<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Slik kårer vi Norges mektigste kvinner

Hvor mye mektigere har FHI-direktør Camilla Stoltenberg og DNB-sjef Kjerstin Braathen blitt under pandemien? Og hvor mye makt har medlemmene på Stortinget i Den særskilte komité til å behandle spesielle saker vedrørende coronakrisen?

Mye makt: Kjerstin Braathen og Camilla Stoltenberg har begge både stor formell og stor reell makt. De havner derfor høyt opp på listen over Norges mektigste kvinner. Foto: NTB
Anbefalt

Mange slike, og lignende, spørsmål har vi i Kapital-redaksjonen stilt oss i høst. For når vi skal plukke ut de 100 mektigste av et utvalg på cirka 2,7 millioner kvinner i Norge, er det mange spørsmål å ta stilling til.

For å gjøre listen over Norges mektigste kvinner så objektiv som mulig, og minimere graden av skjønnsutøvelse, har vi derfor utarbeidet et sett med kriterier og prinsipper for rangering av makt som vi skal gå nærmere inn på i denne artikkelen.

Ingen fasit: Vi vil likevel først understreke at det aldri vil være mulig å lage en slik liste helt objektiv, til det kreves for mange skjønnsmessige vurderinger. Det er derfor viktig at listen ikke leses som en fasit. Dette er skjønnsakrobatikk. En annen jury ville antagelig kommet opp med en noe annerledes liste. Det vil nesten aldri være mulig å sette to streker under noen navn på en slik maktkåring, kanskje med unntak av statsminister Erna Solberg på toppen. Det er heller ikke meningen.

Hensikten med listen: Tanken med kåringen er først og fremst å rette søkelyset på alle de dyktige kvinnene som har og tar makt og samfunnsansvar, vise hvor mye – eller hvor lite – makt kvinner har i det norske samfunnet, finne ut hvor “skoen trykker” når det gjelder likestilling, vise bransjemessige forskjeller, si noe om framveksten av talenter og fremheve at det faktisk er mulig for kvinner å nå til topps. Om man vil.

Maktdefinisjonen: Av dyp respekt for alle de dyktige kvinnene i samfunnet som søker makt og ansvar, etterstreber vi likevel å gjøre listen så “riktig” som mulig. Vi forsøker derfor å være konsistente og lojale mot “reglene” vi har satt. For å rangere makt på en konsekvent måte har vi basert oss på en maktdefinisjon som vi hvert år tar utgangspunkt i. Ifølge denne er makt mulighet til å påvirke. Dvs. å kunne være med på å bestemme og oppnå resultater. De kvinnene i Norge som har mest makt i denne forstand, blir vurdert til listen og rangert høyest.

Utvalget: Med cirka 2,7 millioner kvinner i landet, er det ingen enkel øvelse å rangere de 100 mektigste. Vi bruker derfor et stort Google regneark for å loggføre navnene på cirka 1.000 kvinner som er aktuelle for listen, og hva slags stillinger og verv de har, for deretter å rangere dem når vi har all informasjonen samlet.

Via nettsøk plukker vi ut medlemmer av regjeringen, statssekretærer, politiske rådgivere, ledende ansatte i departementene, organisasjonslivet, mediebransjen, bank- og finans og det juridiske miljøet osv. og limer inn navnene i regnearket.

Vi henter så ut lister over styreledere, styremedlemmer og konsernsjefer i Norges største selskaper og banker og rangerer disse etter omsetning, resultat og antall ansatte. Jo større selskaper, og jo flere verv og stillinger, desto mer makt. Omtrent samme fremgangsmåte bruker vi i ulike sektorer.

Vi bruker avisenes tekstarkiv til å finne informasjon om kvinnene, og vi har endog studert bordplasseringen til Norges Banks årsmiddag for å vurdere sentralbankens rangering av de mektige gjestene der.

