<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

ESG er kun et fikenblad

ESG er ikke den hellige gral for ekstraordinær ansvarstaking som ledere gjerne tror. Det er simpelthen, og hverken mer eller mindre, det minste man kan forvente av en normalt fungerende virksomhet, skriver Christian Thommessen.

Bærekraftig? IBM og andre teknologiselskaper kan kvalifisere i en ESG-portefølje, men skiller seg ikke nødvendigvis ut som foregangsvirksomheter innen bærekraft generelt, skriver Christian Thommessen. Foto: Richard Drew/AP/NTB
Næringsliv

Gjestekommentar: Christian Thommessen, styreleder i Chooose og Eduplation

Christian H. Thommessen er styreleder i Chooose og Eduplation, styremedlem i Spond og inntil nylig viseformann i styret i responsAbility investments, som ble kjøpt opp av M&G denne våren. Han er tidligere direktør i FN’s Utviklingsprogram UNDP, har omfattende erfaring som toppleder i næringsliv og finans og har innehatt en rekke tunge styreverv i bedrifter og organisasjoner nasjonalt og globalt. Foto: Privat

ESG handler kun om å unngå risiko og negative utfall, men for å bidra til å løse de globale klima-, fordelings- og fattigdomsproblemene kreves det at man tar et aktivt og positivt standpunkt. Man må ta risiko og søke varige positive utfall. Impact investment kalles det. Det verden trenger, er virksomheter som aktivt søker påvirkning ved å investere, måle og oppnå konkrete positive resultater innen klima og fordeling.

Når toppledere får spørsmål om hvordan virksomheten tar miljø- og sosialt ansvar, lener de aller fleste seg på en ESG-plan. De mest sosialt og miljømessig bevisste ledere kan i tillegg nevne FNs bærekraftmål, og kommentere hvordan bedriften forholder seg til disse. Men la oss ta en titt på definisjonen av ESG. Investopedia har en god oppsummering:

“ESG er et sett av standarder for en virksomhet som sosialt bevisste investorer ser til for å screene potensielle investeringer. Miljøkriterier ser på hvordan en virksomhet hensyntar miljøet og forholder seg til klimaendringene. Sosiale kriterier undersøker hvordan selskapet håndterer relasjonene til sine ansatte, underleverandører, kunder og samfunnet rundt seg. Governance-kriterier handler om selskapsledelse, internkontroll, revisjon, aksjonærrettigheter m.v.”

En selvfølge?

Eksempler på ESG-strategier i praksis finnes det mange av. To kjente norske aktører er Norges Bank Investment Management (NBIM) og Storebrand. De er investorer som kun ønsker å investere i “gode og snille” selskaper. For å oppnå dette har NBIM etablert “kriterier for observasjon og utelukkelse av selskaper”. Oppsummert er kravene at et selskap ikke kan produsere våpen som ved normal anvendelse bryter med humanitære prinsipper (andre våpen er altså OK), tobakk- og rusmiddelproduksjon er uaktuelt, og er det mer enn 30 prosent avhengighet av termisk kull, faller man utenfor. Videre må selskapet ikke opptre med grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene, selge våpen til stater i krig som bryter folkeretten, drive med grov korrupsjon eller grove brudd på etiske normer, eller ha klimautslipp og miljøskadelig virksomhet i stor skala.

Dette er jo vel og bra. Spørsmålet er imidlertid: Er dette noe nytt i det hele tatt? Er ikke dette rett og slett selvfølgelige krav til en virksomhet man vil handle med eller investere i?

Dette er jo vel og bra. Spørsmålet er imidlertid: Er dette noe nytt i det hele tatt? Er ikke dette rett og slett selvfølgelige krav til en virksomhet man vil handle med eller investere i?
Christian Thommessen

Tar man en titt på porteføljen i Storebrand Global Solutions, sitter man igjen med tilsvarende spørsmål. Storebrand var tidlig ute med ESG og bærekraft og har – relativt til investeringsbransjen for øvrig – vel fortjent vunnet et godt internasjonalt renommé på området. Global Solutions er flaggskipfondet på området. Kriteriene for investeringer “følger NBIMs utelukkelsesliste: utelukker våpen, gambling, alkohol og pornografi”. Månedsrapporten for juli viser en forvaltningskapital på snaut ti milliarder kroner, og de største investeringene i fondet inkluderer selskaper som IBM, VISA, Nokia og lignende.

