Esport i vill vekst - prises i snitt til 3,5 milliarder kr

Interessen for e-sport har skutt i været de siste årene. Dette gjelder enten man måler den i antall aktive spillere, publikum eller penger. Samtidig pågår debatten på sidelinjen om hvorvidt esport skal regnes som en idrett eller ikke. Uansett synspunkt er det ikke til å komme utenom at esport er blitt en multimilliard-industri.

Og for de uinnvidde: Esport er kort fortalt videospill på PC, mobil eller spillkonsoll hvor det konkurreres på et profesjonelt nivå enten individuelt eller som lag. Det finnes organiserte turneringer, samt nasjonale og internasjonale ligaer. Blant de mest populære spillene det konkurreres i finner vi League of Legends, Dota og Counter-Strike. Pengepremiene er tidvis skyhøye, og potten virker å være stadig voksende.

Nesten like enkelt å plukke penger på denne arenaen som det var for Mario og Luigi på eventyr i Super Mario Land?

400 millioner kr i premie

Den foreløpig høyeste premiepotten var i videospillturneringen The International 2021. Der har pengepremien som skal fordeles på de 18 deltagerlagene, vokst fra 18,5 til 40 millioner dollar de seks siste årene, tilsvarende opp mot 400 millioner kroner målt etter dagens dollarkurs.

Vinnerlaget Team Spirit – for øvrig bestående av russiske og ukrainske lagkamerater – stakk av med 18,2 millioner dollar, mens de to andre lagene på pallplass mottok henholdsvis 5,2 og 3,6 millioner dollar. Med fem spillere på hvert lag satt de fleste igjen med en pen sum selv etter at utgiftene til ostepop og energidrikk for å lade opp batteriene var trukket fra.

Norsk 16-åring vant tre mill. dollar

Da han vant verdensmesterskapet i spillet Fortnite i 2019, ble 16 år gamle Emil “Nyhrox” Bergquist Pedersen fra Tønsberg verdensberømt på et øyeblikk. Sammen med sin østerrikske lagkamerat David “Aqua” Wang fikk han samtidig tre millioner dollar på deling i pengepremie.

På tredjeplass i samme turnering kom laget 100 Thieves. Ifølge Forbes var dette esport-selskapet verdt 460 millioner dollar, tilsvarende cirka 4,5 milliarder kroner, ved utgangen av 2021. Dette tilsvarer en verdiøkning på hele 142 prosent fra året før.

Kun TSM, tidligere kjent som Team SoloMid, var mer verdt med sine 540 millioner dollar. Prisen, som tilsvarer over fem milliarder kroner, gjør TSM til verdens mest verdifulle esport-selskap, ifølge Forbes.

Til sammen var de ti mest verdifulle e-sportselskapene verdt om lag 3,5 milliarder dollar (se tabell).

Med Tor Olav Trøim på eiersiden

Etter at VM-tittelen var i boks ble norske Nyhrox, som i dag så vidt har fylt 20 år, en ettertraktet spiller på markedet. Vinteren 2020 signerte Tønsberg-mannen, ifølge Redbull.com, for M10 Esports, et lag frontet av den tyske fotballspilleren Mezut Özil. Våren 2021 meldte han imidlertid overgang til det norske laget Nordavind, som  samarbeider med blant andre Mats Zuccarello og Vålerenga Fotball. I tillegg til å spille for Nordavind – som benytter merkenavnet 00NATION og hvor Tor Olav Trøim er største eier – er Bergquist Pedersen ifølge sin egen Linkedin-profil ambassadør for Red Bull og Unicef Norge Youth.

Avliver esport-myte

– For å kunne leve av esport må du fokusere på det som om det er jobben din. Du må hele tiden ha fokus på å utvikle deg i spillene du spiller. For å gjøre dette er det du gjør utenom det som skjer i spillet viktig. Du må trene fysisk, sove, spise riktig og trene målrettet på spillene, forteller Nyhrox til Kapital. Han tar dermed raskt livet av myten om at gamere har en usunn livsstil og sitter inne i et mørkt rom døgnet rundt.

