– Som å sette bukken til å passe havresekken

I 2021 ble advokat Caroline Lund, grunnlegger og navnepartner i Advokatfirmaet Lund & Co, trukket frem av magasinet Europower Energi som den best betalte kvinnen i energibransjen i Norge, basert på ligningstallene fra 2020. Det som gjør Lund til en kjempe i bransjen, er at hun sammen med sin ektemann og medgründer av Lund & CO, Stein Erik Stinessen, siden 80-tallet har knyttet til seg et nettverk av kommunalt finansierte interesseforeninger for kraft og energi, der både Lund og Stinessen sitter på begge sider av bordet og  soper inn millionbeløp. 

Til sammen dreier dette seg om seks foreninger og et selskap, hvor den desidert største er den mektige interesseforeningen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Alle foreningene har det til felles at Advokatfirmaet Lund & Co står for den daglige driften ved å betjene et såkalt sekretariat. Dette sekretariatet bestiller så tjenester fra advokatfirmaet på vegne av foreningene. I tillegg innehar både Lund og Stinessen – eller de har innehatt – en rekke roller i de ulike organisasjonene. Stinessen var daglig leder i LVK fra 2005 og frem til nylig, mens Lund både er administrerende direktør og kontaktperson for flere av de andre foreningene. 

Lund & Co har de siste årene hatt en omsetning på vel 60 millioner kroner. En revisjonsrapport om LVK anslo i 2020 at om lag 20 prosent av firmaets omsetning kommer fra oppdrag for LVK. Et konservativt anslag er om lag 100 millioner kroner de siste ti årene. Oppdragene for de fem øvrige foreningene og selskapet kommer på toppen av dette. 

– Etter min mening er dette en klassisk “bukken og havresekken”-relasjon, sier ordfører Jarand Felland (Sp) i Tokke kommune i Telemark. 

Det kommunale gullet

Ordfører Felland har sitt daglige virke i det lille tettstedet Dalen, administrasjonssenteret i Tokke kommune. Nedstigningen dit er kulminasjonen av Telemarks kuperte terreng hvor veien snirkler seg halsstarrig nedover en bratt fjellside – mest på ren viljestyrke.  

Denne historien handler i bunn og grunn om hvem som tjener på kommunale naturressurser, og hvordan det gjøres. Dalen representerer således et startpunkt. Bakom den bratte nedstigningen – inne i fjellet – renner hver dag enorme vannmasser 337 meter gjennom en 17 kilometer lang tunnel fra Vinjevatn til Tokke kraftverk. Kraftverket er et lite stykke norsk industrihistorie som er forankret nederst i skråningen på kanten av innsjøen Bandak. Det strekker seg innover i en stor fjellhall med fire kraftige aggregater med Francis-turbiner, som hver for seg drar 430 megawatt. Ved åpningen ble det beskrevet som et teknologisk underverk som alene kunne sørge for energibehovet til Oslos befolkning. Kraftverket har en årlig produksjon på 2.350,3 gigawattimer. 

Tokke kraftverk har vært en suksess for Statkraft, men har samtidig sørget for sårt tiltrengte inntekter til vertskommunen. Dette gjelder for alle kommuner som sitter på vannkraft eller andre naturressurser. De har såkalte vertsrettigheter regulert gjennom en rekke ordninger; konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, eiendomsskatt m.m. Sammen dreier det seg om flere milliarder kroner i året, men denne potten er gjenstand for en stadig drakamp med staten.  

Den før nevnte foreningen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er den desidert største og sterkeste organisasjonen, og ble opprettet i 1977 for nettopp å ivareta interessene til vannkraftkommuner. LVK er etablert med organisasjonsformen forening, noe som fritar dem for budsjett- og regnskapsplikt, og gjør at organisasjonen ikke er underlagt hverken forvaltningsloven eller selskapsrett. Dette gir dem et betydelig “armslag” i hvordan de legger opp driften sin. 

