– Det er den eneste produksjonen hvor skuespillerne får lov til å bli monstre, luksusmonstre

– Vi må ha champagneglass – i ekte Exit-stil, sier Kjell Nordström.

Bobler bruser i glassene. Kullsyrevann, vel å merke. For det er uhyre viktig å skape den riktige stemningen når man har ansvar for kostymene til Nordens mest sette TV-serie, attpåtil om finanselitens mørke verden og medaljens bakside. Og ikke minst klesstilen til seriens hovedkarakterer. For William, Henrik, Jeppe og Adam er ikledd kremen av designermote hele veien.

Vi snakker selvfølgelig om “Exit”. Serien som sendte nesten større sjokkbølger gjennom finansmiljøet da den hadde premiere i 2019, enn hver gang sentralbanken varsler rentehevninger. Nå er tredje og siste sesong her.

– Det er den eneste produksjonen hvor skuespillerne får lov til å bli monstre, luksusmonstre, fortsetter Nordström.

Mens han holdt i alle kostymene alene de to første sesongene, har han kun hatt ansvaret for de mannlige hovedrollene i seriens siste sesong. Kostymedesigner Ingjerd Meland har denne gangen tatt seg av kvinnenes luksuriøse garderober. Det tok dem rundt to måneder å innhente bekledningen.

– Det er en ganske tung produksjon å jobbe med fordi det er mye kostymer, men det er også tungt mentalt. Skuespillerne har kanskje en halvtime på kostyme og sminke for å gå inn i sin karakter. Da er det viktig at vi hjelper dem å bygge karakteren og den riktige stemningen, sier han.

– I omkledningsrommet forsøkte vi å holde på Exit-stilen, legger Meland til.

For djevelen ligger i detaljene. Derfor var det alltid bobler på kostymeprøvene. Selv om de forble usmakt av skuespillerne. Noe annet Nordström gjorde for å skape god stemning var å sy inn morsomme detaljer i kostymene.

– Sammen med klokken er lommetørkleet i brystlommen det tilbehøret man gjerne flasher litt med. Om man bare stikker det nedi litt nonchalant, vil det flytte på seg etter hvert, og det kan man ikke ha i en serie.

For det er ikke sånn at man filmer en historie fra A til Å. Det filmes her og der og klippes til et sluttprodukt. For å bevare kontinuiteten – og unngå å bli “tatt” av ihuga seere som nærmest har som hobby å finne feil, spesialdesignet Nordström lommetørklær som ble limt og sydd på plass. 

Han sydde også inn falske etiketter på flere av dressene kjøpt i London til seriens første sesong, for å lette på stemningen på settet, som til tider kunne være tung.

– I England har de veldig mye bra som ikke finnes her i Norge, og jeg syntes det var gøy at skuespillerne skulle tro at dressene kom fra Savile Row. Så jeg sydde inn lapper som “Robin Hood Tailor”.

“Exit-stil” som kompliment

Man skulle kanskje tro at det å ringe på vegne av en suksessfull og velkjent TV -serie for å få låne klær til kostymer er barnemat. Det var det ikke. For hvor mange etablerte merkevarer er egentlig gira på å bli sett hengende på skuldrene til en gjeng psykopater?

– Det var nesten umulig å få låne til første sesong.

Med lovprisning i mediene fikk pipen imidlertid raskt en annen lyd til de to neste sesongene.

– Hvis vi nevnte at vi jobbet med “Exit” og trengte klær til den og den karakteren, så fikk vi det nærmest kastet etter oss, sier Meland.

Det er enklere å komme med noe som allerede er en suksess enn å presentere et nytt konsept, mener Nordström.

– Faktisk er “Exit-stil” blitt et uttrykk. Spesielt på vestkanten er “du ser helt Exit ut” blitt en kompliment. Den så jeg ikke komme, fortsetter han.

– Å se ut som dem blir da kanskje oppskriften på å se vellykket ut. Men det var aldri tanken at det skulle bli et begrep som skulle bli noe man trakter etter.

