<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Deler på kunsten: Harald Møller har en av Norges største fotokunstsamlinger. Den skal nå brukes mer aktivt og lånes ut til leietagerne i Møller Eiendom. Her foran et av de mer kostbare fotografiene i samlingen, “Audience”, tatt av tyskeren Thomas Struth. Det henger på Harbitz Torg. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Låner ut fotografier til leietagerne

– Det gir mennesker noe ekstra når de har fin kunst å se på. Foto er veldig tilgjengelig som kunstform, mener Harald Møller, styreleder i Møller Eiendom.

– Jeg har alltid sett mye på bilder. Jeg ble interessert i foto før jeg kunne lese. Jeg har vokst opp i en tid med magasiner, Newsweek og National Geographic. Fotointeressen min ble kanskje særlig vekket da jeg så bilder fra Vietnamkrigen, sier Harald Møller (62).

Jeg ble interessert i foto før jeg kunne lese.
Harald Møller

Kapital møter Harald Møller på Harbitz Torg på Skøyen. Han er avslappet kledd i lyseblå linskjorte.

– Foto gjør noe fint med deg, du føler deg mer vel når det er god kunst på veggene. Ta Lysebu, for eksempel. De har et samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter og får låne kunst derfra. Det blir en god atmosfære i lokalene. Jeg håper vi kan få til noe av det samme med våre eiendommer, sier Møller og tilføyer:

– Vårt mål er å identifiseres med fotografi og aktivt bruke samlingen internt og eksternt i alle ledd.

Vårt mål er å identifiseres med fotografi og aktivt bruke samlingen internt og eksternt i alle ledd.
Harald Møller

Sport & spill: Fotografier relatert til sport og spill er plukket ut til andre etasje i Laboratoriet. På fire vegger henger en serie fotografier tatt av norske Mikkel McAlinden (f. 1963) i 1999 som heter “End Game”. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

En av Norges største fotosamlinger

Harald Møller er barnebarn av Harald Aars Møller, som startet med salg av biler med firmaet Strømmen Auto i 1936. Etter krigen ble han Volkswagen-importør i Norge, noe etterkommerne har blitt styrtrike på.

“Vår” Harald Møller overtok som formelt familieoverhode i 2003. Siden har han samlet ulike grener i bilfamilien i det som nå er familieselskapet Aars.

Nå er han aktiv eier som styremedlem etter å ha gitt styreledervervet videre til fjerdegenerasjon, Øyvind Schage Førde.

Foto og forretning i flere generasjoner: Harald Møller (t.v.) har overlatt styreledervervet i Aars til Øyvind Schage Førde, som er fjerde generasjon i familien. Her foran et verk av engelske Nick Brandt fra Nairobi. Fotografiet er nå flyttet til Harbitz Torg. Foto: Kilian Munch

Møller Eiendom utgjør en stadig større andel av verdiene i Aars. De er fire familiegrener som eier Aars sammen. I tredjegenerasjon er de representert ved Morten Møller, Anne Catrine Møller , Harald Møller og Stein Førde. De er alle på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med anslåtte formuer på over fire milliarder hver.

Harald Møller er også mannen som har samlet en av de største fotosamlingene i Norge. Den vokser stadig og teller nå nesten tusen fotografier. Både Nasjonalmuseet og Munchmuseet har bedt å om få låne fotografier fra Møller-samlingen når de en gang åpner de nye byggene sine.

Før det skal Møller-samlingen bevisst brukes aktivt i enda flere av familiens eiendommer, et forretningsområde som stadig vokser i familiens portefølje. Dette er for øvrig en trend for mange rike familier som opprinnelig har bygget formuen sin på noe annet, dvs. de plasserer stadig mer i eiendom.

Kapital har fått en sniktitt i den utvidede fotosatsningen til Møller i et eiendomsprosjekt på Skøyen idet bildene ble montert.

