<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Flere klokkeklare prognoseanslag

Her er oppsummeringen av Kapitals prognose for 2022 – og fasiten på hvordan det gikk. 

Næringsliv

På vei inn i 2022 var norsk økonomi igjen beheftet med nye virusvarianter, som skapte splid om utsiktene både for realøkonomien, rentepolitikken og Oslo Børs. Senere på året gikk alarmklokkene da Russland invaderte Ukraina, mens strømpriser, inflasjonstall og påfølgende renteoppganger også har vært sentrale stikkord for norsk økonomi i 2022. Men når vi nå, tradisjonen tro, gjør en oppsummering av hvordan Kapitals 2022-prognoser for i alt 19 sektorer og bransjer har stått seg ett år frem i tid, kan vi trygt slå fast at våre spådommer i de aller fleste tilfeller fint stemmer overens med fasiten.

Arbeidsmarkedet:

– Mot historisk lav ledighet, var hovedprognosen vår for arbeidsmarkedet i 2022. Og med det har vi hatt helt rett, tatt i betraktning en ledighetsrate nå i november på bare 1,6 prosent. Mens bransje etter bransje i år har rapportert om store problemer med å få fylt opp alle de utlyste stillingene, peker de økonomiske pilene i en klart mer forsiktig retning inn i det nye året. I 2023 vil arbeidsledigheten øke.      

Renter:

At rentene skulle opp, var vi klokkeklare på i fjor, men at selve hevningstakten var spesielt avhengig av hvordan vinterens nye mutanter ville utvikle seg – en virusvariant som sendte renteforventningene kraftig ned på vei inn i 2022. Med fasit for hånden har rentene kommet opp, drevet av virusfrie økonomier preget av høye inflasjonsrater.

Olje:

I 2022 forventet vi en oljepris som ville finne god støtte ned mot 65–70 dollar fatet, men som fint – gitt at pandemien ikke eskalerte videre – kunne vende tilbake til priser godt over 80 dollar. I dag handles oljen til rundt 80–85 dollar, en oppgang siden årsskiftet på rundt åtte prosent.

Energi: 

– Veksten innen fornybar energi vil fortsette i året som kommer. For Norges del betyr det økt satsning på områder som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen og batterier, hadde vi som hovedparole i fjor. Og slik ble det! Blant annet delte regjeringen tidligere i år ut konsesjoner til om lag 30 gigawatt havvind innen 2040. Det nye målet vil kunne føre til utbygging av om lag 1.500 vindturbiner til havs. 

 Offshore:

– Etter flere års sammenhengende mareritt lysner det nå endelig på bred front innen offshoresektoren. Ikke bare i 2022, men i flere år fremover, skrev vi på samme tid i fjor. En mer treffende bransjeprognose er vanskelig å gi, gitt at hele offshorenæringen nå melder om et klart høyere aktivitetsnivå enn på lenge. Og fra industrihold råder optimismen også for de kommende årene.

Shipping: 

– Mot bedre tider for tank. Stigende oljeetterspørsel kan redde et skakkjørt tankmarked utover i 2022, hadde vi som hovedtese for shippingbransjen for inneværende år. Konklusjon: Innertier!    

Aksjemarkedet: 

Vi mente en cocktail blant annet bestående av stigende renter og høyere inflasjon kunne sende Oslo Børs ned med opp mot ti prosent i 2022. Begge faktorene har plaget børsen gjennom hele 2022, og gjort sitt til at Hovedindeksen så langt i år er tilnærmet uforandret. Våre aksjeanslag var uansett blant de minst euforiske, gitt flommen av alle positive børsspådommer inn mot 2022.

Banknæringen: 

I fjor spådde vi at banknæringen fortsatt ville ha gode utsikter, støttet blant annet av høyere renter som ville gi en positiv effekt på bankenes inntjening, der man ellers ville få et år preget av moderate banktap. Og sånn har det gjennomgående gått – for eksempel kunne SpareBank 1 SR-Bank ved fremleggelsen av bankens halvårsrapport melde om et resultat før skatt vesentlig bedre enn hva analytikerne hadde forventet.

Syklisk industri:

For ett år siden mente vi hele bredden av syklisk industri skulle inn i et klart smulere farvann, særlig støttet av flere forsiktige spådommer rundt verdensøkonomien for 2022. Den har da også utviklet seg beskjedent i år, og tradisjonell norsk eksport vil kun, ifølge Statistisk sentralbyrå, vokse med 0,4 prosent i 2022. Men vi tok feil da vi spådde magrere tider for Norsk Hydro-eierne, for alle de sykliske børsgigantene – det vil si Yara, Norsk Hydro, Norske Skog og Elkem – har i år gått friskt på børsen, støttet i første rekke av respektive sterke produktpriser.