– Jeg trener mellom seks og åtte timer hver dag, avhengig av om jeg deltar i turnering eller bare trener. Før turneringer varmer jeg opp i to timer. Jeg trener på ulike spillscenarioer, forskjellige nye teknikker, aiming, dvs. sikting, og bygging. Det finnes egne maps og såkalte scrimlobbyer som er laget for øving. Her kan man også drive spesifikk trening med sine partnere i forkant av for eksempel duo- eller trioturneringer, avslører Nyhrox.

– Killer-instinkt avgjørende

Utover gode treningsvaner, kosthold og hvile må du ha solide resultater å vise til over tid, og helst bli plukket opp av en esport-organisasjon.

– I tillegg er det viktig å jobbe med mentaliteten. Det å ha det lille ekstra, “killer”-instinktet som gjør at du har de siste ti prosentene når det virkelig gjelder, er avgjørende, poengterer Nyhrox.

– Og så må du selvsagt ha godt PC-utstyr som gjør at du kan konkurrere mot de beste. Men du trenger ikke å ha det aller nyeste, røper han.

Selv har han kjøpt seg en ny iPhone, og pengepremien er investert i eiendom.

Fond og PE-selskaper strømmer til esport

En rapport fra spilldatafirmaet Newzoo fant at det globale esportpublikummet var på vei til å nå 532 millioner i år, inkludert 261 millioner “esport-entusiaster” som ser på esport-innhold mer enn én gang i måneden. Som et sammenligningspunkt trakk årets Super Bowl et gjennomsnitt på 112 millioner seere, ifølge NBCUniversal.

Med økt publisitet rundt sporten strømmer det stadig flere publikummere til turneringene enten live eller via egen PC. Dette gjør det mer attraktivt å sponse esport-utøvere, promotere selskapene og drive profesjonelt. Slike positive synergieffekter medfører mer penger i potten, noe som også gjør at investorene åpner øynene, og ikke minst lommeboken, for aktørene.

Flere internasjonale fond og private equity-selskaper satser en andel av porteføljen sin på esport. Det samme gjør David Beckham, som er blant de største aksjonærene i Guild Esports som er børsnotert i London. Beckham mottar riktignok en royalty på 15 prosent av sponsorinntektene og alt salg av merchandise, mot at han er selskapets ansikt utad i forbindelse med reklame og promotering. Med andre ord en gullkantet avtale for mannen med verdens mest berømte høyrefot.

Carnegie og ABGSC hentet 150 millioner

Det finnes også enkelte norske aktører som har fulgt denne investeringstrenden. Carnegie og ABG Sundal Collier hentet i 2021 inn 150 millioner kroner til Omaken Sport i forbindelse med selskapets registrering på Euronext NOTC. En ytterligere kapitalinnhenting på 60 millioner ble gjennomført i starten av 2022.

Omaken Sport ble grunnlagt i 2020 av youtuberen Joachim Haraldsen, bedre kjent som Noobwork. Selskapet har imidlertid byttet navn til Heroic Group, som er navnet på laget Omaken kjøpte opp. Heroic har for tiden fire lag som kjemper i følgende esport-ligaer: CS:GO, Rainbow 6, PUBG og “bilfotballspillet” Rocket League.

Inntjeningen baserer seg blant annet på sponsorinntekter, pengepremier fra deltagelse i diverse ligaer og turneringer, samt salg av supporterutstyr. I tillegg kan salg av spillere til andre lag bli en mulig inntektskilde i fremtiden.

Universiteter med esport-linjer

De seneste årenes vekst i antall utøvere kan trolig også forklares med at enkelte universiteter og et tosifret antall folkehøyskoler tilbyr egne linjer med fokus på esport. Et eksempel er Universitetet i Agder, som har innført fagemnet Akademisk esport. Gjennom dette studiet vil studentene få en innføring i grunnleggende treningslære og restitusjon, samt teknologisk utvikling og sportens rolle i samfunnet. I tillegg får studentene selvsagt rikelig med muligheter til å utøve sporten aktivt og spille mot mange flinke motstandere.

Esport som port til arbeidslivet

En annen aktør som ser det store vekstpotensialet innen esport er Ruben Eggebø, daglig leder i det Stavanger-baserte selskapet Haven Esport.