Foto på Deichman: Møller Eiendom vant budkampen om Deichman-bygget ved Regjeringskvartalet med sitt bud på 245 millioner kroner. Her skal det vises foto, men hva er ikke avgjort. Foto: Stian Lysberg Solum

Møller Eiendom og Deichman-kjøpet

 

I 2014 var eiendom blitt et så stort forretningsområde at familien skilte det ut i et eget selskap. I dag er Møller Eiendom blant de større utviklerne i Norge og sitter ifølge seg selv på eiendom for 13 milliarder kroner. Det er fordelt på rundt 100 eiendommer, hvor det nok vil bli mer fotokunst å se fremover. Innen 2025 er målet å øke størrelsen på eiendomsporteføljen til 15 milliarder kroner.

Møller Eiendom viser stadig muskler og var med langt i budkampen om NRK-tomten, men nådde ikke opp. Men Møller har fått kloa i det gamle Deichman-bygget ved Regjeringskvartalet. Der vant de med sitt bud på 245 millioner kroner.

Det arbeides med planer om at det skal lages noe virkelig stort med fotokunsten når kjøpet forhåpentlig blir godkjent av kommunen.

Selskapets markedsdirektør Pål Bøe sier at det gjenstår noen formelle runder med både kommune og bystyre før endelig overtagelse.

– Vi skal sette oss ned i ukene fremover og lage en plan for hvordan og med hvem vi skal jobbe med prosjektet. Det er for tidlig å si noe konkret rundt fotosatsningen, sier Bøe.

Han er sterkt involvert i fotosatsningen.

– Jeg ser hvilken positiv innvirkning og hvilke muligheter bruken av bilder gir, sier han.

Andre eiendomsaktører som bruker kunst aktivt i lokalene sine er blant andre Petter A. Stordalen, Christian Ringnes i Eiendomsspar, Petter Neslein i Pecunia, Pål G. Gundersen med Geilo-hotellene sine og bilimportøren Ådne Kverneland i Stavanger.

Flere av disse finner man fotografier av på listen over Norges 400 rikeste.

– Samlingen har ballet på seg

Harald Møllers fotosamling inneholder alt fra fotografier tatt i 1830-årene, fotografiets vugge, til norske pressebilder tatt på 1930-tallet og verker av de ypperste fotokunstnerne i både inn- og utland, arbeider som er verdt opptil millioner av kroner hver.

Bred samling: Harald Møllers fotosamling inneholder alt fra fotografier tatt i 1830-årene, fotografiets vugge, til norske pressebilder tatt på 1930-tallet, som vist her, og verker av de ypperste fotokunstnerne i både inn- og utland, arbeider som er verdt opptil millioner av kroner hver. Foto: Privat

– Hva skal man si om samlingen min? Den har ballet på seg, sier Møller: – En kurator, altså en ekspert, vil kanskje si at den er samlet av en amatør. Den er bred og har mange rom. Det er mye vintage-fotografi, sier han.

Hva skal man si om samlingen min? Den har ballet på seg.
Harald Møller

Et vintage innen foto er en print som er fremkalt og trykket omtrent samtidig som bildet ble knipset, opptil fem år regnes som ok.

– Jeg har prøvd ikke å la meg drive med av andre, men oppdager likevel at et og annet såkalt troféfoto har endt opp i samlingen. Disse trofeene er ofte svært kostbare og mainstream.

– Har du eksempler på troféfotos du har kjøpt?

– Helst ikke. Jeg vil ikke snakke så mye om verdier. Det er derfor jeg ikke har villet prate med deg om samlingen tidligere når du har spurt. Kapital var bare opptatt av verdien på samlingen den gang, mener han.

Involvert ungdommen

Så stor har samlingen blitt at Harald Møller har ansatt en egen person som hjelper ham med fotografiene. Det er kunstrådgiver Nina Sørlie. Hun er kunsthistoriker med 35 års erfaring fra kunstmarkedet og får nå stadig utvidet stillingsbrøken sin hos fotosamleren. 

Sørlie deler forøvrig hver fredag også et kulturtips med Kapitals lesere i vårt ukentlige nyhetsbrev, Kapitals helgebriefing.

