<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Færre norske registrerte varemerker

Samtidig som utenlandske bedrifter registrerer stadig flere varemerker i Norge, falt antall søknader fra norske bedrifter i fjor. Men noen har tydelige varemerkestrategier.

Flest søknader i 2022: Byggevareprodusenten Hey’di søkte om 26 nye varemerker hos Patentstyret i fjor. Nå har de nærmere 70, og det første varemerket fikk bedriften ved Lillestrøm registrert allerede i 1969. Foto: Hey’di
Næringsliv

Patentstyret mottok i fjor 17.696 søknader om enerett til navn, logoer og ord, oftest omtalt som varemerker.

En godkjent søknad gir en enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer eller tjenester som bedrifter produserer og markedsfører i ulike kanaler.

Utlendinger er flinkere

Man kan få godkjent en varemerkebeskyttelse til å gjelde bare i Norge, men også i andre land hvor man selger sine produkter og tjenester.

Det er Patentstyret i Norge som behandler varemerkesøknader, både fra utenlandske og norske bedrifter.

Antall søknader til Patentstyret i fjor sank med rundt 450 søknader eller vel 2,5 prosent sammenlignet med året før. Det er en større nedgang i søknader fra norske søkere som er årsaken til at totalt antall søknader falt i fjor.

Fallet fra norske søkere var på 20 prosent, mens antall varemerkesøknader fra utenlandske organisasjoner og bedrifter økte med 350 søknader.

Ti firmaer med flest søknader i 2022

 

Nr.FirmaSøknader
1.Hey'di26
2.Norwegian Beer Holding24
3.Crime Wine13
4.Ringnes12
5.Uno X Mobility12
6.Vita Group12
7.Norsk Rikskringkasting10
8.Hurtigruten Coastal9
9.Prounite9
10.Tine9

Kilde: Patentstyret

Byggevarefirma på topp 

Selskapet som topper listen over antall varemerkesøknader i fjor er byggevareprodusenten Hey’di.

Det er en norsk bedrift i nærheten av Lillestrøm som har holdt det gående siden 1968. I 2021 omsatte bedriften for 311 millioner kroner.

Hey’di er først om fremst kjent for å lage sparkel- og avretningsmasser, flislim og fugemasser, membransystemer, støpemasser og spesialprodukter til forskjellige formål i bygg- og anleggbransjen.

– Det er viktig for oss å registrere våre varemerker for å sikre dokumentasjon på at vi eier dem, samt at vi får enerett til å bruke varemerkene på våre produkter, sier daglig leder Jørn Teksum i Hey’di til Kapital Jus.

I fjor sendte selskapet inn 26 ulike varemerkesøknader og har nå nærmere 70 registrert hos Patentstyret. Den første søknaden for nettopp varemerket Hey’di ble registrert for snart 54 år siden.

– Bakgrunnen for de mange registreringene i fjor er i hovedsak knyttet til investeringer i nytt produksjonsutstyr, som gir oss mulighet til å utvikle nye produkter eller forbedre eksisterende produkter, sier Teksum.

Må bli flinkere: Direktør Bernt Boldvik i avdeling for Design og Varemerker i Patentstyret ønsker flere varemerkesøknader fra norske bedrifter. Foto: Patentstyret/T. Isaksen

Hey’dis strategi for å beskytte egenutviklede varemerker er akkurat det Bernt Boldvik, avdelingsdirektør for Design og Varemerker i Patentstyret, skulle ønske alle norske bedrifter var like opptatt av.

– Varemerkerettigheter er viktige for norske bedrifter som skal posisjonere seg i konkurranseutsatte markeder, sier han.

Slike rettigheter er det viktig å beskytte ikke bare i Norge, men også i utlandet. Og akkurat norske varemerker som beskyttes utenfor landets grenser har Patentstyret sett en økning i de siste årene. Det til tross for at slike registreringer har falt med 35 prosent i Norge siden 2018.

Tall fra tidligere år viser at EU, Storbritannia, USA, Japan og Kina var de landene som mottok flest varemerkesøknader fra norsk næringsliv. Tallene for 2022 er ikke klare før om noen måneder.

– Hvis vi skal lykkes med regjeringens målsetting om 50 prosent økt norsk eksport innen 2030, bør vi se en fortsatt økning i norske bedrifters registrering av varemerker utenfor Norge i årene fremover, sier Boldvik.