<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Krever millioner: I retten måtte Kristian Siem svare sin eks-elskerinne på om han er bekymret for å måtte betale store summer i arv til sine to yngste barn. Bildet er tatt i en annen sammenheng.  Foto: Iván Kverme

Arvereglene som gjelder for Siem

Multimilliardær Kristian Siem har to “ukjente” småbarn i Norge som han tidligere ville adoptere bort og avskjære fra Siem-familiens kjempearv. Men dette er reglene for hvor mye barn har krav på i arv når arvelater er utvandret.

“Jeg er blitt gjenstand for utpressing.”

Det hevdet nylig Kristian Siem (72) over videolink til Oslo tingrett i en strid med eks-elskerinnen Naema Noor. I nærmere ti år hadde mangemilliardæren – som har fartet mellom adresser i London, Sveits og Monaco og er hovedeier i et Cayman Island-registrert selskap – et hemmelig forhold til sin tidligere yogalærer, Naema Noor (48), i Oslo. I løpet av den tiden fikk de to barn sammen; en sønn som nå er fire år gammel og en datter på syv år som er multifunksjonshemmet. Siem har i dag ingen kontakt med sine småbarn i Norge. Etter at forholdet mellom han og Noor tok slutt for noen år siden, har partene ligget i langvarig og betent konflikt om alt fra adopsjon og DNA-testing til tilbakebetaling av millionbeløp og barnebidrag.

– Det må være norgesrekord i barnebidrag som har funnet sted her, hevdet Siem i retten (se egen tekstboks).

Lettet: - Uansett utfall av rettssaken er jeg nå lettet over at jeg har stått åpent frem med dette, slik at alle sakens sider har blitt belyst og andre kan se hvordan Kristian Siem holder på, sier Naema Noor. Foto: Beate Oma Dahle/NTB

Rettssaken som fant sted i Oslo tingrett 19. august, skulle i utgangspunktet dreie seg om tilbakebetaling av et pantelån som Siem i sin tid gav Noor, men hovedforhandlingen endte opp med å dreie seg om langt mer.

– Gjennomgående blir jeg beskyldt for å bedrive press og utpressing, sa Siem. – Samtidig blir det fortalt at vi (Siem og Noor, red.anm.) ikke har snakket med hverandre på fire år, noe som er riktig. Også de siste årene før det var det klarere og klarere for meg at jeg her var blitt utnyttet. Og hvis du ser på hva som faktisk har skjedd, så er det ikke tvil om at jeg er blitt gjenstand for utpressing og har gitt etter for det gang på gang, hevdet Siem over videolink til retten.

Hvis du ser på hva som faktisk har skjedd, så er det ikke tvil om at jeg er blitt gjenstand for utpressing.
Kristian Siem

Ikke bekymret for arven

I august omtalte Kapital at mangemilliardæren krever eks-elskerinne for millionbeløp og at hun føler seg truet og presset. Siem har et krav på rundt syv millioner kroner som stammer fra pantelån pluss rundt tre millioner kroner i renter mot sin ubemidlede eks-kjæreste, som har ansvaret for hans “ukjente” småbarn mens han selv er gift og bosatt med sin familie på luksuriøse adresser i utlandet. 

Noor lånte pengene av Siem for endel år siden for å kjøpe en bolig i Holmenkollen i Oslo, rett i nærheten av Siems tidligere offisielle families Oslo-residens. I den mer moderate boligen som Siems “hemmelige” familie har holdt til i, skal paret tidligere ha tilbragt mye tid sammen.

Striden ble behandlet i Forliksrådet i Oslo i januar i år. Der vant Siem frem med sitt krav om at moren til hans to småbarn skulle dømmes til – innen to uker fra dommens forkynning – å betale Siem syv millioner kroner med tillegg av forsinkelsesrente til betaling skjer.

Overfor Oslo tingrett hevdet imidlertid Noor at lånet er foreldet og at saken må sees i et større perspektiv. Hun hevder at Siem har brukt lånet “som et utpressingsmiddel i et forsøk på å unndra seg arverettslige forpliktelser og unndra seg biologisk farskap”. Nærmere bestemt hevder hun at Siem har brukt lånet til å forsøke å presse Henrik Allum – hennes nåværende venn og samboer, som de siste årene har hjulpet henne med å følge opp barna – til å adoptere barna hans (se egen tekstboks).

