Mørket senker seg på Oslo Børs

Oslo Børs legger bak seg en svak børsuke med en nedgang for Hovedindeksen på nær en prosent. Noe tegn på et forestående jule- og nyttårsrally, slik man ofte har sett historisk, synes dermed ikke å spille seg ut nå på tampen av 2022. For de samlede risikofaktorene, slik som fortsatt høye renter, stigende inflasjonstall samt urovekkende kinesiske covidtall, hemmer investeringslysten nå til gagns på Oslo Børs. Med dette som bakteppe forventer vi alt i alt små kursbevegelser inn mot årsskiftet, med andre ord ligger det også kommende uke an til børsdager preget av heller små kursutslag og lave handelsvolumer.

Hovedindeksen kan så langt i år skilte med en oppgang så vidt over pluss-streken, og vitner om en reell investoruro rundt ovennevnte makrofaktorer – men også knyttet til hvorvidt analytikernes selskapsestimater for 2023 er for optimistiske. Innen en rekke av sektorene på Oslo Børs forventes det til neste år en tosifret inntjeningsvekst; det kan synes høyt gitt at både den globale økonomien, som norsk økonomi, går inn i en svak vekstperiode. OECD anslår for eksempel at global vekst vil synke til 2,2 prosent i 2023 og bare stige moderat, til 2,7 prosent, i 2024. Det er sånn sett ikke utenkelig, mener vi, at man i tiden som kommer – og kanskje særlig i første halvdel av januar – kan se flere selskaper som blir nødt til å komme med nedtonede salgs- og marginutsikter for 2023. Og fortsatt blir investorene ikke kvitt selve årsaken til de mange børs-motbakkene: Inflasjonstallene forblir høye, så vel her hjemme som internasjonalt, noe som borger for nye renteøkninger. OECD venter at den amerikanske sentralbanken vil fortsette å heve renten, opp mot intervallet 5,00–5,25 prosent, eksempelvis. 

Oljeprisen holder enn så lenge stand, men er ikke lenger en garanti for at de oljerelaterte aksjene på Oslo Børs fortsetter å gjøre det bedre enn markedet ellers. Verdt å merke seg er at siste måned er energiindeksen her hjemme ned med over to prosent, mens Hovedindeksen har gått rundt halvannen prosent. Skiftet kan tolkes som at flere og flere investorer frykter at oljeprisen komme ned utover i 2023, gitt de svake utsiktene for verdensøkonomien, der europeisk økonomi allerede viser klare resesjonstegn. For nå tikker det inn svake makrodata, og det på bred basis. For eksempel steg antall planlagte oppsigelser i privat sektor i USA med 127 prosent fra oktober til november. Og de amerikanske innkjøpssjefenes forventningsindeks for industrisektoren kom inn klart lavere i november, målt mot oktobernivåene. Fra Europas største økonomi viser nye handelsdata at både eksporten og importen falt i oktober, sammenlignet med måneden før.  

Danske Bank advarer nå investorer mot at aksjemarkedene ikke har priset inn en resesjon de mener spiller seg ut på bred front. Oppsummert mener vi det ligger lite til rette for særlige inspirerende børsdager fremover, der investorene har få, om noen, grunner til å øke sine aksjeeksponeringer.

Sigurd Roll
Investoransvarlig Kapital