tannhjul eller industrielt produserte papirruller. Det kan også være sofaer eller kunstig frukt og grønnsaker. Og nesten alltid kommer leveransene fra Latakia, byen nord i Syria der havnen helt fra 1980-tallet er blitt kontrollert av Assad-klanen. 

Verdien av sendingene er enorm, selv om man utelukkende holder seg til de captagon-leveransene som er blitt avslørt. Et konservativt anslag til New Lines Institute i Washington lyder på en samlet verdi av transportene i 2021 på minst 5,7 milliarder dollar. Dette er det mangedobbelte av den legale syriske eksporten, som i 2020 ikke var på mer enn 860 millioner dollar. Og det er ingen som vet hvor mye av stoffet som når sitt mål. Vestlige tenketanker og hemmelige tjenester anslår at fortjenesten kan være på et tosifret milliardbeløp. 

Sammen med den italienske avisen La Republica har Der Spiegel etter flere måneders arbeid med rapporter, vitneutsagn og samtaler med etterforskerne kunnet danne seg et bilde av et regime som bare delvis har kontroll på sine egne kriminelle nettverk. Assads fettere, Hisbollah og lokale mafiabosser har etablert små imperier. 

Maher al-Assad, presidentens yngre bror og kommandant for 4. divisjon, dukker hele tiden opp som den viktigste personen for transporten. Divisjonen skal de siste årene ha utviklet seg til et slags mafiakonglomerat med militaristisk preg som bevokter transporter og fabrikker, kontrollerer havnene – og casher inn. Mahers nestkommanderende, general Ghassan Bilal, er den operative lederen og ansvarlig for forbindelsen til Hisbollah. 

Bashar al-Assad kan se ut som den ubegrensede herskeren, men lojaliteten til mektige krigsherrer, forretningsmenn eller til og med hans egen familie har sin pris. Iyad C. og hans kumpaner arbeidet også riktignok med Assad, men på egen regning, hevder en informant fra den kristne byen Saidnaja. Noen av lederne i gruppen kommer fra denne byen. – De var tidligere en småkriminell gjeng, sier han. Al-Hout, Wal-Gang, han vet ikke hvor navnet stammer fra. Det avgjørende var at de er kristne. – Da krigen brøt ut, ville Assad absolutt beholde Saidnaja og de kristne på sin side. 

Dermed fikk gjengmedlemmene frie hender til å plyndre andre forretningsmenn. Inkludert dem som hadde flyktet fra de velstående forstedene i hovedstaden Damaskus. 

I årevis hadde de levd godt av plyndringer og utpressing, men disse kildene tørket ut. Da kom captagon som en velegnet erstatning. I åtte produksjonssteder mellom Saidnaja og den lille byen Rankus, i nærheten av grensen mot Libanon, produserte de nå piller. 

Populært i arabiske land

Captagon er et stimulerende middel som er populært både blant ungdom som kjeder seg i de arabiske golfstatene og blant militskjempere i Midtøsten og Afrika som vil føle seg uovervinnelige. Den største andelen av tablettene, som på markedet går under navnet “two moons” eller “Lexus”, blir solgt i Saudi-Arabia og andre golfstater. Prisen kan være på inntil 32 dollar pr. pille, og  anslagene til et forskerteam av psykofarmakologer viser at 40 prosent av narkotikamisbrukerne i Saudi-Arabia tar captagon. 

Store mengder er også blitt beslaglagt i Europa, men her har pillene så langt spilt en svært liten rolle. Derfor har både italienske og tyske narkotikajegere lurt på hvilke planer smuglerne har hatt med stoffet. 

Undersøkelsene avslørte en raffinert omvei. For å lure tollmyndighetene i Saudi-Arabia og Dubai blir narkotikaen først sendt til Europa. Der blir sendingen pakket om og sendt videre til Golfen. – En container som kommer direkte fra Latakia blir skrudd fullstendig fra hverandre i Saudi-Arabia, sier en etterforsker fra Guardia di Finanza. – Containere fra Europa med maskindeler eller papirruller? De sjekker de knapt nok. 