Nordström tror serien var ment som en samfunnskommentar fra regissør Øystein Karlsens side. “Å kikke gjennom nøkkelhullet til disse rikingene”.

– Vi trodde ikke serien skulle slå an som det gjorde, for det er så drøyt. Men så syntes mange det var underholdende å se på.

Manuset ble faktisk så hard kost for designeren første gang han leste det, at han ba Karlsen og produsent Petter Testmann-Koch om å få se de beryktede opptakene serien er basert på, som eneste person.

– Jeg så ingen humor i manuset, for det var det mørkeste jeg noen gang hadde lest. Så jeg trodde ikke på det om jeg ikke fikk se intervjuene først.

Gjennom utvalgte klipp fra opptakene – med hodene klippet bort fra finansmennene for anonymitetens skyld, fikk Nordström være flue på veggen og iaktta alle små detaljer. Han fikk i tillegg stille spørsmål til herremennene på mail. Som hvilke jeans de brukte.

– Det var dritstygge Armani-jeans med en helt spesiell vask som er vanskelige å få tak i. Så jeg dro til Armanis butikk i London og kjøpte 20 par. Det er veldig rart å være på jakt etter noe man synes er så stygt, ler Nordström.

Jo rikere, dess mer avslappet

I London benyttet han samtidig sjansen til å iaktta travle businessfolk, og fant fort ut av det han omtaler som internasjonale koder.

– Jeg har alltid trodd at jo høyere man kommer i hierarkiet med mer penger og makt, dess oftere går man med dress, skjorte og slips. Men sånn er det jo ikke. De som har penger, kan tillate seg å være mer avslappet i stilen.

– Det er de yngste med et ønske om å komme seg opp og frem som gjerne går i heldress med masse detaljer, legger Meland til.

Se for deg en ung jypling som Patrick Bateman fra kultfilmen American Psycho. Stram i slipset, uten et hårstrå liggende feil.

Hverken Nordström, Meland eller skuespillerne har tilknytninger til miljøet, forteller de. Som “en gammel discopunker” måtte Nordström bruke utallige timer på research før første sesong, også i Oslo.

– Jeg satt nede i Bjørvika klokken syv på morgenen og så au pairer lufte chihuahuaer. Og jeg satt på takterrassen på The Thief på ettermiddagene og drakk billig cava på Champagneria på kveldene, og så folk komme snufsende ut fra toalettene.

– Men det er ikke nødvendigvis Oslo som er inspirasjonen, vi strekker oss lenger enn til Bjørvika, sier Meland.

– Akkurat disse finansmenneskene handler på Harrods når de er i London på businesstur, eller tar seg en weekend til Paris. Og det er jo det som er hobbyen til trofékonene. Kjøper man noe fra Givenchy eller Gucci, gjør man det helst i Gucci-butikken i Paris eller London. Det er mye morsommere å ha et par svindyre sko fra New York enn fra Paleet i Oslo, mener Nordström.

“Exit” er imidlertid alt annet enn et bilde på hele businessmiljøet, presiserer de. Det handler om en bitteliten klikk.

– Men den verdenen er ganske drøy på mange måter, og kostymemessig kunne vi gjort det veldig karikert. Men det har vi ikke gjort. Vi ville være tro mot det ekte, også det som er stygt og kjedelig, sier Nordström.

Fake it till you make it

Det er omtrent like høy klokkeflashing som champagne-føring i “Exit”. Og alle skuespillerne ble kledd med falske klokker, med unntak av Jon Øigarden, som etter sigende nektet å ta av seg sin ekte vintage Rolex. For skulle samtlige håndledd hatt ekte vare på seg, ville budsjettet raskt ha sprukket.

– I første sesong fikk jeg faktisk levert falske klokker med bud på motorsykkel. Det følte jeg var det mest kriminelle jeg har gjort, for de hadde jo blitt destruert om de hadde blitt oppdaget, sier Nordström.

– Det blir ganske mørkt i tredje sesong. Henrik, spilt av Tobias Santelmann, fikk faktisk sin klokke ødelagt i en scene. Da måtte jeg ut og finne en ny og helt lik en, noe som var veldig vanskelig, sier Meland.

