– Nei, nå har du laget mye usannheter rundt dette med flytting, svarte Siem. – For det første flyttet jeg ut av Norge i 1979, så det er noen år siden. Videre flyttet jeg til England i 1981 og jeg flyttet fra England i 2006. Så det er ikke slik at jeg er i ferd med å løpe fra noen forpliktelser, slik du har vært inne på. Det er vel akkurat motsatt. Jeg kunne faktisk la være å betale barnebidrag i Norge hvis jeg ønsket å gå fra noe, men jeg har likevel betalt barnebidrag i Norge etter norsk lov, svarte mangemilliardæren.
Rundhåndet? – Det må være norgesrekord i barnebidrag som har funnet sted her, hevdet Kristian Siem i retten. Foto: Eivind Yggeseth
Emigrerte til Monaco
Som Kapital tidligere har omtalt, kjemper Noor for å få det hun mener er rettferdig barnebidrag fra Siem. Ifølge småbarnsmoren er ikke dagens bidrag fra Siem i nærheten av å dekke hans del av kostnaden ved å ha et multifunksjonshemmet barn.
Mangemilliardæren er utvandret fra Norge, og har blant annet operert med adresse i London. Noor har ønsket at bidraget skal fastsettes i England, som skal ha mye høyere beregning av barnebidrag i forhold til inntekt enn Norge, mens Siem mener at Nav er rett instans. I brev til Nav, datert mars 2019, har han påpekt at det for denne sakens vedkommende er greit at Nav tilskriver ham gjennom hans adresse i London, uten at dette innebærer at han “er å anse som skattemessig bosatt i England”.
I mai 2019 vedtok Nav at Siem skal betale 4.700 kroner i måneden i barnebidrag til sin funksjonshemmede datter, og 5.570 kroner i måneden til sønnen. Bidragene, som blir indeksregulert årlig, er fastsatt etter skjønn siden Siem er bosatt i utlandet.
Noor klagde på vedtaket og ba Nav sende saken til Storbritannia. Det ble gjort. I januar i år fikk hun imidlertid beskjed fra Nav om at britiske myndigheter har avsluttet bidragssaken fordi den bidragspliktige ikke er bosatt i England, men i Monaco ifølge deres registre. Der skal Siem ha bodd siden oktober 2018, tilfeldigvis omtrent da han avga DNA-prøve som viste at han er far til to av Noors småbarn.
Monaco er ikke er medlem av Haag-konvensjonen av 23.11.2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie. Nav kan derfor ikke oversende søknaden om endring til myndighetene i Monaco.
Også dette forholdet penset Noor inn på under sin utspørring av Siem i retten.
– Når du ikke ville at barnebidragssaken skulle reises i London, hvorfor sa du ikke at du hadde emigrert til Monaco? spurte Noor.
– Jeg var ikke engang klar over at du reiste sak i London, det er svaret på det, svarte Siem.
I retten bekreftet han at han nå er skattemessig bosatt i Monaco.
“Norgesrekord i barnebidrag”
Kapital har tidligere omtalt at pengene fra huslånet ikke er de eneste millionene Siem har krevd av eks-kjæresten. Tidligere i år klaget han henne også inn for Forliksrådet i Oslo for å få tilbake et angivelig lån for et boligkjøp i Spania i 2014. Siem mener pengene var et lån, og at det var inngått en avtale mellom partene om at salgssummen skulle overføres til ham når huset ble solgt, men Noor mener det var en gave. Forliksrådet frikjente Noor og påpeker at det ikke foreligger noen skriftlig låneavtale i saken og heller ingen dokumentasjon på salg av huset eller størrelse på eventuell salgssum.
Under utspørringen av Siem i Oslo tingrett spurte Noor ham om hva som er motivasjonen bak kravet mot henne.
– Nå krever du syv millioner kroner pluss tre millioner kroner i renter, til sammen ti millioner kroner. Hvorfor er du så opptatt av at jeg og dermed barna dine skal påføres økonomisk ruin? spurte Noor.
– Det får du spørre advokatene om, for jeg har overlatt helt og holdent til advokatene å følge opp det vi har blitt enige om før og å regne ut rentene. Så det kan jeg ikke si noe mer om, svarte Siem.
