Wood Mackenzie: Ti spådommer for 2023

Vi tror at flere land vil følge etter USA og øke den politiske støtten til lavkarbonenergi. Forlengede og utvidede subsidier som tilbys gjennom lovpakken US Inflation Reduction Act (IRA), som ble signert i august, har ført til at selskaper over hele verden revurderer sine investeringsbeslutninger. Viktige punkter i IRA, inkludert støtten til vind- og solkraft, batterilagring, karbonfangst og lavkarbonhydrogen, overskygger simpelthen det politiske rammeverket i de fleste andre land. For å være konkurransedyktige må disse introdusere incentiver som er nærmere det som er tilgjengelig i USA. Det vil gi nettogevinst for verden, for dette er ikke et nullsumspill – oppgradering av den politiske støtten vil låse opp nye forretningsmuligheter globalt.

Oxford-utdannede Ed Crooks er visepresident i Wood Mackenzies amerikanske energivirksomhet og forfatter av det populære nyhetsbrevet Energy Pulse. Han har tidligere vært energiredaktør i Financial Times, jobbet for medier som BBC og Investors Chronicle, samt som forsker og medlem av kommisjonen for bærekraftig utvikling i Storbritannia. Foto: Wood Mackenzie

Verdens oljeetterspørsel vil komme tilbake. Idet 2022 gikk mot slutten, falt den globale oljeetterspørselen. I det fjerde kvartalet så vi kraftig tilbakegang på 1,2 millioner fat pr. dag, sammenlignet med året i forveien. Men vi tror den nedadgående trenden vil vise seg å være kortvarig. Vi forventer en rask snuoperasjon og oljeetterspørselsvekst i år, med en økning på 2,3 millioner fat pr. dag for 2023 som helhet, drevet av færre covidrestriksjoner i Kina og økende bruk av petrokjemisk råstoff. En retur til en oppadgående trend i etterspørselen vil sannsynligvis rykke oljemarkedet ut av den nåværende dvalen og gi støtte til prisene.

Det vil finne sted en nedgang i antall signerte kontrakter for flytende naturgass (LNG). 2022 var et travelt år, med signerte avtaler verdt 80 millioner tonn pr. år. Av dette sto eksportører fra USA for 75 prosent, og over 50 prosent var for porteføljeaktører og tradere. I 2023 venter vi at aktiviteten vil roe seg. Kinesiske selskaper vil fortsatt kjøpe, og uavhengige opp- og midtstrømsaktører i USA vil fortsette å sikre seg avtaler som gir tilgang til globale LNG-priser. Men porteføljeaktørene vil være mer selektive og kun satse på raske prosjekter. I mellomtiden er det usannsynlig at europeiske kjøpere vil forplikte seg til store leveranser, ettersom de er bekymret for etterspørselen på sikt og fremtidig prisdynamikk.

Lavkarbon og elbiler

Ettersom De forente arabiske emirater forbereder seg på å være vertskap for klimakonferansen COP28, vil de trappe opp sine investeringer i lavkarbonenergi, og dermed inspirere andre land i Midtøsten til å gjøre det samme. ADNOC, Abu Dhabis nasjonale oljeselskap, annonserte i november at det vil jobbe mot nullutslipp i 2050 og skal etablere en lavkarbonenergidivisjon. De har allerede tatt grep og er så langt det eneste nasjonale oljeselskapet som har gjort oppkjøp i fornybart, hydrogenprosjektet H2Teeside i Storbritannia. ADNOC og emiratene vil fortsette å øke lavkarboninvesteringene, og det vil bringe med seg andre oljeprodusenter i Midtøsten.

Karbonfangst og -lagring vil bli vanligere, og noen store investeringsbeslutninger vil finne sted. Etter en mengde kunngjøringer den siste tiden vil selskaper endelig starte opp med større prosjekter i 2023. Vi følger spesielt med på knutepunktprosjekter som skaper infrastruktur, slik at flere kan transportere og lagre oppfanget karbondioksid i stor skala. Opp til 30 slike knutepunkter i verden over står overfor investeringsbeslutninger i 2023, og rundt halvparten av disse vil sannsynligvis bli realisert. Hvem vil lede an? I hovedsak europeiske olje- og gasselskaper som har eksisterende posisjoner som kan bygges på og ambisiøse energiovergangsmål å oppnå.

