– Vi bygger industriell programvare og opplever at venture-selskapene har sin kunnskap mer forbrukernært innen proptech, og mangler kunnskap for å se hele potensialet innen det industrielle, sier Janne Aas-Jakobsen, adm. direktør og gründer av kunstig intelligens-selskapet Consigli.
I juni gjennomførte selskapet en ny emisjon, og det kom inn 22 millioner fra eksterne investorer. Det utløste 8 millioner fra Innovasjon Norge. Nå er prisen 300 millioner, og bare det ene ventureselskapet de var i kontakt med, reagerte på prisingen – ikke de industrielle investorene.
Investorkapitalen kommer fra bygg- og eiendomsindustrien, blant annet fra Anders Buchardt, Møller Eiendom, Stor-Oslo Eiendom, engleinvestor Trond Riiber Knudsen og familien Kaas.
Venture-selskapene mente prisen var for høy
– Vi ble kraftig overtegnet, men venture-selskaper sa at prisen på tech-selskaper hadde gått ned i stemningsskiftet i aksjemarkedet og trakk seg, sier hun.
Hun mener at venture-miljøet ikke har tatt inn over seg hvor stort eiendom er for denne typen industriell programvare.
– Disse lener seg på det de kan se som privatpersoner og forbrukere, og mangler kompetanse på det industrielle. De har manglende forståelse av hvor internasjonalt og systematisk det er, ikke minst på pengestrømmer, energi- og materialbruk.
Vi har lagt om strategien ved å nedskalere kostnadssiden.Janne Aas-Jakobsen
– Å få inn kapital fra bransjen er viktig for oss, det er vi glade for, og de bidrar også mye med sparring og testing. Nå har vi bra med kapital og har fullt trykk på å få opp omsetningen. Vi rigger oss for salg og har ansatt en salgs- og markedsorganisasjon. Det kan godt hende vi må hente kapital når vi skal skalere globalt, sier Aas-Jakobsen.
Bruker kunstig intelligens
Programvareløsningene har for eksempel vist at for hoteller kan man planlegge en bedre romdistribusjon og oppnå 15 prosent flere rom. For boligutviklere har man økt inntektspotensialet 10–15 prosent i et byggetrinn ved å optimalisere distribusjonen av leiligheter og få en bevisstgjøring av muligheter i prosjektene. For tekniske anlegg kan man få til en redusert etasjehøyde, som muliggjør flere etasjer og redusert materialbruk.
Teknologien støtter og erstatter det man i dag betaler rådgivende ingeniører for; et marked som bare i Norge utgjør 32 milliarder kroner årlig.
Consigli
Etablert av Janne Aas-Jakobsen i august 2020.
Utvikler programvare for eiendomsbransjen som skal redusere energi- og materialforbruket allerede i prosjekteringsfasen.
Selskapet verdsettes til 300 millioner.
Har mål om at 80 prosent av prosjekteringen skal skje ved hjelp av kunstig intelligens og matematikk.
Omsatte for 5 millioner kroner i 2021, og forventer 10 millioner i år. Gikk i null i 2021.
Selskapet bruker data som allerede finnes i bransjen, og bygger tjenester på teknologi som er tatt frem for andre bransjer av den såkalte tech-industrien.
Til dette brukes kunstig intelligens (AI) og avansert matematikk. Av de 26–27 ansatte har syv doktorgrad, mens resten har én eller to mastergrader. Arbeidsstokken kommer fra tolv ulike land, men å ha hjemmekontor spredt over hele verden er ikke aktuelt.
– Dette er supersmarte folk med ulike kulturelle bakgrunner, og for å kunne ha tillit til hverandre til å bevege oss fort og gjøre feil, må vi kjenne hverandre og spise lunch sammen. Det er helt avgjørende, sier hun.
Nedskalerer kostnadene
Men selv med 30 ferske millioner på bok er ikke de opprinnelige vekstplanene beholdt.
– Det har skjedd mye de siste månedene. Vi har lagt om strategien ved å nedskalere kostnadssiden. Vi hadde tenkt å doble antall ansatte, nå er målsetningen å øke med 12–13 stykker det neste året. Nå er det inntekter som gjelder, sier hun.