Mangemilliardæren mener tilsynelatende at han har vært svært rundhåndet overfor sin ubemidlede eks-elskerinne, som har ansvaret for hans to småbarn mens han selv er gift og bosatt med sin familie i Monaco.
– Når Noor sier at hun har levd for lut og kaldt vann, må det tas med i hele bildet at hun har bodd gratis i en villa i Holmenkollåsen alle disse årene. Hun har ikke betalt renter, sa Siem, som nå altså opererer med et rentekrav på flere millioner kroner.
– Hun ba også om et lån for å kjøpe eiendom i Spania som nå er solgt, men det lånet kan jeg ikke dokumentere, sa Siem i retten. Han trakk også frem frem andre ting han skal ha betalt.
– Det må være norgesrekord i barnebidrag som har funnet sted her, hevdet Siem i retten.
Slik er arvereglene
Selv om Siem i retten benektet at han er bekymret for å måtte betale større summer i arv til sine to småbarn i Norge, er et relevant spørsmål hvor store summer det i tilfelle er snakk om.
Siem er grunnlegger av tidligere børsnoterte Siem Industries, som er registrert i skatteparadiset Cayman Island og driver innen blant oljeservice, shipping og skipsbygging. Siem er selskapets største aksjonær og eier 80 prosent, ifølge selskapets hjemmeside. Kapital har tidligere skrevet at deler av eierskapet er gjennom trusten Old Yard Trust Company, hvis potensielle tilgodesette er “Kristian Siem og hans nærmeste familie”.
I fjor sto investoren oppført med en formue på 3,5 milliarder kroner på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Siem Industries hadde et tungt 2020, så anslaget vil antagelig nedjusteres noe på årets liste, som publiseres 23. september.
Neste spørsmål er hvilke arveregler som gjelder for personer som Siem, som i dag er skattemessig bosatt i Monaco – men som tilsynelatende pendler mellom Norge, Storbritannia, Sveits og Monaco – og som (direkte og indirekte) er hovedeier i et Cayman-registrert selskap.
Kapital har vært i kontakt med en rekke advokater for å få oversikt over reglene. Ingen av advokatene har nærmere kjennskap til denne konkrete saken om Siem, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Enkelt forklart forteller advokatene at reglene varierer mellom land, men at det vanlige er at det er arvereglene i den staten der arvelateren hadde sitt siste bosted, som skal legges til grunn i et arveoppgjør.
– Internasjonal arverett er et komplekst tema, hvor ulike lands rettsregler kan komme i konflikt med hverandre, sier partner Espen Nordbø i Advokatfirmaet Haavind. – Det finnes en nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte og en EU-forordning om arv. Begge lar avdødes bosted være avgjørende for hvilket regelverk som gjelder – men vil jo ikke gjelde hvis avdøde var bosatt i England (etter Brexit), Sveits eller Monaco. Det er likevel generell, internasjonal sedvane for at reglene i landet der avdøde var bosatt, skal gjelde, forteller advokaten.
Nordbø sier at skattemessig bosted ikke er avgjørende, men at det kan være et moment i vurderingen av hva som er det “faste bostedet”.
– Dette fordi skatteretten ofte benytter mange av de samme kriteriene for å avgjøre hva som er et fast bosted: fasthet i tilknytningen til en bolig (leie/eie), faktisk opphold/benyttelse av boligen, familieforhold, arbeidsforhold og andre omstendigheter som kan vise hvorvidt personen hadde til hensikt å bli boende der i lengre tid, sier han.
Arv på 375 mill. pr. barn?
Siems bosted i fremtiden,er uvisst. Det samme er hvor mye arv det da vil være å fordele etter ham den dagen det skulle være aktuelt. Men hvis det er snakk om store verdier, tyder mye på at Siems småbarn i Norge i utgangspunktet vil ha krav på langt mer arv etter ham hvis han blir boende i Monaco eller flytter tilbake til Sveits, enn hvis han skulle bli boende i Norge eller i England.
– Hva gjelder Monaco og Sveits, har begge landene – ut fra hva vi kan se – en relativt omfattende pliktdel for arvelaters barn, forteller advokatfullmektig Nicolai Ignacius i Advokatfirmaet Hjort.