“Holdes hemmelig for omverden”

 

I april 2018 avslørte Finansavisen at Siem ville adoptere bort tre ukjente barn og avskjære dem fra Siem-familiens kjempearv. Ved hjelp av advokat skal mangemilliardæren ha forsøkt å fremforhandle en avtale der Siem sluttet seg til en adopsjonssøknad hvor Henrik Allum – Naema Noors nåværende samboer, som er diagnostisert med bipolar lidelse – skulle adoptere barna mot et månedlig barnebidrag på 15.000 kroner til ham og 40.000 kroner til Noor. I avtaleutkastet presiseres det at ingen av barna har krav på arv fra Siem hvis adopsjonssøknaden blir gjennomført. Til gjengjeld skulle Siem ettergi et angivelig lån på 424.000 euro for et boligkjøp i Spania. Hvis ikke adopsjonssøknaden gikk igjennom, skulle barna kun få pliktdelsarv uten at Siem “nødvendigvis erkjenner biologisk farskap til barna”. Da skulle også det angivelige lånet på 424.000 euro forfalle til betaling 30 dager etter at adopsjonsavslaget var rettskraftig.

Forutsatt at avtalen ble fullt ut etterlevd, garanterte Siem ifølge avtaleutkastet at huslånet, altså lånet det nå strides om, skulle løpe rente- og avdragsfritt frem til yngstemann var myndig. Deretter skulle det ettergis i sin helhet.

Partene skulle blant annet være enige om at avtalen og de omstendigheter som ligger til grunn for avtalen, skulle “holdes hemmelig for omverden og enhver person som ikke er part i denne avtalen”, og at det etter signering av avtalen ikke skulle være noen direkte eller indirekte kontakt mellom Noor, Allum og Siem eller Siems nærstående på noen tid i fremtiden.

Videre heter det i det aktuelle avtaleutkastet at dersom Noor og Allum ikke etterlever konfidensialitetsforpliktelsene, og saken av den grunn blir offentlig kjent gjennom omtale i mediene (inklusive sosiale medier, aksepterer Noor og Allum å betale Siem et erstatningsbeløp på to millioner kroner, som skulle forfalle til betaling 30 dager etter at saken første gang ble offentlig omtalt i mediene.

Noor og Allum valgte altså å ikke signere en slik avtale.

Siden avtaleutkastet ble utarbeidet, har Siem avgitt DNA-test som viser at han er biologisk far til to av barna, ikke tre.

– Jeg tok til slutt en DNA-test og fikk da bekreftelse på at jeg var blitt lurt i mange år om at jeg var far til X. Det ble brukt som et veldig pressmiddel, og hvis det skal snakkes om hvem som blir utpresset her, er det kanskje akkurat motsatt av hva Noor fremstiller det som, hevdet Siem i Oslo tingrett.

Mangemilliardæren har, gjennom sin advokat Andreas Mellbye, overfor Kapital tidligere avvist påstandene fra Noor og Allum som uriktige.

I en epost til Kapital har Mellbye tidligere skrevet at det omtalte avtaleutkastet var basert på en forutgående prinsippenighet mellom partene. Når det gjelder utkastets omtale av søknad om adopsjon, hadde dette bakgrunn i et forslag fra barnemorens samboer, hevdet Mellbye.

Han har også understreket at Siem aldri har ønsket å føre adopsjonsmyndighetene bak lyset.

– Som det fremgår av avtaleutkastet, skulle partene gi adopsjonsmyndighetene korrekt og fullstendig informasjon, herunder om nødvendig legge frem den skriftlige avtalen.

Advokaten har tidligere også understreket overfor Kapital at den økonomiske pakken Siem tilbød barnemoren og samboeren, og som partene opprinnelig skal ha vært enige om ifølge ham, er langt bedre enn de har krav på etter loven.

– Når det gjelder misligholdsbeføyelser, inneholder utkastet ingen “straffeelement”. Brudd på avtalen ville derimot innebære at barnemoren måtte tilbakebetale lån hun hadde opptatt på huset, et lån som på lånetidspunktet fremsto som håndterbart, ref. hennes daværende medisinstudier. I forhold til eiendommen i Spania var partene opprinnelig enige om at denne skulle selges. Ettersom det var forventet et tap i forhold til kjøpesummen, skulle Siem alene dekke tapet, men få salgsbeløpet. Det foreligger skriftlig bekreftelse fra barnemoren på at Siem skal få slikt oppgjør for Spania-eiendommen. Det forhold at Forliksrådet syntes den skriftlige dokumentasjonen for lånet på Spania-eiendommen var for dårlig, endrer ikke på hva partene har avtalt og det faktum at barnemoren ovenfor Siem skriftlig har bekreftet at Siem skal få oppgjør, har Mellbye tidligere skrevet til Kapital.