I dag er 160 kommuner medlem i foreningen. Medlemskapet betales av skattepengene. 

Settes ikke ut på anbud 

Driften av foreningen skjer derimot ikke i kupert terreng. LVK har forretningsadresse i kontorlokalene til Lund & Co i Akersgaten 30 i Oslo. Sekretariatet i foreningen, altså administrasjonen, betjenes av advokatene i samme firma. Det har de gjort siden Lund & Co ble etablert i 2007, men koblingen strekker seg lenger tilbake. 

Stein Erik Stinessen begynte å jobbe for LVK som ung advokat i advokatfirmaet Vislie, Ødegaard & Kolsrud på 80-tallet, og i 1985 begynte Caroline Lund i firmaet. Stinessen og Lund overtok etter hvert mer og mer av oppgavene, og da de gikk over til Advokatfirmaet Hjort i 1998, tok de LVK med seg som klient. LVK ble også med på ferden da de forlot Hjort og startet for seg selv. I hele denne perioden har disse to både betjent sekretariatet i foreningen, og tatt på seg oppdrag for foreningen. 

Samarbeidet med LVK så ut til å fungere knirkefritt frem til 2018, da det på et landsmøte ble fremmet forslag om å øke medlemsavgiften. Flere ordførere var kritiske, deriblant Tokke-ordfører Felland, som den gang satt i landsstyret. Felland reiste spørsmål om det var mulig å redusere kostnadene i stedet for bare å øke inntektene, og stilte spørsmål ved alle pengene foreningen brukte på juridiske tjenester, og hvorfor ikke disse tjenestene noensinne ble satt ut på anbud. 

I 2018 hadde LVK 17,9 millioner kroner i driftsinntekter (medlemsavgift). Av dette gikk 1,8 millioner kroner til lønn – mest til daglig leder, noe gikk til overskudd – men mesteparten, 14,4 millioner kroner, ble ført uten annen forklaring i posten “andre utgifter”. Kapital har sett et foreløpig regnskap levert til styret i LVK i 2018 som viser at rundt 11,4 millioner kroner gikk til kjøp av juridiske tjenester fra Lund & Co. Hva gjelder øvrige år, må vi forholde oss til det offisielle regnskapet hvor alle utgifter er ført i posten “andre utgifter”. I løpet av de siste ti årene har den i snitt ligget på ca. 15 millioner kroner i året.  

Felland ba om en nærmere redegjørelse for behovet for å øke avgiften, og han ba om å få innsyn i en faktura Lund & Co hadde sendt til foreningen i 2018. Til sin overraskelse fikk han nei. Så ble det bråk. 

Bestilte revisjon

I kommunehuset på Dalen bemerker ordfører Felland litt oppgitt at han i dag er ute av landsstyret i LVK. 

– Jeg visste at det var umulig å få gjenvalg hvis en har lagt seg ut med Stinessen og Lund. Ekteparet ønsker ikke fokus på de store pengestrømmene som går fra LVK og til deres advokatfirma. Denne historien har vist at det ikke går an å stille spørsmål ved sekretariatet i LVK.

Men i en periode gjorde han nettopp det, og flere ordførere fra medlemskommunene delte hans syn på saken. Felland ba gjentatte ganger om å få innsyn i timelister, fakturaer, forbruk i sekretariatet m.m. fra 2018-regnskapet. Det fikk han ikke. I argumentasjonen for å tilbakeholde informasjonen kom det imidlertid frem hvilket omfang det er snakk om. I 2018 dreide det seg om til sammen 249 fakturaer på 638 sider med mange tusen timeføringer. Det var arbeidsutvalget i LVKs syn at det ville gå “galt av sted å skulle gi enhver ordfører i de 160 medlemskommunene rett til å gå gjennom sekretariatets fakturaer for løpende utført arbeid”.