Ansatt egen ekspert: Så stor har samlingen blitt at Harald Møller har ansatt en egen person som hjelper ham med fotografiene. Det er kunstrådgiver Nina Sørlie. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– De unge i familien blir involvert i alle fotoinnkjøp om de ønsker det, sier Møller. – Vi møtes en gang i måneden, men snakkes også underveis. Da kan de som vil komme og si sin mening om bilder jeg har tenkt å kjøpe. Det er for å knytte de unge til oss og gi dem et bevisst forhold til fotosatsningen. Men jeg har en ekstra stemme, sier Møller.

De unge i familien blir involvert i alle fotoinnkjøp om de ønsker det. Men jeg har en ekstra stemme.
Harald Møller

Fotografiene har blitt et slags varemerke på hovedkontoret til Aars i Bygdøy allé. “Villaen” fungerer som et samlingshus for alle slektningene i så vel business som i privat sammenheng.

– Det kuleste utestedet

Ett av de første stedene som nå får glede av fotosatsningen er flere av byggene i prosjektet Harbitz Torg på Skøyen. Møller Eiendom har utviklet området de kjøpte i 2012 og gjort en kule på det. Boligdelen av prosjektet er gjort i kompaniskap med Bjørn Rune Gjelstens eiendomsselskap Profier.

Det er utviklet et helt nytt strøk med over 300 leiligheter, barnehage, butikker, serveringssteder, et ti-etasjers kontorbygg, og laget et slags kulturhus m.m. i det som var en fabrikk i mange tiår, Apothekernes Laboratorium, og hvor det ble produsert alt fra piller til makaroni.

Det er i den gamle fabrikken det er kulturhus. Stedet har fått navnet Laboratoriet og drives av Runar Eggesvik i firmaet Levende by. Han er mannen bak utelivskonsepter som Kulturhuset på Youngstorget, Oslo Camping og Brygg.

– Positiv innvirkning: – Jeg ser hvilken positiv innvirkning og hvilke muligheter bruken av bilder gir, sier markedsdirektør Pål Bøe i Møller Eiendom. Til høyre skimtes Runar Eggesvik i firmaet Levende by, som driver kulturhuset Laboratoriet. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Vi skal lage det kuleste utestedet utenfor Oslo sentrum, sier Eggesvik, som også er på plass til møtet med Kapital. – Tilbudet om utsmykning av lokalene har vært utrolig givende. Det setter rommene, mener Eggesvik.

I første etasje er det laget café og restaurant med take away. I andre etasje er det en avdeling for sport og spill. Eggesvik har i samarbeid med Sørlie valgt ut hvilken fotokunst han vil ha på veggene.

Oppdragskunstner

En fotokunstner som spesielt har fått utfolde seg i trappehuset er Dag Thorenfeldt (f. 1961), også kjent som tidligere fotograf i VG og reklame- og kjendisfotograf.

Gamledager på print: Før den gamle fabrikken på Hoff ble pusset opp, fikk Dag Thorenfeldt i oppdrag å dokumentere det slik det så ut dagen arbeiderne forlot det. Her er et av bildene han tok. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Før den gamle fabrikken på Hoff ble pusset opp, fikk Thorenfeldt i oppdrag å dokumentere det slik det så ut dagen arbeiderne forlot det.

– Dette er det siste industriområdet på Skøyen, forteller Møller. – Det var veldig spesielt for Dag å være her og ta bilder. Det lå for eksempel igjen mange personlige eiendeler, sier han.

Oppdraget resulterte i en bok og en serie fotografier som ble solgt for mellom 35.000 og 45.000 kroner hos Galleri Shoot. Endel av dem havnet også i Møller-samlingen.

– Surrealistisk bildeverden

I første etasje i Laboratoriet har driverne valgt fotografier av amerikanske Rocky Schenck (f. 1955) og de to nordmennene Dag Alveng (f. 1953) og Jonas Bendiksen (f. 1977). Sistnevnte er kjent for å ha tatt bilder av personer som påstår at de er Jesus.

Fotografier relatert til sport og spill er plukket ut til andre etasje. På fire vegger henger en serie fotografier tatt av norske Mikkel McAlinden (f. 1963) i 1999 som heter “End Game”. Det viser et parti poker.