Ellers er alt av smykker, solbriller og vesker i serien ekte vare. Det meste ble lånt av merkevarer, privatpersoner og gjennom utleietjenester som Fjong og Stavanger-baserte ReLi.

– Vi kunne ikke kjøpe alt som vi trengte. Vi måtte bruke alle kontakter vi hadde for å få tak i ting. Og vi har brukt mye Tise, for man vil jo ikke ha veskene box fresh. Og de er jo så dyre at man kan jo heller ikke påføre patina på dem, ler Meland.

– Vi er veldig dyktige psykologer

Også skuespillerne måtte overbevises om kostymene. Mens Nordström regelrett måtte overtale dem til å ta på seg ditt og datt, først og fremst de mannlige skuespillerne til den første sesongen, var de blitt svært så merkebevisste til de neste to. Ikke hvilket merke, men hvilken designer de skulle gå med.

– For noen av skuespillerne kom det ned på detaljnivå. Sto det ikke Calvin Klein på etiketten på boksershortsen, ble de ikke tatt på, sier Nordström.

– I starten kunne jeg komme med litt rimeligere skjorter, men det gikk ikke denne gangen. Nå måtte det være skreddersydde skjorter, for skuespillerne visste eksakt lengde og passform de ville ha, fortsetter han.

Til denne sesongen ble det brukt mange skreddersydde dresser fra norske By Fridman, som Nordström omtaler som “av ypperste klasse”.

Spesielt Agnes Kittelsen, som spiller Hermine, er ekstremt opptatt av kostymer, ifølge duoen.

– Hvert plagg måtte begrunnes, og hun måtte føle det. Det analyseres og skal være riktig, så det hadde ikke funket å komme drassende med en Chanel-jakke. Det prøvde vi, og det funket ikke.

– Man kan si vi er veldig dyktige psykologer, i den forstand at vi må overtale. Dette er jo et univers som finnes, så det må tolkes slik at det blir spennende for seerne rent visuelt sett.

Derfor droppet de logoer

Så hva er egentlig “Exit-stilen”? Kremen av luksusmote. Chanel, Gucci, Prada, Louis Vuitton og Balenciaga er bare noen av merkene som er godt representert. Det er imidlertid ikke mye til logoer å skimte i serien.

– Når man kommer opp på det nivået og den rikdommen som florerer i “Exit”, så er ikke logoer noe man flasher. Vet man merket, trenger man ingen logo. Det er en diskret luksus, sier Nordström.

Solbriller var et av få unntak. Som klassiske Chanel-briller med de velkjente doble C-ene. Men de ble kun brukt for å markere “noe litt vulgært”.

– De dyreste, fineste tingene har ingen logo på, sier Nordström.

De rimeligste brillene som brukes i serien må være Williams, fra norske Tom Wood.

– Pål Sverre Hagen og jeg hadde et ønske om at William skulle ha en liten quirkiness, nesten for å markere en diagnose. Vi prøvde sikkert rundt 50 briller før vi endte opp med dette paret, sier Nordström.

– Vi brukte overhodet ingen logoer i den veldig eksklusive garderoben til Hermine. Men ser man på veskene hennes og er veldig inne i denne verdenen, ser man med én gang hva hun går med, sier Meland.

Nordström berømmer også Ine Wilmann, som spiller Williams kone Celine, som han synes gjør en fantastisk tolkning. 

– Hun har sagt at det er viktig at man spiller den typen kvinneroller også. Det er ikke alle som synes det er gøy. Celine har jo en litt vulgær smak, så vi gjorde noen grep med hennes garderobe hvor vi holdt på å le oss i hjel.

– Wilmann ville jo hele tiden dra den enda lenger og fikk ikke nok når det gjaldt kostymer, legger Meland til.

I likhet med Nordström fikk også hun iaktta hvordan virkelige mennesker lever og ånder for klesstilen sett i “Exit”, men på kloss hold i Spania.

– Jeg startet med å dra på opptak til Marbella, og der innså jeg at vi hadde jo ikke overdrevet i det hele tatt.