<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Utviklingen i regnskapsbransjen i Norge

Vi lever i en tid der endringer og trender som påvirker regnskapsbransjen er store. Både med hensyn til antall endringer og påvirkningen endringene har på kunder og regnskapsbransjen som helhet.

Taper kampen: Artikkelforfatteren mener at regnskapsbransjen står i fare for å tape kampen om de største talentene fordi utdannelsesnivået hos de autoriserte regnskapsførerne ikke er godt nok. Foto: Kaare Martin Granerud
Næringsliv

Gjestekommentar: Peter Lauring, Ad. direktør i ECIT

Regnskapsbransjen har en grunnleggende utfordring ved at utdannelsen som kreves for å bli autorisert regnskapsfører i Norge, ikke er på nivå med utdannelsen mange av lederne hos kundene våre har. Også i forhold til våre kolleger, revisorene, er ikke utdannelsen på samme nivå. Resultatet kan bli at vi taper kampen om de mest kompetente unge, som kan bidra til å sette agenda og retning for utviklingen i regnskapsbransjen.

Samtidig har regnskapsbransjen og dens kundegrunnlag et fantastisk utgangspunkt for å kunne tilby unge en fremragende utdannelse. Dette både med tanke på oppbygging av fagkunnskap og å oppnå erfaring i ansvar for tjenesteleveranser til tunge regnskapskunder. Vår bransje gir også de nyutdannede muligheter til å opparbeide seg erfaring i ledelse, praktisk erfaring med bruk av teknologi, erfaring med å tilpasse seg endrede regelverk, ESG-rapportering og også muligheten for å bli medeier i egen virksomhet.

Peter Lauring, adm. direktør i Ecit. Foto: Ecit

Basale tjenester

Historisk kommer regnskapsbransjen typisk fra basale tjenester, som den digitale utvikling i stigende grad automatiserer. Det vil si at dersom bransjen ikke tilpasser seg utviklingen, vil de betalte tjenester flyttes til leverandører som leverer i forhold til de nye behovene. Typisk vil dette blant annet være teknologi og software-selskaper, som allerede er store leverandører til regnskapsbransjen.

Den type tjenester regnskapsbransjen må forvente å kunne levere fremover er typisk tjenester som krever:

1. innsikt i digitalt og praktisk oppsett av skalerbare og effektive prosesser hos kunden.

2. forståelse av kundens styringsbehov med tanke på å tilpasse rapporter til disse behovene.

3. evne til regelmessig rapportering ad hoc i forhold til varierende konkrete behov og ønsker hos kunden.

4. evne til rådgivning på prosessnivå (eksempelvis AP – AR – GL – logistikk – salg – HR – rapportering).

5. evne til rådgivning på ledelsesnivå og beslutningsstøtte innenfor drift, investering, finansiering og cashflow.

6. evne til rådgivning på strategisk nivå (strategi – M&A – DD – strukturelle veivalg).

7. forståelse av den digitale side av prosesshåndtering.

De mest uunnværlige regnskapsfolk er som regel de som evner å kombinere innsikt i teknologi med innsikt i de behov som kunden ønsker å få dekket.

På etterskudd

Sett i forhold til behovene, som i dag i stigende grad manifesterer seg hos regnskapsbransjens kunder og som må forventes å oppstå fremover, er det tydelig at utdannelsen som regnskapsfører ikke er tilstrekkelig.

Lovgiver er som oftest på etterskudd når et lovgivningsområde ikke er gjenstand for oppmerksomhet gjennom mediedekning. Selv om utdannelseskravet over tid tilpasses behovet, vil dette formentlig ta lang tid.

På den bakgrunn bør vi som bransje ta stilling til egne utfordringer, og forsøke å løse dem etter beste evne. Erkjennelse av et problem er alltid en forutsetning for å få til en løsning. Samarbeid mellom de store virksomheter i bransjen og god støtte fra Regnskap Norge kan være en del av veien fremover.