– Det var veldig spesielt at jeg som styremedlem og representant for to av de største medlemskommunene ble nektet innsyn. Det vitner om lite åpenhet i organisasjonen, bemerker Felland.  

Det som så skjedde, var at Felland ba Tokke kontrollutvalg vurdere en revisjon av LVK på bakgrunn av Tokkes medlemskap i foreningen. Utvalget ville det, og jobben ble gitt til Vestfold og Telemark revisjon IKS. Revisjonen ble imidlertid også møtt med stengte dører. LVK ville ikke utlevere et eneste dokument. Revisjonen måtte basere sitt arbeid på tilgjengelig offentlig dokumentasjon, samt dokumenter som Tokke kommune allerede var i besittelse av.  I mai 2020 publiserte revisjonen sin rapport, og den var sterkt kritisk til flere sider av LVKs drift. 

Daglig leder og leverandør

Revisjonen konkluderte med at det var grunn til å stille spørsmål ved hvordan LVK var organisert, båndene mellom LVK som oppdragsgiver og Lund & Co som leverandør av tjenester, og at regler om habilitet burde vært regulert i foreningens vedtekter.  

Rapporten viste til at dagens habilitetspraksis hverken var god nok sett opp mot forvaltningsloven eller selskapsloven, og dette var uheldig all den tid foreningen var kommunalt finansiert. Rapporten trakk frem at det var spesielt uheldig at advokat Stein Erik Stinessen var oppført som daglig leder i LVK i Brønnøysundregisteret, samtidig som han satt i sekretariatet og var leverandør av tjenester som partner i Lund & Co. Da revisjonen gjorde sitt arbeid, hadde Stinessen signatur alene på vegne av foreningen. 

Revisjonen konkluderte slik: 

“Formelt er det landsstyret ev. arbeidsutvalget som har ansvar for å følge opp avtalen med Lund & Co. Det vil normalt være krevende for politisk valgte representanter å ha fullgod oversikt over oppdrag og leveranser, og for eksempel kontraktsoppfølging. En organisering med klart skille mellom bestiller/oppdragsgiver og leverandør vil normalt sikre kjøp av rette tjenester med rett kompetanse og til rett pris. Vi kan ikke se at dette hensynet er godt ivaretatt med den organiseringen som LVK har valgt. Det kan også være habilitetsproblematikk knyttet til valgt organisering, ved at det ikke er tilstrekkelig skille mellom bestiller av tjenester og utfører av tjenester.” 

– En organisasjon som bare har én ansatt, men som har et budsjett på mellom 17 og 20 millioner kroner, burde kanskje ha hatt noen flere ansatte til og stille spørsmål ved de innkjøpene de gjør, kommenterer Felland. 

Han er fremdeles sterkt kritisk til LVKs bruk av sekretariatet. Han mener også bruken av begrepet sekretariat gir assosiasjoner om at disse er ansatt i organisasjonen. Det er ikke tilfelle. Sekretariatet er et eksternt advokatfirma.

– Revisjonen fant at organisasjonen ikke har innkjøpskompetanse, men isteden legger alt i fanget på det samme advokatfirmaet som de også kjøper tjenestene fra. Det er det som for meg ser ut som “bukken og havresekken”. 

LVK leverte et ti siders høringssvar til revisjonen fra Vestfold og Telemark revisjon IKS hvor de kategorisk avfeide alle konklusjonene. De viste til gjennomførte medlemsundersøkelser samt en festbok om foreningens historie som konkluderte med at ordningen fungerte utmerket. I tillegg ble det lagt vekt på at ingen i foreningens 40 år gamle historie tidligere hadde ytret seg negativt om LVK. Hva angikk vurderingen om habilitet fant de det fullstendig grunnløst, og viste til at foreningen hadde solide rutiner. 

Kollektiv fordømmelse

Felland var ikke alene om å reagere på innsynspraksisen i LVK. Også hans kollega i nabo- og kraftkommunen Vinje steilet da saken ble kjent. 

