– Det er ingen tvil om at denne vinteren kommer til å bli ekstremt krevende for mange av SMB-bedriftene, sier Nilssen.
Hun påpeker at det ikke bare er strømprisene som er ute av kontroll. Det samme er lønnsveksten, råvarekostnadene og den geopolitiske stabiliteten i markedene bedriftene opererer i. Samtidig krymper tilgangen på investeringsmidler i takt med det økte rentenivået.
– Som en ekstra bonus dynges SMB ned av nye rapporteringskrav, og når regjeringen i tillegg presenterer et statsbudsjett med økte skatter, er det all grunn til å frykte at myndighetenes tafatthet og forverringstiltak kan bli spikerne i kisten for mange SMB-bedrifter.
Magert med forenklinger
Regelrådet beskjeftiger seg med forslag til nye lover og forskrifter. Basert på en kartlegging av alle 1.500 forslagene som berører næringslivet i perioden 2016–2022, har rådet registrert at kun ett av fire forslag eksplisitt foreslår forenklinger av regler.
– Da er det ikke så rart at næringslivet ofte svarer at de ikke merker så mye til forenklingen og at den forsvinner i nye byrder. Videre har vi erfart at i ett av fem av alle forskrifts- eller lovforslag som berører næringslivet omtales ikke konsekvensene for næringslivet overhodet, sier leder av Regelrådet, Sandra Riise.
Hun mener at beregning av de økonomiske konsekvensene ofte er fraværende til tross for at dette er et krav i instruksen.
– Antall saker med nye byrder er trolig vel så store som det som forenkles, men dette vies ikke oppmerksomhet, og ingen synes å etterlyse tall. I altfor få saker utredes alternativer, og hensynet til de minste bedriftene er kun vurdert i noe over 10 prosent av sakene. Det er meget overraskende tatt i betraktning den tverrpolitiske enigheten om hvor viktige de er, sier Riise.
Vil spare 11 milliarder
I mars i år gikk næringsminister Jan Christian Vestre ut og sa at Regjeringen hadde som mål å gjennomføre tiltak som årlig vil spare næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025. Det rimer ifølge Nilssen dårlig med forslaget i statsbudsjettet om en midlertidig økning av arbeidsgiveravgiften med 5 prosent for en årslønn på over 750.000 kroner.
– En slik økning vil medføre store direkte kostnader for mange SMBer, spesielt høykompetanseselskaper. I tillegg vil en økning i arbeidsgiveravgiften også føre til økte indirekte kostnader i form av administrativt arbeid for å sikre korrekt håndtering og beregning, fra både systemleverandører, interne lønnsavdelinger og fra regnskapsbransjen, sier Siri Nilssen.
Riise mener det er positivt at Stortinget har vedtatt et nytt forenklingsmål på 11 milliarder kroner. Hun er også positiv til det sterke fokuset på samarbeid internt i forvaltningen og sammen med næringslivet for å oppnå resultater på området.
Skal det oppnås resultater, må man ha en god utredningskvalitet som belyser konsekvensene for næringslivet, og effektivisere, samordne og digitalisere rapporteringskrav. Man må også jobbe for en effektiv og god regulering som står seg over tid og er koordinert med andre land, redusere eksisterende og unngå nye byrder, samt hele tiden jakte på nye forenklingsområder.
Sliter med åpenhetsloven
Som økonomihus sitter Amesto AccountHouse tett på SMB-markedet.
– De sliter med strammere tilgang på investeringsmidler fra banker og kredittinstitusjoner. Det gjør det krevende å møte økte lønnskrav og galopperende utgifter til drift, som strøm og råvarer. Vi ser også hvordan for eksempel GDPR, åpenhetsloven, og stadige endringer i rapporteringsinnhold og rapporteringsmåter treffer bedriftene i hverdagen, sier Nilssen.
Det nyeste lovkravet som treffer mange SMB-selskaper er åpenhetsloven. Siri Nilssen savner tydelige retningslinjer rundt forventet omfang og dybde i aktsomhetsvurderingen. Åpenhetsloven er i utgangspunktet for store foretak, men den også treffe mange i SMB-markedet.
– Utfordringen er at SMB-aktørene må forholde seg til lovene i praksis, selv om ikke myndighetene krever det. Kredittinstitusjonene, kundene og ansatte etterspør sosial ansvarlighet. Derfor trenger de hjelp til å få oversikt over hvilke verktøy som kan gjøre rapporteringsoppgavene enklere, og de må få tydelige forventninger når det gjelder bærekraftrapportering.
Nilssen påpeker at det allerede nå er en betydelig økning i antall konkurser i næringslivet. Tall fra Brønnøysund viser at det var 20 prosent flere konkurser og tvangsoppløsninger i august i år enn i årene før coronapandemien.
– Som bransje har vi et ansvar for å være en tydelig stemme for SMB. Nå må myndighetene på plass med enkle, konkrete støtteordninger for SMB for å sikre at ikke hele dette segmentet blir skadelidende, og det haster, sier Siri Nilssen.