Hva gjelder Monaco og Sveits, har begge landene – ut fra hva vi kan se – en relativt omfattende pliktdel for arvelaters barn. Nicolai Ignacius, Advokatfirmaet Hjort
I Norge har barn (livsarvinger) i utgangspunktet krav på to tredeler av det avdøde etterlater seg, men pliktdelsarven kan begrenses til 15 G, tilsvarende rundt 1,5 millioner kroner. I England er det i utgangspunktet ikke pliktdelsarv for livsarvinger.
– I England har man i utgangspunktet full testasjonsfrihet, forteller partner Ståle Kihle i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co. – Det er imidlertid også slik at for eksempel en livsarving kan fremme krav for domstolene om at testamentet ikke inneholder en “reasonable"”ordning for livsarvingens underhold, men det er ansett som ganske vanskelig for voksne livsarvinger å vinne frem med krav om slikt underhold, sier Kihle.
I England har man i utgangspunktet full testasjonsfrihet. Ståle Kihle, advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co
Han forteller at pliktdelen i Sveits utgjør tre fjerdedeler av livsarvingenes legalarvelodd, som igjen utgjør en andel av dødsboet avhengig av hvilke arvinger avdøde etterlater seg. Dersom arvelater etterlater seg ektefelle og livsarving, kan vedkommende disponere over 3/8 ved testament. Dersom arvelater etterlater seg livsarving, kan vedkommende disponere over 1/4 ved testament.
Monaco har samme beregningsmodell for pliktdelsarv som Frankrike, ifølge advokaten.
– Kortversjonen er at hvis det er ett barn, arver barnet 100 prosent, men man kan begrense dette i testament til 50 prosent og disponere resten. Ved to barn er normen 50/50, men man kan gjennom testament begrense dette til en tredjedel til hvert barn og fritt disponere den siste tredjedelen. Ved tre eller flere barn deler barna 75 prosent av arven, mens man fritt kan disponere den siste fjerdedelen, sier Kihle.
Det innebærer i tilfelle at en person som er bosatt i Monaco og har seks barn og en formue på for eksempel rundt tre milliarder kroner, i utgangspunktet vil etterlate seg en arv på 375 millioner kroner til hvert av barna.
Truster i skatteparadis
Advokat Kihle påpeker imidlertid at arveoppgjør i land som for eksempel England, Monaco og Sveits – og som omfatter store formuer – ofte ordnes i truster, som er opprettet for å tilgodese personer.
– Ofte opprettes disse i skatteparadiser. Jeg har håndtert noe på Cayman Island, sier Kihle.
– Vedkommende som har opprettet trusten og overført midler dit, er da ikke lenger juridisk eier av formuen, og ikke skattepliktig. Vedkommende kan likevel nyte godt av denne formuen, eller tilgodese personer. Trustene registreres ikke i noe offentlig register. Det innebærer at utenforstående i utgangspunktet ikke har tilgang til noen kilder som opplyser hvilke truster som finnes, hvordan trustavtalen er formulert, eller hvem som er de reelle mottagerne av trustmidlene. På denne bakgrunn har jeg forstått det slik at en arvelater kan skjule sine midler, og således også gjøre sine barn arveløse. Jeg vil tro at man, uavhengig av i hvilket land man bor, på denne måten, i tillegg til å unndra skatt, også kan unndra pliktdelsarv. Men man må da selvfølgelig klare å skjule sporene, sier Kihle, men tilføyer:
Ekspert: Advokat Ståle Kihle påpeker på generelt grunnlag at arveoppgjør i land som for eksempel England, Monaco og Sveits – og som omfatter store formuer – ofte ordnes i truster, som er opprettet for å tilgodese personer. – Jeg vil tro at man på denne måten kan unndra pliktdelsarv, sier Kihle. Foto: Foto: Heiko Junge/NTB
På denne bakgrunn har jeg forstått det slik at en arvelater kan skjule sine midler, og således også gjøre sine barn arveløse. Ståle Kihle, advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co
– Når det er sagt, jeg tror ikke disse trustene brukes til å forhindre pliktdelsarv i særlig grad, mer til å skjule formue.
Advokat og partner Andreas Poulsson i Codex Advokat forteller at de har fått flere henvendelser fra folk som ønsker å gjøre barn mer eller mindre arveløse.