I retten var Siem representert ved Randi Birgitte Bull, en av Norges beste advokater på sitt felt, mens Noor, som er registrert med null kroner i alminnelig inntekt både i 2018, 2019 og 2020, var selvprosederende via videolink.

– Hva var motivasjonen bak kontrakten der Henrik skulle presses til å adoptere barna? spurte Noor under sin utspørring av Siem i retten.

– Det var Henriks forslag å adoptere barna, du vrir og vender på dette hele tiden, svarte Siem.

– Du har utvandret fra Norge, slik at du ikke er underlagt norsk arvelovgivning. Er du bekymret for at du må betale større summer i arv til dine to yngste barn? spurte Noor.

– Nei, nå har du laget mye usannheter rundt dette med flytting, svarte Siem. – For det første flyttet jeg ut av Norge i 1979, så det er noen år siden. Videre flyttet jeg til England i 1981 og jeg flyttet fra England i 2006. Så det er ikke slik at jeg er i ferd med å løpe fra noen forpliktelser, slik du har vært inne på. Det er vel akkurat motsatt. Jeg kunne faktisk la være å betale barnebidrag i Norge hvis jeg ønsket å gå fra noe, men jeg har likevel betalt barnebidrag i Norge etter norsk lov, svarte mangemilliardæren.

Rundhåndet? – Det må være norgesrekord i barnebidrag som har funnet sted her, hevdet Kristian Siem i retten. Foto: Eivind Yggeseth

Emigrerte til Monaco

Som Kapital tidligere har omtalt, kjemper Noor for å få det hun mener er rettferdig barnebidrag fra Siem. Ifølge småbarnsmoren er ikke dagens bidrag fra Siem i nærheten av å dekke hans del av kostnaden ved å ha et multifunksjonshemmet barn.

Mangemilliardæren er utvandret fra Norge, og har blant annet operert med adresse i London. Noor har ønsket at bidraget skal fastsettes i England, som skal ha mye høyere beregning av barnebidrag i forhold til inntekt enn Norge, mens Siem mener at Nav er rett instans. I brev til Nav, datert mars 2019, har han påpekt at det for denne sakens vedkommende er greit at Nav tilskriver ham gjennom hans adresse i London, uten at dette innebærer at han “er å anse som skattemessig bosatt i England”.

I mai 2019 vedtok Nav at Siem skal betale 4.700 kroner i måneden i barnebidrag til sin funksjonshemmede datter, og 5.570 kroner i måneden til sønnen. Bidragene, som blir indeksregulert årlig, er fastsatt etter skjønn siden Siem er bosatt i utlandet.

Noor klagde på vedtaket og ba Nav sende saken til Storbritannia. Det ble gjort. I januar i år fikk hun imidlertid beskjed fra Nav om at britiske myndigheter har avsluttet bidragssaken fordi den bidragspliktige ikke er bosatt i England, men i Monaco ifølge deres registre. Der skal Siem ha bodd siden oktober 2018, tilfeldigvis omtrent da han avga DNA-prøve som viste at han er far til to av Noors småbarn.

Monaco er ikke er medlem av Haag-konvensjonen av 23.11.2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie. Nav kan derfor ikke oversende søknaden om endring til myndighetene i Monaco.

Også dette forholdet penset Noor inn på under sin utspørring av Siem i retten.

– Når du ikke ville at barnebidragssaken skulle reises i London, hvorfor sa du ikke at du hadde emigrert til Monaco? spurte Noor.

– Jeg var ikke engang klar over at du reiste sak i London, det er svaret på det, svarte Siem.

I retten bekreftet han at han nå er skattemessig bosatt i Monaco.

“Norgesrekord i barnebidrag”

 

Kapital har tidligere omtalt at pengene fra huslånet ikke er de eneste millionene Siem har krevd av eks-kjæresten. Tidligere i år klaget han henne også inn for Forliksrådet i Oslo for å få tilbake et angivelig lån for et boligkjøp i Spania i 2014. Siem mener pengene var et lån, og at det var inngått en avtale mellom partene om at salgssummen skulle overføres til ham når huset ble solgt, men Noor mener det var en gave. Forliksrådet frikjente Noor og påpeker at det ikke foreligger noen skriftlig låneavtale i saken og heller ingen dokumentasjon på salg av huset eller størrelse på eventuell salgssum.

