Biodynamisk vin trenger kumøkk, eller hva?
Hvorfor skal man grave ned kuhorn, følge planetenes posisjoner, månens faser og jordens energifelt for å dyrke noen stakkars druer?
Biodynamisk tilnærming gjør at vinprodusenter bruker mer ressurser enn de som dyrker økologisk, og sannsynligvis enda mer ressurser enn de som dyrker kommersielt. Men over tid bruker produsentene som går over til økologisk og biodynamisk drift mindre eksterne ressurser, da vinplanten er ved bedre helse og tåler mer fra klimaet rundt.
Vi forbrukere merker det tydeligst om man bringer ytterpunktene sammen og smaker selv. Kommersielle viner rekker ikke engang de beste biodynamiske og økologiske vinprodusentene til knærne. I denne artikkelen har vi plukket ut seks gode vinkjøp som viser hvor godt slik vin kan smake. Test gjerne sammen med en vin fra den andre siden av skalaen i kvalitet, eksempelvis Viña Maipo Mi Pueblo Cabernet Sauvignon 2021 fra Chile. Du vil bli garantert overrasket over forskjellen.
Biodynamiske og til dels økologiske produkter har stor interesse og betalingsvilje fra forbrukere verden over, også ettersom ordet bærekraft i vinverdenen er i støtet som et moteord om dagen. I Norge viser tall fra Vinmonopolet at biodynamisk og økologisk vin selges stort sett rundt de store byene i Sør-Norge – særlig i Oslo og Bergen.
Oslo størst – hvem kjøper mest?
Grünerløkka og Thereses gate i Oslo imponerer med et salg av rundt 12.000 liter solgt hver av biodynamisk vin. Vinmonopolene på CC Vest og Storo følger tett på før Vinmonopolet i Valkendorfsgaten i Bergen skilter med 9.700 liter solgt.
0,5 prosent av totalen
Ser man på salgstallene, er biodynamisk og økologisk vin fremdeles et nisjeprodukt på Vinmonopolet. I 2021 solgte de 95,2 millioner liter vin, hvorav drøye 552.000 liter var biodynamisk (0,5 prosent av totalen) og litt over 8,5 millioner liter (9,7 prosent av totalen) var økologisk. 853 varelinjer av 34.984 varelinjer på Vinmonopolet forteller også at det stort sett er små kvanta som selges.
Etter vår mening er deler av spesielt den biodynamiske tankegangen vrøvl fra ende til annen. Hvorfor skal man grave ned kuhorn, i noen tilfeller skaffe vann fra Israel, følge planetenes posisjoner, månens faser og jordens energifelt for å dyrke noen druer? Faktum er at man må tilføre mikroorganismer som får livsmangfoldet tilbake i jordsmonnet.
En biodynamisk tilnærming må altså gjerne man ha. Men mye av skylden for det forsvinnende biologiske mangfoldet er fellene vinindustrien har gått i, på jakt etter mer effektivitet. Og det er dem det burde være fokus på å reversere. For kjøring av tunge traktorer som presset jord sammen i markene og utstrakt bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler siden 50–60-tallet ga konsekvenser man ikke så de første påfølgende tiårene. Men etter hvert forsvant det biologiske mangfoldet under og over bakken. Vinplantene fikk en svekket naturlig immunitet mot sykdommer og skadedyr. Løsningen den gang var å tilføre mer plantevernmidler og andre typer kunstgjødsel som bare forverret situasjonen. I noen tilfeller kunne man konstatere at det var mer liv i ørkensanden i Sahara enn i vinmarkene i Bordeaux.
Og nettopp derfor er det det å stoppe utstrakt bruk av disse midlene, som ødelegger det biologiske mangfoldet i vinmarkene, som burde være i fokus. Ikke kuhorn.
Når det er sagt, er også noen av våre beste vinopplevelser basert på vinprodusenter som er biodynamiske, men som gjerne har vært biodynamiske lenge før det kom på moten. Vår konklusjon er ganske enkel: Jo mer naturlig mangfold av liv (mikroorganismer) som finnes eller tilføres i vinmarken, jo bedre sluttprodukt. Og sammen med vinifikasjon og annet arbeid som gjøres av vinprodusenten, er disse faktorene utslagsgivende for den endelige kvaliteten.
Økologisk og biodynamisk drift
La oss rydde litt opp mellom økologisk og biodynamisk tilnærming i vin.
Har man en økologisk sertifisering eller tilnærming, er bruk av giftige og helseskadelige sprøytemidler og kunstgjødsel i vinmarken utelukket. Vinprodusenter gjødsler med vanlig kukompost og lar gress og blomster vokse tilnærmet fritt i vinmarkene, noe som tiltrekker seg nyttige insekter og bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. Litt enkelt fortalt har man sertifiseringer på at man dyrker slik man gjorde før industrielle metoder gjorde sitt inntog i landbruket for omtrent 100 år siden.
Mange er dessuten ikke klar over at biodynamisk vin er den eneste sertifiseringen som faktisk gir en garanti for færre tilsetningsstoffer og strengere regler for produksjon i EU. Faktisk er det slik at i EU er det ingen krav til innholdsdeklarasjon for vin, slik det er for mat.
Korte fakta: Økologisk produksjon
Selv om regelverket for økologisk produksjon ikke tillater gift og syntetiske midler, kan man likevel bruke flere andre omdiskuterte preparater i vinmarkene. På samme måte er reglene for hva man kan gjøre i vinkjelleren noe strengere enn for konvensjonell vinproduksjon, men også her kan man fortsatt bruke en lang rekke ulike justeringsteknikker og tilsetningsstoffer.