Salget av elektriske kjøretøy i USA vil dobles i 2023. USA har i mange år ligget på tredjeplass, etter Kina og Europa, når det kommer til salg av elektriske kjøretøy, men nå er de politiske, regulatoriske og produktmessige forutsetningene endelig på plass. IRA medfører at GM og Tesla igjen kvalifiserer for skattefradrag, og andre store bilprodusenter kan nyte godt av ytterligere ti år med subsidier. Ny regulering for 2023 vil samtidig tvinge produsentene til å redusere utslippene på flåtenivå med ti prosent, og den billigste måten å oppnå dette på vil være å selge flere elektriske kjøretøy. Rimelige elbiler vil dermed endelig treffe markedet i volum. Neste år vil Ford, Hyundai, GM, Subaru, Toyota og VW alle tilby kompakte SUVer med startpris på mellom 40.000 og 50.000 dollar. Treenigheten bestående av politisk støtte, regulatorisk press og rimelige modeller vil bidra til at salget av elektriske kjøretøy i USA mer enn dobles til over to millioner i 2023.

Metall, skiferolje og solkraft

Tilbuds- og etterspørselsbalansen peker mot en årlig nedgang i gjennomsnittspris på tvers av metaller i 2023. Lavere etterspørsel, større tilbud og svakere sentiment vil bidra til nedadgående press. Nedgang i byggesektoren, et nøkkelområde for jernmalm, stål og basismetaller, vil tynge den globale etterspørselen, med boligmarkedet i Kina som spesielt tregt. Samtidig vil tilbudsveksten innen blant annet kobber, aluminium, bly, sink, jernmalm og stål være høyere enn i 2022. Produksjonen av batterimetaller – nikkel, kobolt og litium – vil suse videre, etter tosifret vekst i 2022. Det er noe oppside på etterspørselssiden, men alt i alt tror vi at den nåværende pristrenden vil være nedadgående.

Minst ett av de større, uavhengige skiferoljeselskapene bryter ut og tar sikte på raskere vekst. Igjen forbereder de seg på å handle unisont i året som kommer. Endelig aktivitets- og investeringsguiding for 2023 foreligger fortsatt ikke, men det er tegn som tyder på at 2022 vil gjenta seg: ensifret produksjonsvekst og investeringsøkninger som kun dekker kostnadsinflasjonen. Begrenset oljeservicekapasitet og utfordringer med prosjektgjennomføring er fortsatt til hinder for raskere vekst. Avkastning til investorene er prioritet. Men dette er ikke like konkurransevilkår. Noen selskaper har sterkere balanse, bedre eiendeler og mer etablerte rammeverk. Vi tror at 2023 meget vel kan bli året der de beste bryter ut og bestemmer seg for å vokse mer aggressivt enn mange forventer.

Solkraftinstallasjonene i USA vil øke, til tross for leveringsutfordringer. Høye stål- og silisiumpriser, antidumping-etterforskning og implementering av et nytt lovverk knyttet til uighurers rettigheter førte til kaos i den amerikanske solenergisektoren i 2022. Vi anslår at totalt 18,6 gigawatt med installert solkraftkapasitet kom på nett i 2022, ned 23 prosent fra året før. Men alle tegn tyder på at bransjen vil hente seg inn i 2023. IRA gir støtte til allerede konkurransedyktige kostnader ved elektrisitet fra sol. Samtidig vil modulprisene vil være stabile, ettersom den globale silisiumproduksjonskapasiteten øker med 70 prosent og import som har blitt holdt igjen av amerikanske tollmyndigheter, til tross for at det ikke benyttes kinesisk silisium, er ventet å bli frigitt i løpet av første halvår. 

Når det kommer til investeringsbeslutninger i olje og gass, kan det lønne seg å være modig. Antallet store prosjekter som har nærmet seg endelig investeringsbeslutning har vært mer enn det dobbelte av antallet som faktisk har fått grønt lys siden 2020. Kapitaldisiplin, økende kostnadsinflasjon og bekymringer rundt gjennomføring har komplisert beslutningstakingen. Fremover vil vedvarende spenninger mellom leverandørselskaper og operatører fortsatt stikke kjepper i hjulene. Operatørene er nervøse for kostnadssikkerheten, leverandørene er ute etter å utvide marginene sine. Av omtrent 60 store prosjekter som er klare, tror vi at kun rundt 30 vil gå videre i 2023. Men operatører bør være forsiktige med å utsette for lenge. Forsyningskjeden tilfører ikke kapasitet raskt nok til å unngå ytterligere kostnadsvekst. Nå kan det være så bra som det blir.

Teksten er basert på estimatene til ti av Wood Mackenzies analytikere, sto først på trykk i nyhetsbrevet Energy Pulse og er oversatt, redigert og forkortet av Kapital.