Mye formell makt: Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (t.h.) og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie (nr. 2 f.v.) har begge mer formell enn reell makt og havner dermed ikke blant de aller mektigste på listen. Her med Erna Solberg og Elin Floberghagen. Foto: Heiko Junge

Formell makt: Først og fremst ser vi altså på den formelle makten. Det er også denne makten som er lettest å vurdere siden den gjerne baserer seg på synlige, objektive kriterier. Hva slags stillinger og verv har de mektige kvinnene? De som har de mest innflytelsesrike posisjonene i landet, som kan fatte beslutninger som angår mange og som forvalter store verdier, er de mektigste.

Folkevalgt makt: I et demokrati som Norge, er mye av makten gitt til de folkevalgte. Derfor finner vi mange politikere, med statsministeren og statsrådene i spissen, på toppen av listen. Statsministeren og regjeringen forvalter enorme budsjetter og kan ta avgjørelser som vedrører alle i hele Norge, så det er naturlig at disse troner øverst på en maktliste som vår. Vi mener derfor at statsminister Erna Solberg er Norges mektigste person.

Ikke seremoniell makt: Statsrettslig er Norge et konstitusjonelt monarki, og Grunnloven av 1814 gav vidtrekkende rettigheter til kongen. Derfor kunne man kanskje forvente at kongen, dronningen og kronprinsparet var blant de mektigste i landet. Men siden parlamentarismens inntog i 1884, hvor regjeringen må ha tillit fra Stortinget, har kongens funksjon for alle praktiske formål vært seremoniell.

Kongehusets skal dessuten være politisk nøytralt, og med én gang noen i kongefamilien skulle forsøke å utøve makt – uansett hvilken politisk retning den trekker i – rokker de ved dette prinsippet. Derfor hører ingen medlemmer av kongefamilien med på en maktliste i et moderne demokrati.

Reell makt: Ifølge hoffrangreglementet av 1906, senest endret i 1993, er stortingspresidenten formelt sett rikets høyest rangerte person etter medlemmer av kongehuset (som jo har delegert makten til regjeringen med statsministeren i spissen).

Stortingspresidenten er ikke bare Stortingets fremste tillitsvalgte. Hun er også, som leder av presidentskapet, den øverste leder av stortingsarbeidet. Derfor har hun mye formell makt.

Likevel har vi ikke rangert stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen høyere enn på en 15. plass. For selv om presidenten har fulle rettigheter som stortingsrepresentant, deltar hun ofte ikke i den daglige politikken. Presidenten er fritatt fra å være medlem av noen av Stortingets faste komiteer. Presidentskapet fungerer i praksis nærmest “bare” som et styre for Stortinget – uten rett til å ta politiske avgjørelser. Det gjør at stortingspresidenten har mer formell enn reell makt, og siden Kapitals maktkåring først og fremst er basert på reell makt, og ikke formell, havner hun ikke blant de aller mektigste.

Dømmende makt: Formelt er høyesterettsjustitiarius rangert som nummer fire på den norske rangstigen etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren, men foran utenriksministeren. Grunnloven beskriver virksomheten til høyesterettsjustitiarius, lederen av landets øverste domstol, og således den øverste ansvarlige for den dømmende makt i Norge. Høyesterettsjustitiarius har også forsete i riksretten.

Som landets høyesterettsjustitiarius kan Toril Marie Øie bidra til å påvirke rettsavklaringen og rettsutviklingen i Norge, men i praksis kan hun ikke ta noen veldig store avgjørelser alene. De må tas i plenum med de andre høyesterettsdommerne. Høyesterettsjustitiarius disponerer heller ikke over noen spesielt store budsjetter, så vi mener Øies reelle makt er langt mindre enn den formelle. Derfor havner hun først på en 28. plass på denne maktkåringen.

Maktutøvelsen: Utøvelsen av politisk myndighet skjer i Norge gjennom forvaltningen. Forvaltningen skal være et utredende og iverksettende organ for de egentlig bestemmende organer, som er Stortinget og regjeringen.

I praksis er forvaltningen langt mer enn det. Den øver en selvstendig innflytelse, i mange henseender en større innflytelse enn de politiske organer. Forvaltningen består blant annet av departementer, direktorater, etater og tilsyn. De øverste lederne av departementene, departementsrådene og dernest ekspedisjonssjefene, troner derfor høyt på Kapitals maktkåring. Det samme gjør sjefene for ulike direktorater, etater og tilsyn, som vi har rangert etter størrelse og myndighetsområde.