– Min kritikk mot LVK går på at så lenge vi som medlemskommuner ikke får tilgang til mer detaljerte regnskapstall for hvordan pengene blir brukt, blir vi også fratatt muligheten til å diskutere hvordan organisasjonen bør bruke penger, sier Vinje-ordfører Jon Rikard Kleven (Sp). 

Vinje og Tokke i Telemark er to av de største vannkraftkommunene i landet, og Vinje var til overmål i sin tid initiativtager til opprettelsen av LVK. Da saken om åpenhet i LVK raste som verst i 2020, støttet ordfører Kleven sin kollega i nabokommunen. 

– Jeg har hele tiden anerkjent verdien av LVK, men jeg synes det er utfordrende at vi er med i en organisasjon som er så lite transparent. Jeg fant det underlig at Felland, som var landstyremedlem, ble nektet innsyn. Det virker som det er en liten krets mennesker som hegner om disse tallene. Svaret om at dette har arbeidsutvalget bare bestemt er ikke et gyldig svar. 

Kleven påpeker at han ikke er kjent med noen annen organisasjon av en størrelsesorden som LVK, som ikke har ansatt egen bestillerkompetanse. Han mener dette ville vært gunstig, spesielt med tanke på de tette koblingene mellom LVK og Lund & Co. Dette har han tatt opp på årsmøte i LVK, til liten nytte. 

Han foreslo senere at Vinje skulle melde seg ut, men det ble nedstemt av kommunestyret. Den gjengse oppfatning var at LVK er for viktig til å stå utenfor. 

Fellands og Klevens kamp for innsyn og revisjonsrapporten ble omtalt i flere nyhetssaker i Vest-Telemark Blad, samt en større reportasje i Europower Energi, i 2020.  

Styreleder: – En ikke-sak

Styreleder i LVK, Torfinn Opheim, mener kritikken fra de to ordførerne fra Telemark og revisjonen er fullstendig malplassert. 

– Jeg har vært leder i LVK i ni år og kjenner organisasjonen godt fordi jeg besøker medlemskommuner, regionråd, formannskap og kommunestyrer. Jeg kjenner også andre organisasjoner. Påstanden om “lite åpen organisasjon” er totalt fremmed for meg. Landsstyret består hovedsakelig av ordførere og kommunedirektører, og det er i seg selv en garanti for åpenhet, skriver han i en e-post til Kapital.  

Han forteller at LVK ikke bare kjøper tjenester fra Lund & Co, men når det er snakk om juridiske tjenester kjøper de “de beste, for eksempel EØS-ekspertene i Lund & Co”. Om hvordan regnskapene er disponert svarer han kort at det er slik landsmøtet vil ha det. Spørsmål om eventuelle habilitetsproblemer, og påstander om at dette kan minne om bukken som passer havresekken, avfeier han. Opheim påpeker at sekretariatet er en praktisk ordning, og hva angår advokat Stinessens mangeårige engasjement som daglig leder viser han simpelthen til svaret LVK ga Telemark revisjon IKS i 2018. Der poengteres det pussig nok at Stinessens oppføring som daglig leder kun er en praktisk ordning fordi Brønnøysund krever det, uten at det er knyttet reelle arbeidsoppgaver til rollen.

Til Kapital nøyer Opheim seg med å kommentere spørsmål om habilitet meget kortfattet: 

– Når man så kjenner de faktiske forhold og legger dem til grunn for sine vurderinger, tror jeg alle ser at dette er en ikke-sak. 

Til tross for at LVK er kommunalt finansiert avviser Opheim foreningens kjøp av juridiske tjenester burde vært satt ut på anbud: 

– LVK er ikke underlagt noen forpliktelse til å legge denne type tjenester ut på anbud. Likevel foretar LVK med jevne mellomrom vurderinger både av pris og kvalitet på de tjenester som kjøpes. 