– McAlindens bilder fremstår ved første øyekast som fotografier av vanlige situasjoner eller motiver. Men ved nærmere granskning oppdager man at kunstneren har manipulert motivet og perspektivet, forklarer kunstrådgiver Sørlie.

McAlindens bilder fremstår ved første øyekast som fotografier av vanlige situasjoner eller motiver. Men ved nærmere granskning oppdager man at kunstneren har manipulert motivet og perspektivet.
Nina Sørlie

Liten parentes: På Blomqvists jubileumsauksjon 20. oktober ble et McAlinden-fotografi solgt for 60.000 kroner, litt under vurderingen. Det høyeste tilslaget for et av hans fotografier i auksjonsmarkedet er 75.000 kroner. Prisene ligger omtrent på det samme i førstehåndsmarkedet. Det kan være lurt å sjekke om det finnes flere fotografier igjen av et motiv som kommer i et bestemt “opplag”. For McAlindens del kan man av og til få kjøpt et nytt verk til samme pris som det tilbys for i annenhåndsmarkedet.

Sjekkliste ved fotokjøp

 

Hva skal man se etter og passe nå når man kjøper foto? 

  • Kvaliteten på selve printen er prioritering nummer én. Det må sjekkes ut av rammen om du handler i annenhåndsmarkedet. Riper og rifter er veldig negativt og lysskader er det umulig å gjøre noe med.
  • Dessuten er det viktig å kartlegge opplaget og om motivet/bildet selges i én eller flere størrelser.
  • Analoge fotografier bør være fremkalt av fagfolk som fikserer bildene profesjonelt.
  • Er fotografiet rammet inn, bør man sikre seg at glasset har UV-filter som gir bedre beskyttelse mot lys – fotografiets verste fiende – men man bør likevel ikke henge foto i direkte sollys.
  • Det er også lurt å sjekke kunstnerens track record og galleriets seriøsitet.

Denne sjekklisten ble skrevet til Kap. 14/20. Da hadde Kapital en artikkel om markedet for Per Barclays fotokunst og anbefalte å kjøpe hans kunst. 

På Blomqvists jubileumsauksjon 20. oktober ble det satt ny rekord for et verk av Barclay. “Palazzo Costantino # 1”, 2010, (220 x 140 cm) ble klubbet til 230.000 kroner, mot vurderingen på 180.000–200.000 kroner. Etter det Kapital kjenner til, var dette et supert bilde på alle måter. Den forrige rekorden for et Barclay-verk lå på 190.000 kroner og ble satt i 2018.

Kilde: Kunstrådgiver Nina Sørlie

– Lav terskel

– Det er ganske generøst det Harald gjør, mener Sørlie. – Det fine og morsomme med foto, er at det er lav terskel. Det er mange flere som har et forhold til foto og raskere tør å kommentere. Sånn er det ikke like ofte med malerier, for eksempel, sier Sørlie.

I samme etasje i Laboratoriet henger det også en rekke pressebilder fra ulike sportsarrangementer fra 1930-tallet tatt av ukjente fotografer. Det er også valgt ut en rekke bilmotiver av Volkswagens ikoniske Boble tatt av amerikaneren Langdon Clay (f. 1949). Motiver av sistnevnte henger selvfølgelig også i hovedkontoret til Møller Mobility Group på Frysja i Oslo.

Det bobler: Det er også valgt ut en rekke bilmotiver av Volkswagens ikoniske Boble tatt av amerikaneren Langdon Clay (f. 1949). Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Sniffer fra flasker

Møller forteller at smaken hans både har vokst og endret seg med årene. Det er ikke så lenge siden han begynte å kjøpe fotografier av den engelske fotografen Nick Brandt (f. 1964).

– Før syntes jeg de var banale, for “opp i dagen”. Nå har jeg kjøpt fotografier tatt under en bro i Nairobi. Der bodde det før dyr, men nå bor det mennesker der som selv er ganske ødelagte. Jeg trodde først disse bildene var photoshoppet. Men så har jeg oppdaget at flaskene som står ut av munnene på menneskene er virkelige. De sniffer fra flasker. Scenen som utspiller seg er monumental, vakker og trist, mener han.