Under utspørringen av Siem i Oslo tingrett spurte Noor ham om hva som er motivasjonen bak kravet mot henne.

– Nå krever du syv millioner kroner pluss tre millioner kroner i renter, til sammen ti millioner kroner. Hvorfor er du så opptatt av at jeg og dermed barna dine skal påføres økonomisk ruin? spurte Noor.

– Det får du spørre advokatene om, for jeg har overlatt helt og holdent til advokatene å følge opp det vi har blitt enige om før og å regne ut rentene. Så det kan jeg ikke si noe mer om, svarte Siem.

Mangemilliardæren mener tilsynelatende at han har vært svært rundhåndet overfor sin ubemidlede eks-elskerinne, som har ansvaret for hans to småbarn mens han selv er gift og bosatt med sin familie i Monaco.

– Når Noor sier at hun har levd for lut og kaldt vann, må det tas med i hele bildet at hun har bodd gratis i en villa i Holmenkollåsen alle disse årene. Hun har ikke betalt renter, sa Siem, som nå altså opererer med et rentekrav på flere millioner kroner.

– Hun ba også om et lån for å kjøpe eiendom i Spania som nå er solgt, men det lånet kan jeg ikke dokumentere, sa Siem i retten. Han trakk også frem frem andre ting han skal ha betalt.

– Det må være norgesrekord i barnebidrag som har funnet sted her, hevdet Siem i retten.

Slik er arvereglene

Selv om Siem i retten benektet at han er bekymret for å måtte betale større summer i arv til sine to småbarn i Norge, er et relevant spørsmål hvor store summer det i tilfelle er snakk om.

Siem er grunnlegger av tidligere børsnoterte Siem Industries, som er registrert i skatteparadiset Cayman Island og driver innen blant oljeservice, shipping og skipsbygging. Siem er selskapets største aksjonær og eier 80 prosent, ifølge selskapets hjemmeside. Kapital har tidligere skrevet at deler av eierskapet er gjennom trusten Old Yard Trust Company, hvis potensielle tilgodesette er “Kristian Siem og hans nærmeste familie”.

I fjor sto investoren oppført med en formue på 3,5 milliarder kroner på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Siem Industries hadde et tungt 2020, så anslaget vil antagelig nedjusteres noe på årets liste, som publiseres 23. september.

Neste spørsmål er hvilke arveregler som gjelder for personer som Siem, som i dag er skattemessig bosatt i Monaco – men som tilsynelatende pendler mellom Norge, Storbritannia, Sveits og Monaco – og som (direkte og indirekte) er hovedeier i et Cayman-registrert selskap.

Kapital har vært i kontakt med en rekke advokater for å få oversikt over reglene. Ingen av advokatene har nærmere kjennskap til denne konkrete saken om Siem, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Enkelt forklart forteller advokatene at reglene varierer mellom land, men at det vanlige er at det er arvereglene i den staten der arvelateren hadde sitt siste bosted, som skal legges til grunn i et arveoppgjør.

– Internasjonal arverett er et komplekst tema, hvor ulike lands rettsregler kan komme i konflikt med hverandre, sier partner Espen Nordbø i Advokatfirmaet Haavind. – Det finnes en nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte og en EU-forordning om arv. Begge lar avdødes bosted være avgjørende for hvilket regelverk som gjelder – men vil jo ikke gjelde hvis avdøde var bosatt i England (etter Brexit), Sveits eller Monaco. Det er likevel generell, internasjonal sedvane for at reglene i landet der avdøde var bosatt, skal gjelde, forteller advokaten.

Nordbø sier at skattemessig bosted ikke er avgjørende, men at det kan være et moment i vurderingen av hva som er det “faste bostedet”.

– Dette fordi skatteretten ofte benytter mange av de samme kriteriene for å avgjøre hva som er et fast bosted: fasthet i tilknytningen til en bolig (leie/eie), faktisk opphold/benyttelse av boligen, familieforhold, arbeidsforhold og andre omstendigheter som kan vise hvorvidt personen hadde til hensikt å bli boende der i lengre tid, sier han.

Arv på 375 mill. pr. barn?

Siems bosted i fremtiden,er uvisst. Det samme er hvor mye arv det da vil være å fordele etter ham den dagen det skulle være aktuelt. Men hvis det er snakk om store verdier, tyder mye på at Siems småbarn i Norge i utgangspunktet vil ha krav på langt mer arv etter ham hvis han blir boende i Monaco eller flytter tilbake til Sveits, enn hvis han skulle bli boende i Norge eller i England.

