Beskylder Skatteetaten for forskjellsbehandling

Den ene gikk til retten for å kjempe mot et skattekrav på 53 millioner kroner – og vant. Den andre er uenig i momsgebyret han har fått på 120.000 kroner, har ikke råd til advokathjelp, og risikerer å måtte legge ned.

Forskjellen er stor på møbelarvingen i Luxembourg og geitebonden i Engerdal. 

– Det handler om rettssikkerheten, sier Antonio Holstad.

Feil skatt

Han er partner i Brækhus og ekspert på skatt. Det var han som representerte møbelarvingen. Gunnhild Ekornes Mertens fikk et stort skattekrav mot seg, og Skatteetaten tok arrest i store verdier. Men Mertens hadde ikke bodd i Norge siden 1985. Dermed skulle hun ikke betale de 53 millionene som Skatteetaten forlangte. Hun fikk rett, men det kostet mye tid og mange kroner til advokat.

Holstad er skremt over hvordan Skatteetaten går frem. Personer og bedrifter som ikke har de samme ressursene og den samme styrken til å slåss mot kravene, kan bli ilagt skatt som de ikke skal betale. I verste fall kan det ende med konkurs. Alt på grunn av en feil.

Ikke råd til fôr

Rune Hauglund er en av dem som frykter akkurat det: at han må legge ned virksomheten sin fordi han ikke får kontakt og ikke kan protestere mot det som han mener at er feil. Hauglund er geitebonde. Nå har han ikke råd til fôr, diesel eller vedlikehold.

Skatteetaten viser til taushetsplikten og vil ikke kommentere saken hans, men mener generelt å være opptatt av god dialog. Les flere av etatens kommentarer senere i teksten.

– De har ødelagt hele økonomien min. Med fullt overlegg. Skatteetaten tar vekk driftsmidlene dine. Jeg har ikke fått dyrket eller slått engene mine i sommer, sier Hauglund. 

Han har seks års økonomistudier bak seg, har drevet butikk og mener selv at han kjenner skatteloven godt. For noen år siden kjøpte han et bruk i Engerdal, skaffet avtale med slakteri og la planer om å kombinere sin egen spekematproduksjon med å lage vintermat til Forsvaret.

Uenige om moms

– Jeg mener selv at jeg har et fantastisk vinterprodukt. Når det er skikkelig kaldt, mister du vekt hele tiden, og det er viktig å fylle på med fett, sier Hauglund. Han har bakgrunn som kaptein og mener at han kan litt om vinterkrig.

Problemet kom da han skulle få på plass momsregistreringen igjen etter at den hadde vært inaktiv i noen år. For det første skulle han ha fått tilbake moms fra tidligere år, mener han selv. For det andre skal han bare levere momsmelding én gang i året, siden han driver med landbruk. Det er ikke Skatteetaten enig i. Ifølge Hauglund har han solgt en tilhenger, en plog og litt traktorutstyr, og dermed hevder etaten at han driver med salg av maskiner og utstyr. 

– En bonde må da få lov til å kjøpe og selge en plog, protesterer han:

– I sommer har de gått inn på kontoen min og trekker meg 5.000 kroner i måneden.

Får ikke svar

Han har ringt en lang rekke ganger. Det lengste han kom frem i køen før det var slutt på mobilbatteriet, var til nummer 34. Eposten til adressen som han hadde funnet på nett, kom i retur. 

– Postadresse eller besøksadresse oppgir de ikke. Da begynner det å bli vanskelig. Skatteetaten følger ikke forvaltningsloven. De har veiledningsplikt og plikt til å passe på at publikum kan få kontakt med dem. Hvis det ikke er mulig for meg å rapportere moms, og de har stengt all kommunikasjon, så får jeg jo ikke rapportert, sier Rune Hauglund.

Han kom igjennom til slutt, traff en medarbeider som avsluttet samtalen og la på, og senere har han ikke snakket med noen.

20 år gammel forskrift

Antonio Holstad sitter med en rekke eksempler som ligner. Bedriften som stilte spørsmål om reglene for å bruke arbeidsgivers bil og fikk tilbake en forskrift som ble opphevet for 20 år siden.

Studenten som fikk for høyt skattetrekk, ikke får endret det på den automatiserte løsningen og ikke har tilgang til noen adresse eller noe telefonnummer der hun kan gå inn og si at dette er galt. Den utenlandske håndverkeren som ikke kom i gang med oppdragene fordi det var flere måneders ventetid på ID-sjekk. 80-åringen som ble vist bort av vektere da han prøvde å levere et brev.

– Det er endel mennesker som ikke er på nett. Hvis du ikke kan logge deg inn på Altinn, har du rett til å la deg representere. Jeg kan skrive for deg på Altinn, men så kommer svaret på Minskatt, og der kan jeg ikke logge inn og si at det er jeg som svarer for deg, sier han.

– Dette er ofte sårbare mennesker eller gamle mennesker. De får et varsel fra Minskatt eller Altinn, så har de ikke lest det, og så finner Skatteetaten på noen tall og ligner deg på basis av dem.

– Fiendtlig tone

Holstad mener slett ikke at Skatteetaten skal gå tilbake til førdigital tid. 

– Det vi snakker om, er hvordan etaten har innrettet ansiktet sitt utad mot folk. Ting tar så lang tid. I Skatteklagenemnda er det tre års behandlingstid, og i mellomtiden ruller jo ting bare videre. Hvis du får et brev, derimot, får du 14 dager på deg til å svare, sier han.

Noen ganger opplever selv han som advokat at han ikke skjønner hva som står i brevene. Han kritiserer rett og slett måten Skatteetaten uttrykker seg på. 

