Dobling for Cobra-kunsten til Hagen og Tangen

Det er ikke den livsfarlige slangen vi snakker om når vi skriver Cobra, men en krets kunstnere som dannet en bevegelse etter andre verdenskrig. Gruppen ble banebrytende etter at den ble dannet i Paris i 1948. Den fikk stor påvirkning i flere tiår i det 20. århundre, også langt utover Europas grenser – og dét selv om den formelt ble oppløst allerede i 1951. Navnet er satt sammen av de første bokstavene i Copenhagen, Brussel og Amsterdam, byene flere av kunstnerne kom fra. Manifestet La cause était entendue ble utformet for å lage en gledelig revolusjon etter krigens grusomme herjinger, og ble signert av de rundt 30 medlemmene. 

I år er det 75-årsjubileum for Cobra. Og markedet vet selvfølgelig å utnytte slike merkeår. I København startet ballet allerede med en auksjon før jul. Bruun Rasmussen solgte 121 Cobra-kunstverk for over 30 millioner danske kroner. Det ble satt ny verdensrekord for bildet “L’Orchestre de Jazz Be Bop” (Hommage à Charlie Parker). Det var malt i 1950 av nederlandske Guillaume Cornelis van Beverloo, kjent som Corneille (1922–2010). I byen Amstelveen sør for Amsterdam ligger et moderne museum dedikert Cobra. I slutten av januar åpnet de fem nye utstillinger for å bidra til markeringen; én av dem heter “Cobra 75: Danish Modern Art”.

Hagen og Tangen

Selv Financial Times har kastet seg på Cobra-bølgen: “De rebelske abstrakte kunstverkene biter fremdeles fra seg 75 år etter bevegelsen ble dannet”. Slik lød nylig en ingress i highend-bilaget How To Spend It (HTSI). Den britiske finansavisen siterer fra det internasjonale auksjonshuset Christie’s’ beskrivelse av Cobra: “Kanskje den siste ekte avantgarde-retningen i det 20. århundret.”

– Noen ganger sier folk at dette kunne femåringen min ha laget. Men Cobra-kunsten er selvfølgelig mer intrikat og teoretisk enn det et barn lager. Generelt er dette kunst som gjør deg glad, uttaler Christie’s’ seniorspesialist Elvira Jansen i etterkrigs- og samtidskunstavdelingen i Amsterdam.

Og spesielt glade er samlerne som har sett prisene doble seg det siste tiåret, tilføyer HTSI.

To markante norske milliardærsamlere har Cobra-kunst, og har nok fått med seg prisoppgangen – selv om Kapital må påpeke at bildet ikke er like rosenrødt om man legger til grunn en lengre tidslinje. Investor Stein Erik Hagen har mer enn 30 oljemalerier av danske Asger Jorn, en av grunnleggerne av Cobra-bevegelsen. I tillegg eier han rundt 300 grafiske blader av kunstneren som levde fra 1914 til 1973. Oljefondssjef Nicolai Tangen er også opptatt av Jorn – og billedhuggeren Sonja Ferlov Mancoba (1911–1984), en sjelden, kvinnelig Cobra. Begge disse er representert i Tangen-samlingen. Både Hagen og Tangen låner stadig ut verker til museer i både inn- og utland. 

Fire på toppen

– Det er Asger Jorn, Karel Appel (nederlandsk), Corneille og Pierre Alechinsky (belgisk) som har gjort det best prismessig over en lengre periode. 

Det forteller vurderingsspesialist og avdelingsleder for moderne kunst Niels Raben hos Bruun Rasmussen til Kapital. 

Blant de åtte høyeste tilslagene på auksjonen i København før jul var det disse fire som nådde opp med summer på 1,2 til 3,3 millioner danske kroner pluss omkostninger. 

I Norge er det på sin side forholdsvis lite Cobra-kunst til salgs. På nyåret ble et litografi av Asger Jorn solgt for 5.000 kroner pluss omkostninger hos Blomqvist nettauksjoner. “Komposisjon” fra 1945 var i forkant vurdert til 6.000–8.000 kroner. Konkurrenten Grev Wedels Plass lister opp tre grafikksalg på sine nettsider. 

Slangen var symbol

Helt løsrevet fra slangen er navnet Cobra dog ikke. Vi siterer direkte fra Bruun Rasmussen:

“Gruppens gjennomgående symbol var slangen. Nettopp fordi de gjerne ville oppfattes som giftige, aggressive og med bitt i sitt forsøk på å bryte ned borgerskapets strukturer, vanetenkning, penhet og kapitalismen. Cobra ønsket å gå på tvers av konvensjoner og skape en bedre verden for menneskeheten. Således ble kunsten betraktet som et middel til forandring. Alle sannheter måtte brytes ned i forsøket på å skape en ny kunst.”

Kunsten har i hvert fall blitt stående – og har bidratt til verdiøkning for eierne, deriblant personer tilhørende – ops – kapitalismen.