Korte fakta: Biodynamisk produksjon
I den biodynamiske tilnærmingen ser man vingården med alle dens dyr og planter som et eget økosystem. Vinprodusenten tilstreber å jobbe i harmoni med naturens egen livssyklus.
Som oftest prøve rman så langt det er praktisk mulig å være selvforsynt på alle områder, inkludert egen produksjon av frø, fôr, kompost og gjødsel. Biodynamisk vin er først og fremst økologisk, men følger strengere regler, og bruker naturlige preparater som er definert i Rudolf Steiners antroposofi fra 1924.
Korte fakta: Nedgravde kuhorn
Det mest kjente begrepet i den biodynamiske verden er de nedgravde kuhornene. Om høsten graves kuhorn med fersk møkk ned i jorden, hvor de får ligge til våren kommer. I denne tiden styrkes strukturen og pH-verdien i jordsmonnet, og man stimulerer til spiring og rotvekst, aktiviserer mikroorganismer og fremmer opptak av nitrogen. Dette bidrar igjen til nedbrytning av mineraler og kan forhindre økt saltinnhold i jordsmonnet. Det benyttes også preparater laget av ulike planter, urter og mineraler som minimerer sykdommer og sørger for en levende og fruktbar jord.
Den sunne bølgen i vinverdenen
Vinmonopolets hyller bugner av produkter som er laget etter økologiske eller biodynamiske metoder. Vårt spørsmål er enkelt: Spiller det virkelig noen rolle å velge økologisk eller biodynamisk i stedet for de mer kommersielle vinene og merkevarene? Er det for mye med nærmere 6.116 produkter tilgjengelig for folk flest, inkludert oransjevin og naturvin?
Kommersielle viner er først og fremst marker og planter som dyrkes i et moderne landbruk hvor kunstgjødsel og sprøytemidler tas i bruk i forskjellig grad. Alt for å øke utbyttet fra druene og senke kostnader, noe som oftest er i takt med stigende produksjon. Dette fører igjen til synkende kvalitet på vinen og likegyldige smaksopplevelser – både på duft og smak.
Vinmonopolet har dog ingen klar definisjon på kommersielle viner, men i dagens opplyste verden med muligheter til å lage bedre og naturlig vin har heldigvis mange produsenter innført en mer restriktiv holdning til bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det innebærer at man sprøyter først når man absolutt må, og bare gjødsler på utsatte steder i vinmarken. Heldigvis har mange produsenter valgt å gå tilbake til tidligere metoder å dyrke vin på. Så naturlig som mulig.
Ingen nyhet – ei heller vitenskap i det biodynamiske
Den greske poeten Hesiod anbefalte allerede 700 år før Kristus at man skulle høste vindruene på tidspunkter i henhold til himmellegemenes forhold til hverandre. Biodynamisk dyrking tar økologisk dyrking et steg videre. Vinmarken betraktes som en helhetlig organisme, som en del av kosmos. Og utgangspunktet bør helst være at vinmarken er økologisk dyrket.
Deretter følges tidligere tiders astrologiske prinsipper og biodynamiske preparater som gjødsles på vinmarkene. Komposteringsteknikkene omtales som preparatene 500-508, og ble omtalt av Rudolf Steiner under en forelesing ved slottet Keyserlingk i 1924. Plantene som brukes er blant annet løvetann, brennesle, vendelrot, skavgrass, kamille, ryllik, løvetann og eikebark. Preparatene blir vannet ut og sprøytet over marken, eller de benyttes til å dynamisere naturlig kompost. Mineraler som silisium fra kvarts brukes også sammen med den ferdige komposten i vinmarken.
Når en vinbonde velger å følge biodynamisk jordbruk, erkjennes samtidig en sammenheng mellom kosmos og liv på jorden, mot selve vinplanten og vinmarken. I dag benyttes gjerne en biodynamisk kalender – for eksempel Maria Thuns såkalender – som ledesnor til når beskjæring av vinplantene bør foregå. I den nevnte såkalenderen finner en også dagene for når man skal plante, så, høste og hvilket tidspunkt man skal bruke de ulike preparatene på. Kalenderen gir inntrykk at det er en sammenheng mellom planetenes posisjoner, månens faser og jordens energi.
Litt mer sannhet og forståelse: Økologisk vindyrking
Druer fra økologiske vinmarker utsettes ikke for kjemiske sprøytemidler mot insekter, råtesopp eller ugress. Vinmarkene får heller ikke tilsatt kunstgjødsel. Vekselbruk lar seg ikke gjennomføre, da vinplanter er flerårige og ofte dyrkes i mange tiår. Ofte er dette en utfordring for andre økologiske vekster, hvor ettårige planter gjør vekselbruk mulig og jorden blir mer fruktbar. Økologiske vinmarker kjennetegnes ofte med beplantning mellom og inntil vinplantene. Kløver, langstilket gress og blomstervarianter er gode kilder til å kompensere for manglende næring.
Mange økologiske produsenter velger å sertifisere seg innen et av de mange sertifiseringsorganene som finnes i ulike land. Krav til sertifisering innebærer at marken må ha vært konvertert til økologisk drift over en lengre periode, samt dokumentasjon på at driften følger økologiske prinsipper. Du ser også eksempler på produsenter som praktiserer økologisk, men vil ha muligheten til å bruke “ulovlige” hjelpemidler og som da velger å la være å sertifisere seg. Så mange økologiske produsenter står ikke oppført i Vinmonopolets oversikter, da de krever dokumentasjon på økologisk drift.
