Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller strenge krav til åpenhet og ansvarlighet i leverandørkjeden. Loven sier at virksomheter i større grad skal kjenne til arbeidsforholdene i sine verdikjeder og være transparente om hvordan man jobber for å sikre at produktene og tjenestene selskapet tilbyr er blitt fremstilt på en måte som ivaretar menneskerettighetene. Alle store virksomheter må nå ha oversikt over hele sin leverandørkjede, helt ned til råvarene.
– Dette er en lov som ikke ligner på noen andre, og mange virksomheter mener at åpenhetsloven er vanskelig å forholde seg til. Ambisjonen i loven er klar, men det er uklart hva som helt konkret kreves, sier sier advokat Marianne Støkken Pilgaard i PwC.
Etter ordlyden kan det synes som om bedriftene må ettergå menneskerettigheter helt ut i råvarekjeden hos alle leverandører.
– I et ekstremtilfelle vil det bety å sjekke ut en mutter på en oljeplattform. Kanskje kan den være produsert i Kina under uanstendige forhold.
Fem stegs modell
Støkken Pilgaard har jobbet seg gjennom mange hundre timer med åpenhetsloven, og mye av tiden har gått med på å utvikle en femstegs modell som bedriftene kan benytte seg av. Modellen hensyntar OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger og andre relevante veiledninger og regelverk. Modellen vil ifølge PwC-advokaten sikre at:
● interne styringsdokumenter er i tråd med beste praksis og forankret av handlinger i organisasjonen.
● virksomheten har oversikt over sine viktigste forretningspartnere og leverandører klassifisert etter risikoprofil
● at bedriften har effektive og adekvate oppfølgingsaksjoner og en prosjektplan for videre arbeid
● og at det er strukturert dokumentasjon som grunnlag for din rapportering.
– Alt dette må gås igjennom punkt for punkt dersom du skal gjøre en god aktsomhetsvurdering slik loven krever, og er noe alle bedrifter som omfattes av loven må gjøre, sier Støkken Pilgaard.
Berører store og små
Åpenhetsloven gjelder i første omgang for større bedrifter, det vil si bedrifter med mer enn 50 ansatte, 70 millioner kroner i årlig omsetning og en balanse på over 30 millioner kroner. Det er tilstrekkelig at to av disse tre kriteriene er oppfylt, og loven omfatter også utenlandske bedrifter som dekker vilkårene og skatter til Norge. Totalt er det 9.000 bedrifter som i dag omfattes av åpenhetsloven, og rundt 4.000 av disse er norske. I dag er et EU-direktiv ute på høring, så mye taler for at dette blir EU-rett i løpet av et par års tid.
Det vil imidlertid være langt flere bedrifter som blir affektert av loven.
– Når store virksomheter skal ha svar på hvordan det står til nedover i leverandørkjeden, betyr det at også mindre bedrifter må kunne svare på spørsmål som omhandler menneskerettigheter fra sine kunder og leverandører. Det er overraskende mange som fortsatt har en lang vei å gå. Vårt inntrykk er at det stort sett bare er noen av de store allmennaksjeselskapene som har de nødvendige systemene på plass og en strukturert tilnærming til dette, sier Støkken Pilgaard.
Digitalt verktøy
PwC har i tillegg til femstegsmodellen fått på plass et digitalt verktøy for å kartlegge og ettergå bedriftenes leverandørkjeder.
– Verktøyet hjelper bedriftene med å kartlegge leverandørene sine og deres underleverandører helt ned i leverandørkjeden, slik at det er mulig å få kontroll og fremskaffe riktig dokumentasjon for å etterleve kravene i lover.
Første steg i verktøyet er å få registrert hovedleverandørene.
– Vi sender ut spørreskjemaet til leverandørene med compliance-spørsmål og en forespørsel om å gi informasjon om deres underleverandører i deres egen leverandørkjede.
Etter hvert som PwC mottar besvarelsene fra både hovedleverandører og underleverandører, utvikles en fullstendig oversikt og et grunnlag for både aktsomhetsvurderinger og rapportering.
– Sluttrapporten fra oss etter femstegsmodellen vil fungere som virksomhetens arbeidsplan for videre oppfølgning og rapportering, sier Marianne Støkken Pilgaard.