– Var det et krav fra investorene at pengebruken måtte ned?
– Vi har god dialog med investorene og stort sett enighet. Jeg sitter med 66 prosent av aksjene, og Ingebjørg har også en stor del, så vi bestemmer fortsatt utviklingen i selskapet og motivasjonen om det beste for eierne.
– Men investorene kan si at de ikke går inn med penger om ikke tapene kuttes.
– Ja, og det fine med industrielle investorer er at de har tro på teknologien, for de ser at de har bruk for den selv i sin virksomhet.
– Eiendomsbransjen har lenge vært ansett som en digital sinke. Kan det tenkes at de investerer i proptech fordi de burde være mer digitalt avanserte fremfor det forretningsmessige i proptech-selskapet de går inn i?
– Flere av våre investorer er blitt interessert i å investere etter at vi har hatt salgsmøte med dem fordi de tror på produktet til eget bruk. De er opptatt av at selskapet skal bygges ordentlig og solid.
Selskapet har i dag kun industrielle eiere, ingen fra venture-miljøet.
Andre Finansavisen har vært i kontakt med, blant annet Knips (se egen sak) mener at dette kan være en ulempe, for mens norske industrielle eiere vil forme produktet til sitt bruk, er venture-investorer opptatt av hvordan produktet kan skaleres til et internasjonalt marked.
Vil til Storbritannia i 2024
– Det norske markedet er begrenset. Det er som et internasjonalt verktøy vi ser at det store potensialet ligger. Vi har følere ute i Sverige, og håper å være i Storbritannia i løpet av 2024.
Jeg må vanne ut min eierpost for å betale formuesskatten.Janne Aas-Jakobsen
Valget av Storbritannia er ikke tilfeldig, ettersom det der ifølge Aas-Jakobsen jobbes meget aktivt med AI.
– England er langt fremme, og har gjort store byks fremover de siste årene for å bli en AI-nasjon, og mye av eiendomsbesitterne er veldig fokusert på det. I Norge utarbeidet regjeringen en AI-strategi i 2020. Den resulterte i et strategidokument, siden har ingen sett noe annet enn strategien. Jeg er redd Norge kan bli et “has been”-land der systemet legges opp for gamle industrier og store selskaper, spesielt innen kraft og olje.
Det er lett å lese mellom linjene at skattesystemet, og spesielt formuesskatten, er noe som gnager Aas-Jakobsen.
Kritisk til formuesskatten
– Jeg må vanne ut min eierpost for å betale formuesskatten. Når vi henter inn penger i emisjoner for å bygge selskapet, øker min personlige formuesskatt. Den lønnen jeg tar ut, går utelukkende til å betale denne, og jeg kunne heller ha ansatt en eller to til. Vi betaler gjerne skatt når vi tjener penger, men dette virker å være en systemfeil for vekstselskaper.
Gründer Janne Aas-Jakobsen er utdannet sivilingeniør bygg fra NTH, og har i tillegg en Master of Technology fra NTNU/NHH. Hun har bygget flere selskaper selv og for andre og jobbet langs hele verdikjeden. Sist bygget hun opp et rådgivende ingeniørkontor i Norge, for det danske selskapet NIRAS, med 100 ansatte.
Driftssjef Ingebjørg Foss Daae har bakgrunn som ingeniør i Multiconsult, Siemens og ansvarlig for å teste ut ny teknologi i Entra.
– De første løsningene vi kommersialiserte gjør pdfer om til data og bruker kunstig intelligens til å analysere hva som står i disse dokumentene. Da kan vi gi eiendomsselskapene og totalentreprenørene innsikt i hvor det er risiko, sier Foss Daae.
– Målet er at løsningen også blir mye bedre; det vil si bygg som krever mindre materialer i bygging og mindre energi i drift, samtidig som de leverer bedre kvalitet for de som skal bruke byggene, sier hun.
Consigli har blant andre Heimdal Bolig, Nordr, Neptune Bolig, Eiendomsspar, Entra, Selvaag Eiendom, Møller Eiendom, NCC, Heldal Eiendom, Betonmast, Stor-Oslo Eiendom, AB Invest (Anders Buchardt) og flere store kommuner på kundelisten.
