Maktfall for helsetoppene

I nesten to år fikk vi erfare hvor avgjørende rådene til Folkehelseinstituttet, med Camilla Stoltenberg og Line Vold i spissen, var for livene våre. Deres råd om hvorvidt samfunnet burde være lukket eller ei, hvorvidt skoler, barnehager og butikker skulle holdes åpne, hvorvidt grensene burde stenges, eller hvem som skulle prioriteres for vaksinasjon, ble lagt stor vekt på da myndighetene skulle konkludere i disse spørsmålene. 

Det gjorde at vi i fjor rangerte både Stoltenberg og Vold som helsesektorens aller mektigste, og begge kom høyt opp på hovedlisten over Norges 100 mektigste kvinner uavhengig av bransje, på henholdsvis 5. og 13. plass.

Se hele listen over Norges 100 mektigste kvinner her:

Mindre makt

I år har de langt på nær så mye makt over våre liv som det de hadde under pandemiens verste måneder. Vold har i tillegg skiftet jobb, og forsvinner dermed ut av både hovedlisten og helselisten. 

Stoltenberg, derimot, står støtt i rollen som FHI-direktør, en sjefsstol hun nå har sittet i de siste ti årene. Da hun overtok stillingen i 2012, fortalte hun Teknisk Ukeblad at en av de største utfordringene i den nye jobben ville være å holde oversikten. Hun skulle da nemlig kombinere direktørjobben med (blant annet) verv i WHO i Genève, i Wellcome Trust og forskningsrådene i England, Biobank Norge, Morgenbladet og sakprosautvalget i Norsk Kulturråd.

– Jeg er engasjert i mye. En utfordring blir først og fremst å være leder og arbeide gjennom andre, fremfor å gjøre for mye på egen hånd, sa Stoltenberg til tidsskriftet den gang.

Et tiår er gått, hvorav minst to var uhyre utfordrende, og 64-åringen ser tilsynelatende ut til å ha funnet suksessoppskriften. Nylig ble hun blant annet hedret av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, en tverrfaglig medlemsorganisasjon og møteplass for helse- og omsorgssektoren, med Helselederprisen 2022.

– Stoltenberg har som leder for FHI vært hele Norges bakvakt i to år, med en faglig trygghet og stor tilgjengelighet for alt det som spesielt kommunene, men også øvrig helsetjeneste har stått i, sa Anders Mohn Frafjord, styreleder i NSH, i forbindelse med kåringen tidligere i år.

Selv om pandemien etter all formodning er over for denne gang, rangeres Stoltenberg også i år høyt som Norges 10. mektigste kvinne, fordi hun blant annet regnes som faglig dyktig og sterk i stillingen.

Syv helsetopper på hovedlisten

Men Stoltenberg er ikke eneste kvinne i helsesektoren som når opp på listen over Norges 100 mektigste kvinner i år, og alle de syv helsetoppene har fått plass på hovedlisten av litt forskjellige grunner.

Anne-Karin Rime rykket i fjor inn på listen da hun overtok toppvervet som president for Den norske legeforening etter Marit Hermansen. Med ca. 96 prosent av alle norske leger og medisinstudenter på medlemslisten må sentrale beslutningstagere lytte til foreningens leder når spørsmål som vaksiner, fastlegeordninger og beredskap diskuteres, og legenes viktige rolle under pandemien styrket foreningens posisjon.

54-åringen er tidligere anestesilege ved Sykehuset Østfold og har vært kritiker av at nye sykehusbygg bygges for små. Hun har uttalt at grunnen til at hun ble tillitsvalgt var at Sykehuset i Østfold ble for lite. Rime har ledet Overlegeforeningen i flere år, og er fortsatt nestleder i flere fond og legater.

Som ny nestleder i Helse Sør-Øst, et offentlig foretak som “omsatte” for over 95 milliarder kroner i fjor, har Nina Tangnæs Grønvold også stor makt. Det har også Renate Larsen som styreleder i Helse Nord, Nord-Norges største virksomhet, og UiO-professor og kreftforsker Giske Ursin, som direktør i Kreftregisteret – på tolvte året.

Som generalsekretær i Kreftforeningen har også Ingrid Stenstadvold Ross stor innflytelse. Foreningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med over 128.000 medlemmer, 25.000 frivillige og 200 medarbeidere.

Definisjons- og nettverksmakt

Men det er ikke bare kvinner med formell makt som havner på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner.

Gunhild Stordalen er ikke med fordi hun har spesielt stor formell makt, for det har hun ikke, men fordi hun er en av kvinnene i Norge som bruker sin stemme på talerstoler verden over og stadig setter agendaen i samfunnsdebatter som pioner innen innovativ tenkning om sunn, bærekraftig mat i forebyggende helsearbeid. 

Som Young Global Leader under World Economic Forum og med et spesialmandat fra FN har hun greid å sette temaet høyt på agendaen internasjonalt, men også i Norge har hun evnet å løfte temaet og kunnskapen i det offentlige rom. Og som tidligere milliardærfrue til hotellkongen Petter Stordalen har hun også oppnådd stor nettverksmakt, en viktig type uformell makt til å påvirke, være med og bestemme og oppnå resultater gjennom andre. Det har hun gjort blant annet gjennom å lede Eat, en ideell organisasjon hun grunnla sammen med sin tidligere ektemann.

Mektige damer i den private helsenæringen

Blant de resterende tolv kvinnene på helselisten er det også noen nye navn i år. Liv Stette og Inger Lise Strøm rykker inn på listen som nestledere i styret til henholdsvis Helse Midt-Norge og Helse Nord. To av Norges største, offentlige helseforetak.

To andre kvinner når opp på grunn av sine stillinger i den private helsenæringen. Som styreleder i Apotek 1 Gruppen har Anne-Lie Therese Lind stor makt over et AS som omsatte for over 13 milliarder i fjor, med et resultat før skatt på nesten 600 millioner.

Anita Tunold er med som både administrerende direktør og styremedlem i Aleris Helse, Norges ledende private helseforetak med et landsdekkende tilbud av sykehus- og røntgentjenester.