Pengemakt: Det er ingen tvil om at også penger er makt, og derfor hører også kvinner fra næringslivet med blant Norges mektigste. Dette er først og fremst kvinner som utøver makt og innflytelse i samfunnet ved å være styreledere, styremedlemmer eller administrerende direktører for store virksomheter med høye budsjetter og mange ansatte. Disse kan ha makt til å endre næringsstrukturer, nedlegge arbeidsplasser og påvirke folks hverdag gjennom for eksempel utlånspraksis i banker. Imidlertid er det så mange mektige politikere og byråkrater i Norge at kvinnene fra næringslivet havner relativt langt ned på listen over Norges mektigste kvinner.

Uformell makt: Kapitals jury har også, så langt det har latt seg gjøre, vurdert ulike typer uformell makt. Denne kan igjen deles inn i forskjellige typer, hvorav mediemakt er én. Det er ikke uten grunn at pressen og andre massemedier gjerne omtales som den fjerde statsmakt for sin rolle som kritiker og overvåker i samfunnet.

Norske redaktører og ledende journalister har ikke nødvendigvis mye formell makt, men de har ordet i sin makt og gjerne stor innflytelse som vaktbikkjer over andre instanser og mennesker. De kan sette dagsorden i samfunnet og, under gitte forhold, med noen pennestrøk felle regjeringer og avsette toppledere. Blant annet bidro VGs politiske redaktør Hanne Skartveit med skriverier og avsløringer tidligere i år i den såkalte Tangen-saken som fort kunne ha medført at både sentralbanksjefen og hovedstyret i Norges Bank måtte gå. Mediemakt har altså betydning for plasseringene på listen.

Men ikke bare de som jobber i mediene, men også de som figurerer der, har medie- og definisjonsmakt i samfunnet. Vi spør oss derfor stadig: Hvordan fremstår disse kvinnene i mediene? Er de aktive i samfunnsdebatten og setter agendaen i samfunnet, slik som for eksempel Julie Brodtkorb som leder Norges Banks representantskap, teller det positivt når makten skal rangeres.

Nettverksmakt: Dette er også en viktig type uformell makt som vi ser på. Nettverksmakt gir makt til å påvirke, være med og bestemme og oppnå resultater gjennom andre. Dette er grunnen til at kvinner som Gunhild Stordalen, som ikke har mye formell makt i Norge, men som har opparbeidet seg enorm nettverks-makt spesielt blant politikere, myndighetspersoner og opinionsledere – i tillegg til en særegen mediemakt – har en plass i den norske makteliten.

Definisjonsmakt: Vi ser også på strømninger i samfunnet og hvilke temaer som står på den politiske dagsorden. I kjølvannet av #Metoo-kampanjen, Giske-saken og den påfølgende splittelsen i Arbeiderpartiet, med dertil lav oppslutning på meningsmålingene, fremstår flere av de kvinnelige lederskikkelsene i partiet som ribbet for endel makt. Når fokuset har vært på personkonflikter, snarere enn på politiske kampsaker, er det klart at også deres definisjonsmakt i samfunnet er mindre. Alt annet likt, trekker det ned når makten skal rangeres.

Faglig dyktighet: Så forsøker vi å se på hvordan kvinnene fyller stillingene sine. Vet vi at de er særdeles kunnskaps- og initiativrike, eller tør å ta kontroversielle avgjørelser for å oppnå det de brenner for, trekker dette opp. Har kvinnene de ansatte og andre med seg og oppnår gode resultater, er det selvfølgelig positivt, mens konflikter, dårlige resultater og usynlighet trekker ned. Kapitals liste over Norges mektigste kan derfor til en viss grad også ses på som en oversikt over landets dyktigste kvinner, selv om det også vil være noen i høye stillinger som har kommet lettere til makten enn andre.