Vel og bra dette også. Men med all respekt: Jeg har selv vært toppleder i IBM, og det er vanskelig å påstå at virksomheten skiller seg ut som spesielt miljøaktivistisk eller som front runner innen bærekraft generelt. Det samme må nok sies om de andre selskapene her.

Må ta risiko

Poenget er at ESG og tradisjonelle bærekraftkriterier sikrer at man opptrer ansvarlig og bevisst. Men det handler i stor grad om beskyttelse av eget varemerke – å unngå negative utfall – snarere enn aktivt å oppnå positiv forandring. Man unngår å komme i konflikt med HMS-regler og arbeidstagere, lokale myndigheter, lokal kultur, lokalbefolkning med videre, eller å skade forholdet til f.eks. biodiversitet.

Men for å oppnå positiv forandring på klima- og ressursfordeling, er det ikke nok å “opptre ansvarlig” og unngå risiko. Man må tvert imot aktivt ta risiko og søke, basert på virksomhetens kjernekompetanse, ressurser og kapitalbase, å skape nye positive løsninger som bidrar til et bedre klima og en bedre fordelingspolitikk, snarere enn å unngå noe verre. Vi ønsker å se selskaper som aktivt løser klimaproblemet gjennom fornybare løsninger, miljøeffektivisering eller andre CO2-tiltak, som aktivt engasjerer og støtter mikroentreprenører og kvinner i ledelse og arbeidsliv i fattige land der man opererer osv.

Inspirasjon

Heldigvis finnes det mange slike virksomheter. Noen har sitt utspring i tradisjonelle næringer og store bedrifter. Andre, trolig de langt fleste, skapes av entreprenører i nord og syd basert på en konkret impact-teknologi og -forretningsidé. Investorer flokker seg rundt disse i stadig økende omfang.

Selv lærer jeg mye og blir inspirert av å jobbe med flere impact scale-ups, og her er norske Chooose er et relevant eksempel. Med målsetting om å bidra til å lukke det betydelige gapet mellom klimaintensjon og klimaaksjon bygger selskapet software som gjør det enkelt og intuitivt for konsumenter og bedrifter å forstå og agere på sine klimaavtrykk. Selskapet, som har spesialisert seg på reiseindustrien, kalkulerer aktivitetens CO2-avtrykk, tilbyr ulike styringsverktøy samt en portefølje av ulike prosjekter som kan benyttes for å redusere og kompensere for klimaavtrykk. I løpet av få år har mange av verdens ledende flyselskaper, som SouthWest, Air Japan, Finnair, Norwegian og Iberia, digitale “metaaktører” som Trip.com og Skyscanner samt softwareplattformer som Amadeus og SAP Concur inkludert disse løsningene i sin kjernevirksomhet. Nær to milliarder årlige reisende, samt storforbrukere av flybefraktning, kan nå kompensere for avtrykket gjennom å kjøpe blant annet bærekraftig flydrivstoff, karbonfjerning og en rekke investeringer i fornybare prosjekter verden rundt.

Karbonkompensasjon er kontroversielt for noen, men det er viktig å huske at dette er en av de store finansieringskildene for de løsningene verden trenger. Kjente investorer verden rundt viser stor interesse for det arbeidet Chooose forsøker å få til. Om vi lykkes er selvfølgelig litt tidlig å si – poenget her er at dette er et eksempel på en aktiv vilje og evne til å skape positive resultater, å ta risiko for å bidra til løsningen! Den motivasjonen og risikoviljen trenger verden for å løse de store globale utfordringene, og da blir ESG rett og slett litt tamt.