– Hva gjelder Monaco og Sveits, har begge landene – ut fra hva vi kan se – en relativt omfattende pliktdel for arvelaters barn, forteller advokatfullmektig Nicolai Ignacius i Advokatfirmaet Hjort.

Hva gjelder Monaco og Sveits, har begge landene – ut fra hva vi kan se – en relativt omfattende pliktdel for arvelaters barn.
Nicolai Ignacius, Advokatfirmaet Hjort

I Norge har barn (livsarvinger) i utgangspunktet krav på to tredeler av det avdøde etterlater seg, men pliktdelsarven kan begrenses til 15 G, tilsvarende rundt 1,5 millioner kroner. I England er det i utgangspunktet ikke pliktdelsarv for livsarvinger.

– I England har man i utgangspunktet full testasjonsfrihet, forteller partner Ståle Kihle i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co. – Det er imidlertid også slik at for eksempel en livsarving kan fremme krav for domstolene om at testamentet ikke inneholder en “reasonable"”ordning for livsarvingens underhold, men det er ansett som ganske vanskelig for voksne livsarvinger å vinne frem med krav om slikt underhold, sier Kihle.

I England har man i utgangspunktet full testasjonsfrihet.
Ståle Kihle, advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co

Han forteller at pliktdelen i Sveits utgjør tre fjerdedeler av livsarvingenes legalarvelodd, som igjen utgjør en andel av dødsboet avhengig av hvilke arvinger avdøde etterlater seg. Dersom arvelater etterlater seg ektefelle og livsarving, kan vedkommende disponere over 3/8 ved testament. Dersom arvelater etterlater seg livsarving, kan vedkommende disponere over 1/4 ved testament.

Monaco har samme beregningsmodell for pliktdelsarv som Frankrike, ifølge advokaten.

– Kortversjonen er at hvis det er ett barn, arver barnet 100 prosent, men man kan begrense dette i testament til 50 prosent og disponere resten. Ved to barn er normen 50/50, men man kan gjennom testament begrense dette til en tredjedel til hvert barn og fritt disponere den siste tredjedelen. Ved tre eller flere barn deler barna 75 prosent av arven, mens man fritt kan disponere den siste fjerdedelen, sier Kihle.

Det innebærer i tilfelle at en person som er bosatt i Monaco og har seks barn og en formue på for eksempel rundt tre milliarder kroner, i utgangspunktet vil etterlate seg en arv på 375 millioner kroner til hvert av barna.

Truster i skatteparadis

Advokat Kihle påpeker imidlertid at arveoppgjør i land som for eksempel England, Monaco og Sveits – og som omfatter store formuer – ofte ordnes i truster, som er opprettet for å tilgodese personer.

– Ofte opprettes disse i skatteparadiser. Jeg har håndtert noe på Cayman Island, sier Kihle.

– Vedkommende som har opprettet trusten og overført midler dit, er da ikke lenger juridisk eier av formuen, og ikke skattepliktig. Vedkommende kan likevel nyte godt av denne formuen, eller tilgodese personer. Trustene registreres ikke i noe offentlig register. Det innebærer at utenforstående i utgangspunktet ikke har tilgang til noen kilder som opplyser hvilke truster som finnes, hvordan trustavtalen er formulert, eller hvem som er de reelle mottagerne av trustmidlene. På denne bakgrunn har jeg forstått det slik at en arvelater kan skjule sine midler, og således også gjøre sine barn arveløse. Jeg vil tro at man, uavhengig av i hvilket land man bor, på denne måten, i tillegg til å unndra skatt, også kan unndra pliktdelsarv. Men man må da selvfølgelig klare å skjule sporene, sier Kihle, men tilføyer:

Ekspert: Advokat Ståle Kihle påpeker på generelt grunnlag at arveoppgjør i land som for eksempel England, Monaco og Sveits – og som omfatter store formuer – ofte ordnes i truster, som er opprettet for å tilgodese personer. – Jeg vil tro at man på denne måten kan unndra pliktdelsarv, sier Kihle. Foto: Foto: Heiko Junge/NTB
På denne bakgrunn har jeg forstått det slik at en arvelater kan skjule sine midler, og således også gjøre sine barn arveløse.
Ståle Kihle, advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co

– Når det er sagt, jeg tror ikke disse trustene brukes til å forhindre pliktdelsarv i særlig grad, mer til å skjule formue.

Advokat og partner Andreas Poulsson i Codex Advokat forteller at de har fått flere henvendelser fra folk som ønsker å gjøre barn mer eller mindre arveløse.