Stinessen fratrådte som daglig leder i LVK i perioden hvor Vestfold og Telemark revisjon IKS arbeidet med sin rapport. 

Kraftforeninger på mal

Men rolleblandingen mellom Lund & Co og foreninger de er leverandører til begrenser seg ikke til LVK. På sensommeren 2020 var ordførere fra medlemskommunene til den nybakte foreningen Naturressurskommune invitert til deres første årsmøte på den private øya Rivingen like utenfor Grimstad. Her holdt blant annet sekretariatet, som består av Lund & Co advokater, foredrag om naturressursutnyttelse og vertkommuner mens de bød på kaffe i kjente omgivelser – den private øya er nemlig en del av Lund og Stinessens private eiendomsportefølje. Øya, som brer seg over nærmere 13 mål, beskrives som et usjenert ferieparadis og har blant annet et fyrtårn man kan sove i.

Dette var ikke første gang øya har huset ordførere fra norske kraft- og energikommuner. Naturressurskommunene er en nybakt paraplyorganisasjon for foreningene LVK, Utmarkkommunenes Sammenslutning (USS), Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK), Industrikommunene, Nettverk av Petroleumskommunar (NPK) og aksjeselskapet Kommunekraft. Felles for alle foreningene er at Advokatfirmaet Lund & Co har ansvaret for sekretariatene deres. I tillegg er Caroline Lund i dag administrerende direktør i foreningen Industrikommunene, samt kontaktperson for selskapet Kommunekraft AS. 

Sistnevnte er et selskap som eies av 19 kraftkommuner og LVK. Formålet til selskapet er å bistå eierkommunene, vel 180 kommuner medregnet medlemskommunene i LVK, med salg eller forvaltning av kraft. Administrasjonen i selskapet besørges av Lund & Co. Selskapet omsetter for om lag to millioner kroner årlig, og har omtrent det samme i driftskostnader. 

Utmarkkommunenes Sammenslutning (USS) og Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) er foreninger som har eksistert lenge. I LNVK er det først nå nylig at Lund & Co har blitt tildelt jobben som sekretariat. 

Etter Naturressurskommunene er Industrikommunene den ferskeste tildragelsen. Foreningen ble stiftet i 2018. Styreleder, ordfører Geir Waage i Rana kommune, opplyser til Kapital at foreningen foreløpig har 28 medlemskommuner hvor avgiften varierer fra 35.000 til 50.000 kroner pr. kommune. Waage opplyser at foreningen ikke har noen administrerende direktør, til tross for at Caroline Lund er oppført som dette i Brønnøysundregistrene. Han forteller at driften bestyres av sekretariatet. 

Et annet fellestrekk er at alle foreningene, med unntak av LNVK, ser ut til å være tuftet på samme lest. Alle skal “styrke den lokale råderetten” i saker hvor kommunenes naturressurser blir brukt, og alle skal sørge for at kommunene får sin rettmessige andel av verdiskapningen. Her jobbes det med ting som høringssvar, lobbyvirksomhet og juridiske prosesser. Alt fra hjemmeside til vedtekter er tilnærmet likt. Men ingen av foreningene, unntatt LVK og aksjeselskapet, har offentlig tilgjengelige regnskaper. 

– Det er tett, veldig tett

Jurist, professor og instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, Morten Kinander, vet ikke hvor vanlig det er å bruke et advokatkontor til å skjøtte sekretariatet i en forening, men påpeker at det kan ha noen fordeler. Spesielt hva angår kontroll og effektivitet. Han er derimot skeptisk til et sekretariat som utelukkende velger å bestille juridiske tjenester fra advokatfirmaet hvor de er ansatt. 

– Det kan være problematisk. I et slikt tilfelle er det ikke sikkert at man får det advokatfirmaet som er best for organisasjonen. Men det kan være effektivitetsårsaker bak det, sier Kinander. 