Oppdrett:

– Det fundamentale bildet tyder på nok et sterkt år for oppdrettssektoren. Prisutsiktene er gode, drevet av en sterk etterspørselsside der tilbudet av oppdrettslaks heller ikke eser ut, skrev vi for ett år siden. Vi har fått rett med tanke på prognosen rundt de underliggende industritrendene i 2022 – og bransjen lever fortsatt i beste velgående på vei inn i 2023, tross innfasingen av en brysom grunnrentebeskatning.     

Helseindustrien:

Helseindustrien er i en vedvarende strukturell vekstfase, pekte vi på i fjor. Dette stemmer – vekstrammene er underliggende sterke, drevet frem av globale helseutfordringer, som at om lag 750 millioner mennesker på verdensbasis er plaget av fedme. Også finansinvestorene delte våre vekstsynspunkter for 2022; så langt i år har eksempelvis AstraZeneca, et svensk verdensledende biofarmasøytisk selskap, steget over 30 prosent på Stockholmsbørsen.

Detaljhandel:

Vi spådde et svakt år for detaljhandelen i 2022. Det har vært en riktig prognose. De massive renteøkningene, kombinert med høye inflasjonstall, kraftig økte levekostnader samt press på reallønningene, hemmer nå forbrukstilbøyeligheten med full styrke. Dette bekreftes også med tanke på at mange av børsens detaljistselskaper har falt kraftig i kurs siden inngangen til 2022.

IT:

Digitaliseringsbølgen så vel i privat som offentlig sektor drar seg ytterligere til i 2022, skrev vi på samme tid i fjor. Budskapet har stått seg godt – og vår vekstprognose støttes godt ved å se på konsensusanslag for IT-selskapet Itera, der analytikerne forventer at topplinjen inneværende år øker med over ti prosent. Internasjonalt peker pilene videre opp; analyser fra Gartner antyder at den globale IT-etterspørselen øker med over fem prosent i 2023. Selv om teknologibransjen som sådan vokser over tid, herjer akkurat nå rentefrykten på Oslo Børs, klart hemmende for særlig IT-aksjene. 

Reiselivsbransjen:

– Nok en lang vinter, skrev vi i fjor. Og det ble det. Først som følge av den nye virusvarianten omicron, slik vi spådde, og dernest på grunn av geopolitisk og økonomisk usikkerhet, som gjør at mørket igjen har lagt seg over bransjen.

Boligmarkedet: 

– Moderat prisutvikling, spådde vi for boligmarkedet i 2022, med henvisning til de økte rentene som ville komme. Status så langt i år er en boligprisoppgang på 4,7 prosent, men det er en veksttakt som kommer under ytterligere press frem mot årsskiftet gitt det svake boligmarkedet man nå ser spre seg over hele landet.     

Fritidsbolig:

Vi mente at etter rekordåret 2021 ville markedet for fritidsboliger roe seg, også fordi Norges Bank var klar på at styringsrenten ville komme opp. Og roet seg, det har det – særlig i annet halvår – gitt høstens vonde økonomiske cocktail som for nye potensielle hyttekjøpere i første rekke består av skyhøye strømpriser og stadig økte sentralbankrenter.  

Næringseiendom:

I fjor skrev Kapital at det ligger an til nok et godt år for næringseiendom med sterkere vekst i kontorleie og bra aktivitet på transaksjonssiden. Status nå i begynnelsen av desember er at leiemarkedet har vært svært bra med høy leieprisvekst. Transaksjonsmarkedet har holdt seg bedre enn ventet helt i starten av 2022, men har bremset betydelig opp etter sommeren.

Medier:

– Forventer fortsatt vekst i mediebransjen, skrev vi ved utgangen av 2021, et år som ble et rekordår for annonsemarkedet. Og veksten har fortsatt, der de siste markedsprognosene går i retning av at det norske annonsemarkedet vil omsette for 25 milliarder kroner ved utgangen av 2022, noe som vil være ny rekord.

Kunst: 

Spådommen vår for 2022 var at det var grunn til optimisme, og at markedet ville fortsette godt, men at kjøperne ville være selektive. Fasiten er at markedet har vært noe svakere. Først og fremst skyldes dette at innleveringen har vært dårligere. I annenhåndsmarkedet for kunst er det tilbudssiden som driver markedet. Gode objekter får alltid ben å gå på.

Les prognosene for 2023 her: