Dette spørsmålet mente imidlertid skattekontoret at det ikke kunne vurdere som ledd i en bindende forhåndsuttalelse. Dette skyldes at reglene bestemmer at skatteyterne ikke kan få bindende forhåndsuttalelse om typisk skjønnsmessige spørsmål. Skattekontoret mente at spørsmålet om eiendommen var fullt utbygd og evt. hvor mye som skulle anses som ikke å være salg av egen bolig, var et slikt skjønnsspørsmål, ikke minst fordi det ville kreve lokalkunnskap. Dette vil være annerledes hvor eiendommen er solgt og spørsmålet om tomtebeskatning kommer opp som et ordinært spørsmål under skattefastsettelsen. Da må skattemyndighetene behandle skjønnsspørsmål også.
Klage
Bindende forhåndsuttalelser kan skatteyteren påklage til Skatteklagenemnda (men ikke bringe inn for domstolene, som ikke vil behandle hypotetiske tvister). Det gjorde skatteyteren, og det skulle vise seg å være lurt av ham.
Skatteklagenemndas sekretariat, som først behandlet saken, var riktignok enig med skattekontoret og innstilte derfor på at klagen ikke skulle gis medhold. Sekretariatet mente at rettspraksis tydet på at vilkåret om at prisen i vesentlig grad måtte være påvirket av utbyggingsmuligheten, var oppfylt når merverdien pga. utbygningsmuligheter overstiger 25 prosent. Og her var den omtrent 33 prosent (fra 15 til 20 millioner). Dessverre dokumenterer sekretariatet ikke påstanden om at rettspraksis bygger på en slik 25 prosent-regel.
Nemnda uenig
Da saken kom for selve Skatteklagenemnda, viste det seg imidlertid at nemnda enstemmig var uenig med sekretariatet og skattekontoret. Nemnda tok utgangspunkt i de to sentrale høyesterettsdommene på området, fra 1977 og 1993. Disse dommene gir anvisning på en mer nyansert skjønn enn det sekretariatet hadde lagt til grunn. Man må ta hensyn til strøkets karakter og utvikling, bebyggelsens karakter, tilstand og utviklingsmuligheter. I den andre dommen er det særlig fremhevet at den aktuelle bebyggelsen var rimelig tilpasset tomten i størrelse og kunne vært brukt som fritidsbolig (som det der dreide seg om) i mange år fremover.
I tråd med dette trakk Skatteklagenemnda frem at bebyggelsen i den aktuelle saken var oppgradert og godt vedlikeholdt og at eiendommen lå i et område preget av eneboliger med større tomter. Fortetting kunne skje iht. reguleringsplan, men fortetting var ikke kommet så langt at det preget strøket, og skulle dessuten skje med enebolig/småhus. På grunnlag av dette kom nemnda til at merprisen her ikke var stor nok til å oppfylle vilkåret om at prisen i vesentlig grad var påvirket av utbyggingsmulighetene. Derfor var det ikke tomtesalg.
Siden det dreide seg om en bindende forhåndsuttalelse, var det hypotetiske og ikke virkelige salgsverdier som ble vurdert. Dette kan ha bidratt til en viss forsiktighet i vurderingen, selv om nemnda selv ikke sier noe om dette.