– Vi får endel henvendelser fra personer som ønsker å gjøre disposisjoner som bidrar til at barn arver så lite som mulig, så dette er en mer vanlig problemstilling enn man kanskje skulle tro. Mange vil gi bort verdier og eiendeler i levende live, slik at man ikke etterlater seg særlig store verdier til barna, forteller Poulsson.

Vi får endel henvendelser fra personer som ønsker å gjøre disposisjoner som bidrar til at barn arver så lite som mulig, så dette er en mer vanlig problemstilling enn man kanskje skulle tro.
Andreas Poulsson, Codex Advokat

“Usanne og uriktige påstander”

Kapitals spørsmål til Siem om hvorvidt han har planer om å sørge for at alle barna får like mye i arv etter ham, eller om han kommer til å prioritere de fire barna fra sitt ekteskap, forblir ubesvart. Det samme forblir spørsmålet om hvem som er tilgodesett i trusten Old Yard Trust Company. Siem har selv ikke respondert på Kapitals henvendelser i saken.

Siems advokat, Randi Birgitte Bull, skriver følgende i en epost til Kapital som svar på våre spørsmål.

“Som tidligere opplyst gjelder saken kun å unngå foreldelse av et krav. Min klient har hverken tidligere eller nå tatt skritt for å inndrive kravet. Motparten har selv tatt skritt for salg av boligen for ca. ni måneder siden, og har nå fraflyttet boligen.

Min klient har de siste fem årene gjort gjentatte forsøk på å komme til en minnelig løsning med motparten, uten at det har latt seg gjøre å komme til enighet. Dette til tross for at min klients tilbud må anses å ha vært svært fordelaktig for henne.

Min klient har de siste fem årene gjort gjentatte forsøk på å komme til en minnelig løsning med motparten, uten at det har latt seg gjøre å komme til enighet.
Siems advokat, Randi Birgitte Bull

Til orientering flyttet min klient til Monaco før det oppsto uenighet mellom partene. Hans flytting har således ingen relevans for saken.

Tilbakeviser påstander: – Til orientering flyttet min klient til Monaco før det oppsto uenighet mellom partene. Hans flytting har således ingen relevans for saken, mener Siems advokat, Randi Birgitte Bull. Foto: Iván Kverme

Vi har notert oss at Hegnar Media har vært villig til å gjengi usanne og uriktige påstander fra motparten, til tross for at de bør vite at informasjonen er uriktig. Det gir ikke grunnlag for å delta i en informasjonsutveksling med Hegnar Media, og vi har derfor ingen ytterligere kommentarer,” skriver Bull. Hun ønsker ikke å konkretisere hva hun mener er feil. 

Naema Noor forteller at striden med Siem har kostet henne mye.

Avkrevde millionbeløp: – Kristian Siem vet ikke hva det innebærer å ta vare på en multifunksjonshemmet datter i det daglige. Jeg opplever det som om han heller ikke ønsker å ta økonomisk ansvar som far, men flykter til skatteparadiset Monaco og krever 10 millioner av meg, som sitter med ansvaret for våre to felles barn, sier Naema Noor. Foto: Beate Oma Dahle/NTB

– Jeg synes dette har vært veldig vanskelig. Men uansett utfall av rettssaken er jeg nå lettet over at jeg har stått åpent frem med dette, slik at alle sakens sider har blitt belyst og andre kan se hvordan Kristian Siem holder på. Han vet ikke hva det innebærer å ta vare på en multifunksjonshemmet datter i det daglige. Jeg opplever det som om han heller ikke ønsker å ta økonomisk ansvar som far, men flykter til skatteparadiset Monaco og krever ti millioner av meg, som sitter med ansvaret for våre to felles barn, sier Noor.

Hun tilføyer:

– Kristian Siem opererer i et elitistisk samfunn høyt hevet over folket, og har flinke advokater som kjemper for seg, mens jeg sitter på grasrota, er selvprosederende og tråler dokumentbunker på kveldstid etter å ha lagt barna. Jeg føler at dette er veldig urettferdig og at rettssikkerheten min står i fare.

Kristian Siem opererer i et elitistisk samfunn høyt hevet over folket, og har flinke advokater som kjemper for seg, mens jeg sitter på grasrota, er selvprosederende og tråler dokumentbunker på kveldstid etter å ha lagt barna.
Naema Noor

Dommen i saken som var oppe for Oslo tingrett 19. august har i skrivende stund ikke falt.

Reportasjer
Næringsliv