På spørsmål om hvordan det ser ut hvis ansatte i leverandørfirmaet er direktør eller daglig leder i foreningen de tar oppdrag for, svarer Kinander kontant: 

– Det er tett, veldig tett. 

– Men er det problematisk?

– Advokater skal være uavhengig av klienten, og de skal ha krav på ikke å bli identifisert av klienten. De skal kunne trekke seg fra oppdraget, og være en uavhengig rådgiver. Det er det kanskje vanskelig å si at man er her.

– Bør bruken av advokattjenester i en slik forening settes ut på anbud? 

– Det kan hende det ville vært en idé å få noen andre enn advokaten til å bestemme hvilket advokatfirma organisasjonen skal bruke. Det går ikke an å si at man er advokat i én relasjon og administrerende direktør i en annen. Her er det kanskje grunn til at eierne bør følge litt mer med for å se om de får det de har krav på.

– Feilregistrering og grunnløse beskyldninger 

Stinessen og Lund mener beskyldningen om at deres roller i LVK og de øvrige foreningene minner om bukken som passer havresekken er grunnløs. De avviser at det er grunn til å stille spørsmål ved måten LVK eller de andre foreningene er organisert på. Det at Lund & Co betjener sekretariatet i disse foreningene samtidig som firmaet er leverandør av tjenester er også uproblematisk, mener de, og viser til praksis i LVK: 

– Det er vårt syn at det aldri har vært noen uklarhet om forholdet mellom LVK som oppdragsgiver og vårt firma som sekretariat for så vidt gjelder bestillerrollen. Sekretariatets oppgaver fremgår av vedtektene. Vårt arbeid er naturligvis basert på at LVKs organer, enten det er landsmøtet, landsstyret, arbeidsutvalget eller leder, som har bedt oss utføre et arbeid. Slik har det vært siden LVKs stiftelse i 1977. 

De offisielle rollene de ifølge Brønnøysundregistrene har hatt i foreningene, hevder de er enten feiltagelser eller kun for praktiske formål. 

– Det er uriktig at Stinessen har vært i noen form for “dobbeltrolle” ved at han har stått oppført i Brønnøysundregisteret som daglig leder i LVK. Registeroppføringen som daglig leder hadde utelukkende et praktisk formål ved at en i sekretariatet hadde myndighet til å oppdatere adresser og andre data, ved endringer i styresammensetninger m.v., og det ble krysset av i skjemaet for registrering av dette. Det er ikke slik at Stinessen har fratrådt som daglig leder med andre funksjoner etter at denne saken kom opp, han har aldri vært det, hevder Stinessen i en e-post til Kapital. 

– Uriktig krysset av

Caroline Lunds rolle som administrerende direktør i Industrikommunene har ifølge dem skjedd ved en inkurie. 

– Det følger av Industrikommunenes vedtekter at organisasjonen har et sekretariat, ikke daglig leder eller administrerende direktør. Det har ved registreringen blitt uriktig krysset av i registreringsskjemaet, men det er åpenbart at det er de reelle forhold og ikke feilregistreringen som må legges til grunn for Lunds rolle. For å unngå enhver misforståelse om dette har Lund nå sendt melding om at hun ikke er administrerende direktør. 

Ekteparet presiserer: 

– En feilregistrering i Brønnøysundregistret kan uansett ikke tas til inntekt for at Lund noen gang har hatt noen beslutningsmyndighet i organisasjonen, jamfør at vedtektene har bestemmelse om sekretariat. At Lund står som kontaktperson i Kommunekraft AS innebærer naturligvis heller ikke at sekretariatet har noen beslutningsmyndighet, mener ekteparet.

De hevder overfor Kapital at Lund & Co arbeider under strenge advokatetiske regler, og at deres og firmaets arbeid for LVK og de andre foreningene konsekvent følger disse reglene og foreningenes vedtekter.