Det store spranget

Veldig mange nordmenn i faste stillinger vurderer til enhver tid å ta det store spranget. Klaske oppsigelsen i bordet og satse på sine egne ideer, sitt eget talent og gjennomføringsevne. Og ikke minst: vinke farvel til sjefen og bli sin egen boss. Rett og slett vri seg ut av “tvangstrøyen” og heretter bestemme alt, absolutt alt, selv. Og har du lykkes i arbeidslivet før, gjerne klatret til en høyere lederposisjon, har du større sjanse til å gjøre suksess på egen kjøl.

– De som lykkes som gründere, kjennetegnes ofte ved at de hoppet av gode jobber for å starte for seg selv. Det finnes naturligvis gründere i alle grupper av befolkningen, men statistisk er gjennomsnittsgründeren en mann i 40-årene som befinner seg i en trygg økonomisk situasjon og som har hatt et etablert arbeidsforhold i flere år før han starter en bedrift – ofte basert på noe han kan litt, eller mye, om fra før, sier Håkon Haugli, adm. dir. i Innovasjon Norge.

– Andre kjennetegn for de som lykkes?

– Nærhet til kunder, investorer og relevante kompetansemiljøer har betydning. I tillegg er det næringsmessige forskjeller. Undersøkelser har vist at etablerere i kunnskapsintensive næringer har bedre forutsetninger for å lykkes, sier Haugli.

Fem råd

Et eksempel på det siste er Henrik Müller-Hansen, som sa opp direktørjobben i teleoperatøren Tele2 og brukte 15 år på å skape enhjørningen Gelato, som tar sikte på å bedre utnytte verdens trykkerikapasitet. Han har fem råd til folk som vurderer å forlate det trygge for det utrygge.

– Først og fremst: Som entreprenør kan man ikke være egoistisk. Man må tenke på sin partner og sin familie. Det har vært avgjørende for min del at jeg og Isabella tok beslutningen sammen. Det har gjort at når det har vært tøft og vanskelig, så har vi stått i det sammen, sier han. For tøffe tider, også økonomisk, blir det høyst sannsynlig. Müller-Hansen husker med gru at han bjeffet til kona da hun hadde kjøpt seg en take-away-kaffe.

Derfor er andre rådet, ifølge Müller-Hansen, å tenke nøye over det første rådet en gang til.

– Det tredje rådet er å gange alle estimater om hvor lang tid det tar å komme igang med Pi (3,14). For Ting – Tar – Tid. Det er bare å legge dette inn i planene, anbefaler Gelato-gründeren.

Hans fjerde råd er å sende produktene ut til kundene så fort som overhodet mulig.

– Du bør ikke tufte selskapet på vakre teorier, men la genuin, ærlig kundekontakt bygge selskapet. Femte råd: Fra første person du ansetter bør du legge listen høyt. Sørg for at du får inn fine, bra medarbeidere fra dag en – for det blir veldig vanskelig å rette opp i etterkant, sier Müller-Hansen og legger til at man bør gjøre det helt klart for de første ansatte hva de går til. At dette ikke er et veletablert selskap og at det finnes veldig mange spørsmål og veldig få svar.

Arvinger dominerer

De fleste superrike i Norge fikk en god start hjemmefra. En gjennomgang av Kapitals liste over landets 400 rikeste viser at arvingene fortsatt dominerer. Litt over halvparten av Norges mest formuende kan takke slektninger for sin privilegerte situasjon. En fjerdedel på listen, rundt 100 personer, hadde fast jobb før de satset for seg selv. En arbeidsgiver peker seg ut her med hele seks tidligere ansatte på 400-listen – konsulentselskapet McKinsey. Mens den siste fjerdedelen som har fått plass på rike-listen har jobbet selvstendig eller har vært gründere fra første dag. 

I mediene hører man oftest om de gründerne som lykkes, men sannheten er at storparten går dukken i stillhet. Noen har sikret seg, andre opplever nærmest økonomisk ruin. Det siste bør man for all del unngå, og Geir Drangsland, som har skapt milliardverdier i Byggma, anbefaler å isolere risiko ved at man for eksempel ikke pantsetter hus eller andre sentrale eiendeler i familien, slik mange ser seg nødt til å gjøre. For tallenes tale er klar.

– Av nyetablerte bedrifter er det 70–80 prosent som ikke overlever i mer enn fem år. Det vil si at resten, 20–30 prosent, får det til, sier Innovasjon Norge-sjefen.

Så må man også spørre hva det innebærer å “få det til”?

– Noen etablerer en levebrødsbedrift og er fornøyd med det, mens et fåtall andre lykkes i å skape en vekstbedrift. Vi har ikke ferske tall på dette, men tidligere undersøkelser har vist at under fem prosent av gründerne lykkes med å skape et selskap som virkelig vokser.

– Er det mange nok i Norge som våger å starte for seg selv?

– Jeg tror ikke utfordringen ligger i at for få nordmenn starter selskap. Men det vi ønsker oss, er gründere som skaper bedrifter som vokser og skaper verdier og arbeidsplasser. De kan vi rett og slett ikke få for mange av! Vi får ikke til den omstillingen Norge og norsk økonomi trenger uten denne type gründere. Så det er heller et spørsmål om hvem som starter opp, og i hvilke næringer eller teknologiområder.

– Go for it!

Ifølge Innovasjon Norge-sjefen finnes det ingen standardoppskrift, men i startfasen er det noen kjernespørsmål alle gründere bør stille seg:

– Hva skal du levere? Hvem er kundene? Hvem er konkurrentene og potensielle samarbeidspartnere? Hvordan skal du selge, ta betalt og levere produktet eller tjenesten? Faktorer som kundeorientering, evne til å justere kurs og et godt team betyr like mye som en god idé eller god teknologi.

– Er nordmenn for redde for å ta risiko og kanskje gå på trynet?

– Ja, og dette er en viktig forklaring på at mange lar være å forfølge sin gründerdrøm. Samtidig er det jo risiko knyttet til mye i livet. Det vi vet, er at en av ti nordmenn bærer på en gründerdrøm. Og det er jo langt derfra til de som faktisk realiserer drømmen.

Borger Borgenhaug, som sa opp lederjobben i Veidekke og ble rik på eiendom, er imidlertid ikke i tvil om hvilket råd han vil gi:

– Go for it! Hvis du har kunnskapen, engasjementet og tro på prosjektet – vi lever bare én gang!