Men selv om Europa så langt bare er en mellomstasjon, er etterforskerne urolige på grunn av det store omfanget av handelen. – Transportene er så lønnsomme, og en container som kan gi 100 millioner dollar i inntekter tiltrekker kriminelle som fluer. Det må vi stanse.

Etterforskerne vet imidlertid ikke hvordan det skal skje: – Syrerne produserer som om den neste dagen kan være den siste. 

Captagon kalles gjerne “fattigmanns kokain”, og det har en kronglete vei bak seg. Stoffet ble utviklet i 1961 av det tyske farmasikonsernet Degussa, med utgangspunkt i amfetamin-derivatet fenetyllin. Målet var å behandle tilstander som ADHD, men på grunn av bivirkninger som angst, hallusinasjoner og depresjoner ble captagon forbudt i 1986. 

Men da hadde narkotikaprodusenter i først og fremst Bulgaria forlengst oppdaget den berusende virkningen til stoffet, og de fortsatte med å produsere captagon ulovlig. Fordi fenetyllin er vanskelig tilgjengelig varierer nå innholdet i pillene, men de har beholdt varemerket: captagon. 

Bruker mer enn Sveits

På 1990-tallet begynte de bulgarske kjemikerne å jobbe tett sammen med Syria. Der hadde det oppstått en legal farmasibransje parallelt med en illegal handel av i første rekke hasj fra det okkuperte Libanon. Dette var et perfekt utgangspunkt for å starte en business med syntetisk narkotika. 

Hisbollah hadde i mange år drevet med eksport av hasj fra Bekaa-dalen, og de tok denne erfaringen med seg når de startet med piller. Forretningsforbindelsene til den libanesiske militsen ble avslørt i oktober 2015. Da ble den saudi-arabiske prinsen Abdulmohsen Bin Abdulaziz Al Saud arrestert på flyplassen i Beirut da han skulle ta av med sin privatjet. 

Prinsen hadde åpenbart blitt uenig med sine forretningspartnere, og hevnen var søt. – Hisbollah hadde avslørt ham, sa en ansatt i de hemmelige tjenestene i Libanon til britiske The Guardian. 

Militsen etablerte flere små narko-kjøkken i området rundt byen Kusair vest i Syria, som ble erobret i årene etter 2013, men det var bare begynnelsen. De siste årene er det blitt etablert fabrikker i Latakia, i Assads hjemsted Kardaha og i de alawittiske delene av Homs, som er blitt administrert av Assads fettere og andre av regimets favoritter. 

En forretningsmann som nå har flyktet, fortalte Der Spiegel i 2021 at han hadde besøkt en av fabrikkene i Latakia. – Der produserte de i industriell målestokk, og hele området ble overvåket av militære. Men han vil ikke si noe om hvilke Assad-fettere som leder fabrikken eller nøyaktig hvor den ligger. Foreldrene til den flyktede bor fortsatt i Syria. 

En tidligere syrisk narkotikajeger, en av landets militære og en vaktmann på fabrikken bekrefter også alle at fabrikken finnes. Men de frykter Assad-klanen og holder seg anonyme. 

For utenlandske etterforskere er Syria et sort hull. Det er meningsløst å sende søknader om rettshjelp i et diktatur der den regjerende familien også kontrollerer narkotikahandelen. Og det er umulig å anslå omfanget av captagon-produksjonen. I 2020 registrerte FN at Syria hadde importert hele 50 tonn pseudoefedrin, en av de viktigste kjemikaliene i produksjonen av captagon. Dette stimulerende middelet brukes også i reseptbelagte midler mot forkjølelse og i produksjonen av crystal meth. 50 tonn er langt mer enn for eksempel alle de store farmasiselskapene i Sveits bruker i løpet av et år. 