Scenen som utspiller seg er monumental, vakker og trist.
Harald Møller

Fotoentusiasten påpeker at bilder ofte kan si mer enn tusen ord. Han ser ofte på bildene før han leser tekstene i avisartikler.

– I januar var det særlig ett bilde som traff meg. Det lå en død person med munnbind på fortauet i Wuhan i Kina. Da kom viruset med ett mye tettere på og ble enda tydeligere for meg, sier han.

Kan skjules med forheng

Møller & Co fikk en utfordring da de skulle velge et fotokunstverk til en sal man kan leie i Laboratoriet. Det fine med rommet var en vegg som var stor nok til et fotografi av Tom Sandberg. Men hvordan ville gjester, for eksempel samlet etter en begravelse, reagere på et fotografi som viser en yppig bakende?

Fant løsning: – Vi har hengt opp en gardin som kan trekkes for fotografiet hvis gjester synes motivet er upassende, for eksempel i en sammenkomst etter en begravelse, sier Harald Møller, som lener seg mot stolpen. Han viser til Tom Sandberg-fotografiet i bakgrunn. F.v. fotograf Ole Berg-Rusten i NTB, Nina Sørlie og Pål Bøe. Foto: Privat

– Vi har hengt opp en gardin som kan trekkes for hvis gjester synes det er upassende, for eksempel i en sammenkomst etter en begravelse, sier Møller.

Han vil vise oss fotokunst som henger i kontorbygget ved siden av. Atriet strekker seg helt opp til taket og skal gi en illusjon av å stå inne i en isbre.

– Erling Fossen skrev at at det må være Oslos flotteste atrium. Det må være noe i det, sier han.

I inngangspartiet henger et fotografi av Thomas Struth (f. 1954), “Audience”. Den tyske fotografen har knipset besøkende som ser på Michelangelos ikoniske David-skulptur i Gallerie dell’Academia i Firenze. Det er nok et av de mer verdifulle i samlingen.

I kantinen lenger inn henger flere fotografier. Rambøll, Hafslund Eco og Elvia er blant de største leietagerne i bygget.

Foto tatt av ansatt i samlingen

Fotografen Kapital har med seg lurer på om Møller også tar bilder selv.

– Nei. Det er vanskelig å finne sin stemme. Men vi har en i systemet som er dyktig. Hun jobber i Møller Medvind, hvor vi hjelper unge som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Ett av fotografiene hennes er i samlingen og henger i styrerommet i Bygdøy allé, sier han.

De to prater videre om den franske, kjente fotografen Henri Cartier-Bresson (1908–2004). Han regnes som en av fotojournalismens pionerer og var høyt og lavt da han skulle knipse.

– De som ble tatt bilder av spurte, skal du ikke ta bildet snart? Jo, jeg har tatt det. Han tok alltid kun ett bilde, forteller han.

– Streng på kvaliteten

Det er nettopp i Frankrike, på den årlige fotomessen i Paris, at Harald Møller ofte handler fotografier.

– Hva var det siste du kjøpte?

– Per Barclay eller var det Bjarne Bare? Det var Bare hos OSL Contemporary i Oslo, sier han.

Kapital har tidligere antydet at fotokunsten til begge de to kunstnerne har potensial til å stige i verdi.

– Jeg er ganske streng på kvaliteten.

Jeg er ganske streng på kvaliteten.
Harald Møller

– Hva er de vanligste skadene?

– Det er kjemiske skader, eller at noe har gått galt under fremkallingen. Ellers er det riper og lysskader. Endel av samtidskunsten innen foto holder ikke høy nok kvalitet. Vi er ganske museale og ivaretar sikkerheten etter beste evne. Når et fotografi har hengt fremme et år, må det stå i mørket og hvile minst like lenge.

Når et fotografi har hengt fremme et år, må det stå i mørket og hvile minst like lenge.
Harald Møller

– Har du en yndling eller flere i samlingen?

– Nei, det er vanskelig å si.

Livsstil
Reportasjer