– Vi i Haven fasiliterer esport. Målet vårt er at esport skal være lett tilgjengelig for alle, alltid. Man skal kunne ta i bruk esport like enkelt som det er å dra på løkka eller ut på tur. Til nå har ikke det vært mulig fordi utstyret, kompetansen og lokaler har stått i veien for alle som ønsker å gjøre noe mer enn å spille og se esport hjemmefra, forklarer Eggebø mens han viser frem de luftige og fremtidsrettede lokalene i Innovasjonsparken på Ullandhaug i Stavanger.

– Med våre arenaer gir vi folk, bedrifter og offentlige aktører muligheten til å møtes rundt esport og bedrive aktiviteten uten å måtte investere i dyrt utstyr. Flere har fått øynene opp for dette som en fin teambuilding-aktivitet. Vi har også en god del sosial bærekraft i det vi gjør, blant annet gjennom samarbeid med Nav der unge mennesker får brukt sin kompetanse og interesse for esport til å tilnærme seg arbeidslivet, utdyper Eggebø .

Tror på sterk vekst

Esport har nytt ekstraordinær vekst de siste ti årene. Det er også et av de desidert største områdene med hensyn til tid brukt pr. seer og deltager, ifølge Eggebø.

– Vi tror esport kommer til å vokse mye de neste årene. Ikke bare vil det vokse i antall mennesker som spiller og ser på esport, men hver enkelt engasjert person vil stadig legge igjen mer og mer penger innen sporten. Ser man på statistikk over esport kontra tradisjonelle idretter, ligger esport langt etter på money spent pr. fan i forhold til eksempelvis NBA og NFL, forteller Eggebø entusiastisk.

– Dette tror vi har å gjøre med at esport til nå i stor grad har eksistert online på free to play- og free to watch-arenaer. Der er ikke inntektsstrømmene like godt utviklet som de man ser i andre idretter. De flinkeste selskapsbyggerne innen esport er de som nå klarer å utvikle solide inntektsstrømmer man kan stole på over tid, spår Eggebø.

– Lykkes man med det, samtidig som esport fortsetter å vokse i antall og money spent pr. fan, har man et veldig godt utgangspunkt.

Børsnoterer esport-selskaper

Eggebø mener at esport har fått større respekt innen kapitalmiljøet etter børsintroduksjonene til eksempelvis Faze Clan på Nasdaq og danske Astralis.

– Etter flere tiår med utvikling innen gaming og esport er det fortsatt et stort kunnskapsgap mellom de som forstår og de som ikke forstår. For å i det hele tatt kunne ta stilling til et case innen esport er du nødt til å se på det fra en annen vinkel enn “utenfra”. Om du sitter utenfra og ser inn uten forståelse, er det fryktelig vanskelig å skille et esport-case fra et veldig godt esport-case.

– Mitt beste tips til investorer som ønsker å lære mer er å ta kontakt med noen i miljøet, sier Eggebø.

Han forteller til Kapital at de jobber kontinuerlig med konseptet Haven, hva det skal være og hva det ikke skal være.

– Etter hvert som vi har lagt sten for sten, ser vi konturen av en sti som også krever vekstkapital. Vi vil i årene som kommer se etter gode partnere, også på investorsiden. Da vil det være muligheter for eksterne investorer, avslører Eggebø.

Bygger norske esport-sentre

Finansavisen omtalte i sommer Jotunheimen E-sport, som driver et lignende konsept i Trondheim. Her har de brukt åtte millioner kroner på å bygge opp et esport-senter på 750 kvadratmeter. Planen er å ekspandere, i første omgang i de største byene i Norge. Dette vil Jotunheimen gjøre ved å hente inn 100 millioner kroner for å bygge en kjede av esport-sentre. Bak selskapet står en trio bestående av bankmannen Tommy Pedersen, gambling-milliardæren Morten Klein og idrettslæreren Alex Hole.

I tillegg tilbyr Eldorado Esport & Entertainment fasilitering av esport i Oslo, og i Norges nest største by, Bergen, finner vi 777 Esport.

Så gjenstår det å se om fremtidens nordmenn fortsatt blir født med ski på beina, eller om det blir med en joystick i hånden. Eller kanskje begge deler?