– Vi får endel henvendelser fra personer som ønsker å gjøre disposisjoner som bidrar til at barn arver så lite som mulig, så dette er en mer vanlig problemstilling enn man kanskje skulle tro. Mange vil gi bort verdier og eiendeler i levende live, slik at man ikke etterlater seg særlig store verdier til barna, forteller Poulsson.
Vi får endel henvendelser fra personer som ønsker å gjøre disposisjoner som bidrar til at barn arver så lite som mulig, så dette er en mer vanlig problemstilling enn man kanskje skulle tro. Andreas Poulsson, Codex Advokat
“Usanne og uriktige påstander”
Kapitals spørsmål til Siem om hvorvidt han har planer om å sørge for at alle barna får like mye i arv etter ham, eller om han kommer til å prioritere de fire barna fra sitt ekteskap, forblir ubesvart. Det samme forblir spørsmålet om hvem som er tilgodesett i trusten Old Yard Trust Company. Siem har selv ikke respondert på Kapitals henvendelser i saken.
Siems advokat, Randi Birgitte Bull, skriver følgende i en epost til Kapital som svar på våre spørsmål.
“Som tidligere opplyst gjelder saken kun å unngå foreldelse av et krav. Min klient har hverken tidligere eller nå tatt skritt for å inndrive kravet. Motparten har selv tatt skritt for salg av boligen for ca. ni måneder siden, og har nå fraflyttet boligen.
Min klient har de siste fem årene gjort gjentatte forsøk på å komme til en minnelig løsning med motparten, uten at det har latt seg gjøre å komme til enighet. Dette til tross for at min klients tilbud må anses å ha vært svært fordelaktig for henne.
Min klient har de siste fem årene gjort gjentatte forsøk på å komme til en minnelig løsning med motparten, uten at det har latt seg gjøre å komme til enighet. Siems advokat, Randi Birgitte Bull
Til orientering flyttet min klient til Monaco før det oppsto uenighet mellom partene. Hans flytting har således ingen relevans for saken.
Tilbakeviser påstander: – Til orientering flyttet min klient til Monaco før det oppsto uenighet mellom partene. Hans flytting har således ingen relevans for saken, mener Siems advokat, Randi Birgitte Bull. Foto: Iván Kverme
Vi har notert oss at Hegnar Media har vært villig til å gjengi usanne og uriktige påstander fra motparten, til tross for at de bør vite at informasjonen er uriktig. Det gir ikke grunnlag for å delta i en informasjonsutveksling med Hegnar Media, og vi har derfor ingen ytterligere kommentarer,” skriver Bull. Hun ønsker ikke å konkretisere hva hun mener er feil.
Naema Noor forteller at striden med Siem har kostet henne mye.
Avkrevde millionbeløp: – Kristian Siem vet ikke hva det innebærer å ta vare på en multifunksjonshemmet datter i det daglige. Jeg opplever det som om han heller ikke ønsker å ta økonomisk ansvar som far, men flykter til skatteparadiset Monaco og krever 10 millioner av meg, som sitter med ansvaret for våre to felles barn, sier Naema Noor. Foto: Beate Oma Dahle/NTB
– Jeg synes dette har vært veldig vanskelig. Men uansett utfall av rettssaken er jeg nå lettet over at jeg har stått åpent frem med dette, slik at alle sakens sider har blitt belyst og andre kan se hvordan Kristian Siem holder på. Han vet ikke hva det innebærer å ta vare på en multifunksjonshemmet datter i det daglige. Jeg opplever det som om han heller ikke ønsker å ta økonomisk ansvar som far, men flykter til skatteparadiset Monaco og krever ti millioner av meg, som sitter med ansvaret for våre to felles barn, sier Noor.
Hun tilføyer:
– Kristian Siem opererer i et elitistisk samfunn høyt hevet over folket, og har flinke advokater som kjemper for seg, mens jeg sitter på grasrota, er selvprosederende og tråler dokumentbunker på kveldstid etter å ha lagt barna. Jeg føler at dette er veldig urettferdig og at rettssikkerheten min står i fare.
Kristian Siem opererer i et elitistisk samfunn høyt hevet over folket, og har flinke advokater som kjemper for seg, mens jeg sitter på grasrota, er selvprosederende og tråler dokumentbunker på kveldstid etter å ha lagt barna. Naema Noor
Dommen i saken som var oppe for Oslo tingrett 19. august har i skrivende stund ikke falt.