Nye omveier

Det er vanskelig å fastslå hvilke grupperinger som kontrollerer de ulike smugleroperasjonene i Syria. Men i de to år lange undersøkelsene til etterforskerne fra Ruhr-området var det påfallende å registrere hvem som ikke dukker opp blant de aktuelle aktørene. Det ser nemlig ut som at Hisbollah ikke har spilt noen rolle i eksporten fra Latakia. I stedet ønsket Assad-fetterne åpenbart å bygge opp sin egen logistikk-kjede – med alle nybegynnerfeilene i utlandet der de ikke kjenner forholdene like godt som Hisbollah gjør.

Men det var ingenting i veien med kamuflasjen av lasten som ble funnet i Salerno. – Papirrullene var så massive at det ikke var mulig å oppdage pillene bare ved gjennomlysning av lasten, fortalte en italiensk toller. Arbeidet var uten tvil foretatt av profesjonelle. 

I lasten fulgte det også med noe som skulle ligne en flere meter lang maskin som sannsynligvis var blitt satt sammen av deler fra skipsvrak. Maskinen hadde fått ny maling og var i tillegg merket med "Transmissioni Meccaniche" pluss logoen til den italienske maskinfabrikken Fusetti. – Det skulle ikke være noen tvil om at containeren kom direkte fra Italia, sier tolleren. 

Fra Salerno skulle også denne lasten gå via Aten og videre til den arabiske halvøya. Den vanlige omveien. 

Men så kom denne coronaen. Den første lasten fra Latakia kom 12. april 2020, men fordi det ikke var noen aktivitet på havnen, kunne den ikke bli lastet om og hentet. Den neste lasten kom til havnen 15. april. I flere uker skjedde det ingenting, men så fikk politiet et tips om den første containeren av en tyster fra camorraen. – Den lokale mafiaen mistenkte sannsynligvis at noen ville smugle narkotika i deres område, mente en italiensk etterforsker. 

Informanten fra mafiaen tipset om hasj i lasten, og skjult i gamle klær fant tollerne 2,8 tonn i tillegg til 190 kilo med captagon – en populær kombinasjon for smuglerne fra Syria. – Etter dette gikk en kollega igjennom alle leveringene av containere i flere uker tilbake for å sjekke om de samme meglerne hadde foretatt bestillinger på den samme ruten, forteller etterforskeren fra Napoli. – På den måten fant vi den andre lasten. Den med 14 tonn. Det var jackpot. 

I Salerno og Napoli var man forundret over at det perfekte forarbeidet i Syria ble fulgt opp av en slik amatørmessig logistikk i Europa, men etterforskerne glemte at container-håndteringen i Salerno var blitt stengt på grunn av pandemien. 

Men selv ikke de store tapene i Salerno så ut til å ha vært noe stort nederlag for captagon-kartellet i Syria. Allerede to måneder senere fant rumenske etterforskere fire millioner captagon-piller i havnen i Constantja. Lasten var skjult i olivensåpe. 

Fordi europeiske tollere nå også er oppmerksomme på skipslast fra Latakia, blir stadig mer av captagon-lasten smuglet landeveien via Irak og Jordan. Tidligere i år ble ble 27 syriske smuglere skutt og flere ble skadet da de forsøkte å utnytte en snøstorm for å komme seg over grensen til Jordan. 

En fredag i november fløy Iyad C. enda en gang til Tyskland, utstyrt med et turistvisum. Etterforskerne fra Essen hadde da ventet på ham i over et år. De måtte arrestere ham selv, en internasjonal arrestordre i Tyrkia eller Libanon ville ikke føre til noe som helst. Sønnen hentet Iyad C. på flyplassen i Frankfurt og kjørte ham hjem til familien i Speyer. 

Dagen etter reagerte etterforskerne da de i en telefonsamtale fikk høre at Iyad C. snart ville forlate landet igjen. Tidlig en mandag morgen, klokken var like etter seks, fikk syreren håndjern på seg. Helgen var over. Det ble ingen ny tjenestereise for captagon.