Dynamisk liste: Stillingsforfremmelser er selvfølgelig positivt og trekker opp når maktlisten settes sammen, men det kan også hende at kvinner på listen som har avansert i jobbsammenheng, faktisk rykker ned noen plasser fra et år til et annet. Dette er i så fall fordi flere andre har fått høyere stillinger eller mer makt på annen måte.

Eksempelvis ser vi i år at endel kvinner har fått mer makt som følge av coronapandemien. Det gjelder spesielt statsminister Erna Solberg og flere av hennes nærmeste medarbeidere som i 2020 har tatt mye større avgjørelser og utøvd mer makt enn det statsministre normalt gjør. Vi tenker da på at hun den 12. mars innførte de mest inngripende tiltak i nordmenns liv som vi har opplevd i fredstid med stenging av barnehager, skoler, universiteter, frisører, hudpleiesalonger, svømmehaller og treningssentre m.m. og innføring av forbud mot bl.a. kultur- og idrettsarrangementer.

Avgjørende for disse beslutningene var, i større eller mindre grad, råd, rapporter og statistikk fra bl.a. Folkehelseinstituttet, hvor vi finner Camilla Stoltenberg som toppleder og Line Vold som avdelingsleder. Disse rykker derfor opp på årets liste som følge av at de har fått mer å si i samfunnet, fordi deres faglige råd angår oss alle og fordi de ved sin opptreden på pressekonferanse kan påvirke vår adferd direkte med hva de sier.

På samme måte kan vi si at de stortingspolitikerne som ble utnevnt til å sitte i Den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende coronakrisen, som stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, FrP-leder Siv Jensen , MDG-leder Une Aina Bastholm og parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet, har fått mer makt, selv om deres makt i stor grad har bestått i å begrense regjeringens makt i coronaspørsmål.

Flere lister: Siden det finnes så enormt mange dyktige kvinner i Norge, og veldig mange av plassene på hovedlisten over de 100 mektigste okkuperes av politikere og toppbyråkrater, har vi i år, som tidligere, valgt å lage åtte ulike dellister med de 20 mektigste i åtte bransjer/sektorer. Dette for å vise noe av bredden og mangfoldet vi har av kvinnelige ledere.

Av samme grunn publiserer vi også lister over kvinnelige ledere (både styreledere og administrerende direktører) som leder selskapene med høyest omsetning, høyest resultat og flest ansatte.

Hovedvirke: Vi har ellers, så langt det har latt seg gjøre, plassert kvinnene på bransjelistene ut fra hvor de har sitt hovedvirke. Vi ser dog at flere kvinner kunne ha stått på ulike lister. Justisminister Monica Mæland for eksempel, kunne ha stått på listen over både politikk og jus. Vi har likevel valgt å plassere henne på dellisten over de mektigste politikerne fordi det er innen politikken at hun har sitt hovedvirke.

Juryen: I år, som tidligere, har juryen bestått av journalister i Kapital-redaksjonen som har jobbet samvittighetsfullt for å skape en så representativ og “riktig” liste som mulig. Journalistene har vært ansvarlige for “sine” bransjer og sektorer, men har innhentet både interne og eksterne vurderinger av både navnene og plasseringene på listen. Alle dellistene fra de ulike bransjene/sektorene har til slutt blitt sammenstilt og vurdert på nytt opp mot hverandre på redaksjonelt grunnlag. Noen navn har da blitt justert opp, mens andre har blitt satt ned. Kapitals ansvarlige redaktør Trygve Hegnar har så hatt det siste ordet med i vurderingene.

Mange nevnt. Noen glemt: Med så mange dyktige kvinner som vi har her i landet, er det helt sikkert noen vi har glemt, eller som kanskje hadde fortjent en plass høyere opp på listen fordi det er noe vi har oversett. Overfor disse vil vi gjerne unnskylde. Send oss gjerne en epost til kvinner@kapital.no og fortell oss hva vi kan gjøre bedre til neste år, eller tips oss om navn vi bør se nærmere på! Vi vil som sagt aldri få noen fasit, men målet er at listene skal bli så riktige som mulig.

God lesning!