<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

I noen tiår har vi sett og kommentert utspill fra Finanstilsynet og Morten Baltzersen hvor det vises til altfor stor gjeldsgrad hos husholdningen og stor fare for et kraftig prisfall på boliger.

Det er frykt for renteøkninger, og det er frykt for sysselsetting og inntekter.

Det er frykt for renteøkninger, og det er frykt for sysselsetting og inntekter.

Heldigvis har Finanstilsynet og Baltzersen bommet det meste av tiden, og boligprisene er historisk høye. Baltzersen liker sikkert ikke dette, og han påpeker at Finanstilsynets oppgave er å vise til risikofaktorer i økonomien. Vi lager ikke prognoser, sier han.

Hvordan er så situasjonen når vi går inn i sommerferien? Økonomien går så det griner. En NAV-ledighet på 1,6 prosent er jo fantastisk, det er knapt mulig å få tak i folk til tjenestesektoren (hotell og restaurant), bøndene skal få problemer med å skaffe 15–20.000 utenlandske sesongarbeidere til bærplukk og høsting, det har aldri vært flere i arbeid, og den totale arbeidsstyrken øker.

Karakter A. Ingen krise her.

Men inflasjonen er høy (5,7 prosent), og den er enda høyere i USA og innen EU.

Det er krise, for renten må opp overalt for å minske presset på økonomien, og det kommer til å skje raskt. Norske boliglåntagere vil få mer å betale. Helt sikkert. Glem den gamle rentebanen til Norges Bank.

Men denne debatten må være litt edruelig. Styringsrenten kommer nok til 2,5 prosent neste år, og lånerentene kan bli fire–fem prosent, men det er, for de fleste, til å leve med.

Da boligmarkedet sist kollapset, i slutten av 80-årene og begynnelsen av 90-årene, hvor boliger falt med opp til 40 prosent og egenkapitalen fløy ut av vinduet, var lånerentene 10–15 prosent for husholdninger og mer enn 20 prosent for utsatte bedriftslån. Det var tider, det. Vi fikk 17 prosent på våre bankinnskudd. Nå får vi 0,4 prosent.

Det er kanskje der Tyrkia ligger i dag.

Likevel er det klart at høyere renter nå, selv med bare to–tre prosentpoeng, vil bremse prisene i boligmarkedet, og kanskje få noen til å falle. I beste fall kan vi håpe på et flatt boligprisnivå ut året og inn i 2023.

Verre kan det gå hvis regjeringen følger våre rosa kolleger i DN som stadig ivrer for, og viser til hva IMF (Det internasjonale pengefondet) mener, at Norge bør fase ut rentefradraget for å gjøre det mindre gunstig å investere i boligmarkedet. Det har vi hørt i årevis.

Noe slikt vil regjeringen Gahr Støre garantert ikke gjøre, for velgerne, som har bakt rentefradragene inn i sine boliglån, sliter jo med høye matpriser, høye strømpriser, høye bensinpriser og renter som skal bli mye høyere.

Rentefradraget er derfor fredet.

Tror vi at husholdningene flest vil tåle en liten renteoppgang? Svaret er ja.

Tror vi at de fleste klarer dagens gjeldsbyrde? Det sier vi også ja til.

Skulle det bli økt arbeidsinnvandring for å fylle alle ledige stillinger, må disse nye ha bolig. Leie eller kjøp. Og kommer dette samtidig med redusert tilbudsside, kan også Morten Baltzersen sove noenlunde godt.