– Brevene har en litt fiendtlig tone. Du er presumptivt skurk, mener han.

Får ikke dekket advokat

I saken om skattekravet mot Gunnhild Ekornes Mertens opplevde han hvordan han og klienten brukte mye tid på å imøtegå alle punktene fra Skatteetaten.

 – Så, etter tre kvart år, kom det et fire linjers brev om henleggelse. Ingen unnskyldning, og alle kostnadene til advokat får du ikke fradrag for, sier Holstad.

– Hadde du vunnet saken i domstolen eller Skatteklagenemnda, så ville du fått fradrag for kostnadene, peker han på. 

Hvis Skatteetaten frafaller kravet før det kommer så langt, derimot, får du ikke dekket advokatutgiftene.

– Ikke med mindre det er grov uaktsomhet. Det innrømmer de aldri, for de mener alltid at de har hatt en god grunn til å undersøke. Dessuten: Hvis du blir tiltalt i en straffesak, plikter påtalemyndigheten å trekke frem ting som taler både mot og for en fellelse. Skatteetaten har ikke noen slik plikt til balanse, i motsetning til i en straffesak, sier Antonio Holstad.

– Skattemyndighetene har skuffen full av verktøy. De har så mange maktmidler. Noen ganger kunne de kanskje gått litt mer ydmykt til verks, mener han.

– Svekker rettssikkerheten

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen er enig i at folk kan ende opp med å betale mer skatt enn de egentlig skulle.

– Det er fryktelig dyrt å gå til sak, og risikoen er stor. Taper du, kan du gjerne måtte dekke motpartens omkostninger. For små bedrifter løper kostnadene veldig fort, sier han.

Så går det an å utvide spørsmålet, mener han: Har vi god eller dårlig rettssikkerhet i skattesaker? I utgangspunktet er den ganske god. Det finnes klageordninger, og i siste instans er det Skatteklagenemnda som avgjør. Den er uavhengig, og Lothe mener at den kan prøve saken på en grundig måte. 

– Men klagetiden er altfor lang. Det svekker helt klart rettssikkerheten, sier han.

Rimelige regler

– Mitt syn er at Skatteetaten utnytter regelverket til fulle, og det er det ikke alltid de burde ha gjort. Som forvaltere av regelverket har de et ansvar for at regelverket også er rimelig. Hvis de ser urimelige utslag, bør de gjøre noe med det, sier han.

Lothe peker på slike ting som at det ikke er mulig å legge frem nye bevis for domstolene i skattesaker. Han trekker også frem at det han omtaler som rigid forståelse og håndhevelse av endringsfrister, kan gi helt urimelige utslag.

Dessuten legger han merke til at Skattedirektoratet ikke er kritisk til et forslag som ellers har fått hard medfart om privat bruk av for eksempel bolig i aksjeselskaper. 

– Her kan det virke som de bare er interessert i strengest mulig regler, uten å se hen til hvordan reglene faktisk kan slå ut for skatteyter, ifølge Rolf Lothe.

– Tilleggsskatt er alltid et tema. Der mener vi at uskyldige feil blir straffet altfor hardt. I forarbeidene til skatteforvaltningsloven står det at skattemyndighetene bør ta hensyn til om det gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. Det kan vi ikke se at er gjennomført i praksis. Denne typen ting mener vi at burde være unødvendig, sier Lothe.

– Lytter til alle

Seksjonssjef Hanne Kjørholt i Skatteetaten kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Holstad, Hauglund og Lothe. 

– Vi har kontakt med og lytter til alle for å få klarlagt faktum. Skatteetaten er opptatt av å sikre likebehandling, rettssikkerhet og et høyt faglig nivå på saksbehandlingen, skriver hun i en epost gjennom kommunikasjonsavdelingen i Skattedirektoratet.

Kjørholt understreker at etaten ikke behandler sakene til de ressurssterke eller til dem som får hjelp av advokat, annerledes enn andre.

Hun viser til taushetsplikten og vil ikke kommentere saken til Rune Hauglund eller andre konkrete eksempler.

– På generelt grunnlag er det sånn at det vil være en konkret vurdering i den enkelte sak. Vi er opptatt av å ha god dialog med dem som har utfordringer med å betale utestående skatt og avgift.

Skatteetatens oppgave er å sørge for at riktige skatter og avgifter blir betalt, vi skal likebehandle alle skatteytere, og vår hensikt er å alltid finne løsninger innenfor regelverket, skriver seksjonssjefen.

Kjenner seg ikke igjen

Hun oppfordrer til å ta kontakt så tidlig som mulig for å få veiledning og for å se på mulige løsninger. Men hvordan? Kjørholt kjenner seg heller ikke igjen i påstander om at det ikke er mulig å få kontakt.

– Vi skal veilede dem som har behov for dette, og vi skal møte dem som har spørsmål, på en profesjonell og imøtekommende måte. Mener du at det har skjedd en feil, eller ønsker veiledning, kan du kontakte oss i våre kanaler, sier hun og viser til både telefonen og kontaktinformasjon på nett.

På telefonen forteller hun for eksempel om gjennomsnittlig ventetid på 23 minutter fredag 16. september og på 12 minutter mandag 19. september. Noen ganger blir det lenger å vente, og da går det an å bli ringt tilbake uten å miste plassen i køen.

Tillit

For henvendelser på Altinn og på papir har ikke etaten noen statistikk over ventetiden. Noen kan besvares samme dag, andre krever mer tid, sier Kjørholt. Men da skal det være innenfor svarfristen i forvaltningsloven, som er fire uker.